Psoriasisartritt: årsaker, symptomer, diagnose og behandling

Opptil 30 prosent av personer med psoriasis kan utvikle psoriasisartritt. Selv om det ikke finnes noen kur for denne tilstanden, kan det å forstå lidelsen og vite hva du kan forvente bidra til å redusere ubehag, stress og tretthet.

Oversikt

Hva er psoriasisartritt?

Psoriasisartritt er en form for inflammatorisk leddgikt preget av leddsmerter, hevelser og morgenstivhet. Det er assosiert med å ha psoriasis eller en familiehistorie med psoriasis. Både psoriasis og psoriasisartritt er kroniske autoimmune sykdommer – altså tilstander der visse celler i kroppen angriper andre celler og vev i kroppen.

Psoriasisartritt kan variere fra mild til alvorlig, den kan oppstå på følgende måter:

Oligoartikulær, påvirker fire eller færre ledd i kroppen.
Polyartikulær, påvirker fire eller flere ledd.
Spondylitt, mindre vanlig og påvirker ryggraden, hoftene og skuldrene.

Hvem er i faresonen for psoriasisartritt?

Psoriasis rammer 2-3 prosent av befolkningen eller omtrent 7 millioner mennesker i USA, og opptil 30 % av disse menneskene kan utvikle psoriasisartritt. Psoriasisartritt forekommer oftest hos voksne mellom 35 og 55 år; den kan imidlertid utvikle seg i alle aldre. Psoriasisartritt rammer menn og kvinner likt.

Det er mulig å utvikle psoriasisartritt med bare en familiehistorie med psoriasis, og selv om det er mindre vanlig, kan psoriasisartritt oppstå før psoriasis vises. Barn av foreldre med psoriasis har tre ganger større sannsynlighet for å ha psoriasis og har større risiko for å utvikle psoriasisartritt. Den mest typiske alderen for ungdomsdebut er 9-11 år.

Symptomer og årsaker

Hva er symptomene på psoriasisartritt?

Symptomene på psoriasisartritt kan være gradvise og subtile hos noen pasienter; i andre kan de være plutselige og dramatiske. Det kan være mildt, påvirker bare ett ledd eller kan være alvorlig, påvirker flere ledd. Ikke alle pasienter opplever alle symptomer.

De vanligste symptomene på psoriasisartritt er:

Leddsymptomer

Smerter eller verking, ømhet og/eller hevelse i ett eller flere ledd – oftest hender, føtter, håndledd, ankler, knær.
Leddstivhet mest merkbar om morgenen eller ved langvarig inaktivitet som å sitte lenge.
Redusert bevegelsesområde i berørte ledd.
Smerter eller stivhet i korsryggen.
Ømhet, smerte eller hevelse der sener og leddbånd fester seg til beinet (entesitt), for eksempel akillessenen i hælen.
Hevelse av en hel finger eller tå med et pølselignende utseende (daktylitt).

Hudsymptomer

Sølv eller grå skjellete flekker i hodebunnen, albuene, knærne og/eller nedre ryggrad.
Små, runde flekker kalt papler som er hevet og noen ganger skjellende på armer, ben og overkropp.
Pitting (små fordypninger) av neglene.
Løsning eller løfting av negler eller tånegler.

Andre symptomer

Betennelse i øyet (iritt eller uveitt).
Utmattelse.
Anemi.

Hva forårsaker psoriasisartritt?

Årsaken til psoriasisartritt er ukjent. Forskere mistenker at det utvikler seg fra en kombinasjon av genetiske (arvelighet) og miljøfaktorer. De tror også at problemer med immunsystemet, infeksjoner, overvekt og fysiske traumer spiller en rolle i å bestemme hvem som vil utvikle sykdommen. Psoriasis i seg selv er verken smittsom eller smittsom.

Nyere forskning har vist at personer med psoriasisartritt har et økt nivå av tumornekrosefaktor (TNF) i leddene og berørte hudområder. Disse økte nivåene kan overvelde immunsystemet, noe som gjør det ute av stand til å kontrollere betennelsen forbundet med psoriasisartritt.

Diagnose og tester

Hvordan diagnostiseres psoriasisartritt?

Det er ingen enkelt test for å diagnostisere psoriasisartritt. Helsepersonell (MD, DO, NP, PA) stiller diagnosen basert på pasientens sykehistorie, fysiske undersøkelser, blodprøver og røntgenbilder av de berørte leddene. Magnetisk resonansavbildning (MRI) er vanligvis ikke nødvendig bortsett fra under uvanlige omstendigheter.

Laboratorietester som kan være nyttige ved diagnose eller brukes til å overvåke sykdomsaktivitet inkluderer:

Revmatoid faktor og anti-CCP – typer blodprøver for å diagnostisere revmatoid artritt.
HLA-B27 – blodprøve for å hjelpe diagnostisere, kan også være indisert med en familiehistorie med psoriasis eller psoriasisartritt.
Sedimentasjonshastighet (ESR) og C-reaktivt protein (CRP) – kan indikere betennelse.

Røntgenstråler er vanligvis ikke nyttige for å stille en diagnose i de tidlige stadiene av sykdommen. I de senere stadiene kan røntgenbilder vise endringer som er mer vanlig bare ved psoriasisartritt. Et slikt funn kalles «blyant-i-koppen», som beskriver funnet der enden av beinet blir smalt ned til en skarp spiss. Dette funnet indikerer mer alvorlige inflammatoriske forandringer i ledd, som kan kreve mer aggressiv behandling.

Diagnosen psoriasisartritt er lettere for helsepersonell å bekrefte om psoriasis eksisterer sammen med symptomer på leddgikt. Hos så mange som 15 % av pasientene vises imidlertid symptomer på psoriasisartritt før symptomene på psoriasis. Siden sykdomssymptomene kan variere fra pasient til pasient, er det enda viktigere å møte helsepersonell når symptomene forverres eller nye symptomer dukker opp.

Ledelse og behandling

Hva er behandlingsalternativene for psoriasisartritt?

Målet med behandlingen av psoriasisartritt er å kontrollere sykdommen og lindre symptomene. Behandling kan omfatte en hvilken som helst kombinasjon av følgende:

Medisineringsalternativer, inkludert ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs); kortikosteroider (intermitterende bruk); sykdomsmodifiserende antireumatiske legemidler (DMARDs); og biologiske stoffer.
Trening.
Varme- og kuldeterapi.
Fellesvern og energisparing.
Splinting.
Kirurgi.

Valg av medisiner avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad, antall involverte ledd og tilhørende hudsymptomer. I de tidlige stadiene av sykdommen kan mild betennelse reagere på ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs). Kortisoninjeksjoner kan brukes til å behandle pågående betennelse i et enkelt ledd. Orale steroider, hvis de brukes til å behandle en psoriasisartritt-utbrudd, kan midlertidig forverre psoriasis. Langvarig bruk av orale steroider bør unngås når det er mulig på grunn av de negative effektene på kroppen over tid.

DMARDs brukes når NSAIDs ikke virker og for pasienter med vedvarende og/eller erosiv sykdom. DMARDs som er effektive i behandling av psoriasisartritt inkluderer: metotreksat, sulfasalazin og ciklosporin.

Biologiske midler er en viktig faktor når sykdomskontroll ikke oppnås med NSAID eller DMARD. Biologiske midler har blitt brukt for behandling av psoriasisartritt siden 2005 og er svært effektive for å bremse og forhindre progresjon av leddskade. Din helsepersonell vil fullføre ytterligere laboratorietester og gjennomgå sikkerhetshensyn før du starter en medisinkur. Å få god kontroll over psoriasisartritt og psoriasis er viktig for å unngå økt systemisk risiko, spesielt hjertesykdom.

Det er også mange ikke-farmakologiske terapier som kan brukes i tillegg til medisiner for å hjelpe med leddsymptomene. Noen av disse terapiene inkluderer:

Trening

Moderat, regelmessig trening kan bidra til å lindre leddstivhet og smerter forårsaket av psoriasisartritt. Bevegelses- og styrkeøvelser som instruert og under ledelse av en fysioterapeut eller ergoterapeut kan være nyttig i kombinasjon med aerobic med lav effekt. Før du starter et nytt treningsprogram, diskuter treningsalternativer med helsepersonell. Uansett hvilket treningsprogram du velger, velg et du liker, slik at du fortsetter å gjøre det. Vær oppmerksom på at for strenge eller uriktige treningsprogrammer kan gjøre psoriasisartritt verre.

Varme- og kuldeterapi

Intermitterende varme- og kuldeterapi innebærer å velge eller bytte bruk av fuktig varme- og kuldeterapi på berørte ledd. Fuktig varme – levert av et varmt håndkle, varmpakke eller varmt badekar eller dusj – hjelper til med å slappe av verkende muskler og lindre leddsmerter, hevelser og sårhet. Kuldeterapi – levert av en pose med is eller til og med en pose frosne grønnsaker pakket inn i et håndkle – kan redusere hevelse og lindre smerte ved å bedøve de berørte leddene.

Fellesvern og energisparing

Daglige aktiviteter bør utføres på måter som reduserer overflødig stress og tretthet i leddene. Riktig kroppsmekanikk (måten du plasserer kroppen din under en fysisk oppgave) kan ikke bare beskytte leddene, men også spare energi. Personer med psoriasisartritt oppfordres til ofte å endre kroppsstilling på jobb, hjemme og under fritidsaktiviteter. Å opprettholde en god holdning – å sitte/stå rett og ikke bøye ryggen – er nyttig for å bevare funksjonen.

Splinting

Din helsepersonell kan anbefale å skinne leddene dine for å lette betennelse eller problemer med leddjustering eller stabilitet. Men for å opprettholde bevegelse i disse leddene, bør skinnene fjernes fra tid til annen og skånsomme bevegelsesøvelser bør utføres.

Kirurgi

De fleste med psoriasisartritt vil aldri trenge operasjon. Imidlertid kan alvorlig skadede ledd kreve ledderstatningskirurgi. Målet med operasjonen er å gjenopprette funksjonen, lindre smerte, forbedre bevegelsen eller forbedre det fysiske utseendet til det berørte området.

Hvilken behandling er riktig for meg?

Typen behandling vil avhenge av hvor alvorlige symptomene dine er på diagnosetidspunktet, med målet å kontrollere sykdommen til remisjonspunktet og unngå komplikasjoner. Medisiner må kanskje endres over tid for å fortsette å opprettholde kontroll og unngå sykdomsprogresjon og systemiske effekter. Noen tidlige indikatorer på mer alvorlig sykdom inkluderer utbrudd i ung alder, multiple leddinvolvering og spinal involvering. God kontroll over huden er viktig i behandlingen av psoriasisartritt. I mange tilfeller kan du bli sett av to forskjellige typer helsepersonell, en innen revmatologi og en innen dermatologi.

Tidlig diagnose og behandling kan lindre smerte og betennelse og bidra til å forhindre progressiv leddinvolvering og skade. Uten behandling kan psoriasisartritt potensielt være invalidiserende, forårsake kronisk smerte, påvirke livskvaliteten og øke risikoen for hjertesykdom. Det er viktig å oppdatere helsepersonell når du har en endring i symptomene eller hvis medisinregimet ditt ikke lenger er effektivt.

Bor med

Å leve med psoriasisartritt

Det finnes ingen kur for psoriasisartritt. Men ved å forstå sykdommen og vite hva du kan forvente, kan du lære forskjellige måter å fullføre daglige oppgaver eller planlegge aktiviteter på tider på dagen når du er minst plaget av effekten. Når du forstår og lærer å forutsi hvordan kroppen din reagerer på sykdommen, kan du bruke trening og terapi for å redusere ubehag, stress og tretthet.

Det er en betydelig liste over komorbiditeter relatert til PsA. Disse inkluderer disse 11 betingelsene:

Hjerte- og karsykdommer (CVD), diabetes, fedme og metabolsk syndrom — Denne listen representerer de vanligste tilstandene knyttet til PsA. «Diabetes, fedme og metabolsk syndrom er alle knyttet til kardiovaskulær risiko, fordi PsA kan ha en tung betennelsesbelastning på kroppen,» sier Dr. Husni.
Inflammatoriske tarmsykdommer (IBD) – Disse sykdommene, som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, har en forhøyet forekomst hos pasienter med PsA. Forskere studerer fortsatt koblingen.
Autoimmun oftalmisk sykdom – Øyesykdom er ofte assosiert med PsA. Opptil 25 prosent av pasientene kan få uveitt, en betennelsestilstand, ifølge Dr. Husni. Din revmatolog vil samarbeide tett med en øyelege hvis øyesykdom er tilstede.
Osteoporose, fettleversykdom, kronisk nyresykdom, angst og depresjon — Denne listen representerer de minst vanlige tilstandene knyttet til PsA. Et nytt medikament for å behandle PsA kalt apremilast (Otezla®) det kan også forårsake en økning i depresjon, advarer Dr. Husni. Så det er kanskje ikke det optimale valget for pasienter som allerede har angst eller depresjon.