Med Norge
  • Home
  • Sykdommer
    • All
    • Andre sykdommer
    • Fordøyelsessykdommer
    • Hudsykdommer
    • Kreft
    • Smittsomme og parasittiske sykdommer
    Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

    Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

    Skjoldbruskkjertel: symptomer, årsaker, diagnose, behandling

    Skjoldbruskkjertel: symptomer, årsaker, diagnose, behandling

    Diagnostisering og behandling av Lyme -sykdom i senere stadium

    Diagnostisering og behandling av Lyme -sykdom i senere stadium

    Kronisk hyperventilasjon: Årsaker, symptomer og behandling

    Kronisk hyperventilasjon: Årsaker, symptomer og behandling

  • Informasjon om medisiner
    Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

    Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

    8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

    8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

    Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

    Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

    Forklaring om virkningsmekanismen til aprocitentan medisinering

    Forklaring om virkningsmekanismen til aprocitentan medisinering

  • Helsevesen
    Uforklarlig muskelsmerter i armer og ben: Årsak og behandling

    Uforklarlig muskelsmerter i armer og ben: Årsak og behandling

    Unngå grapefrukt når du tar atorvastatinmedisin

    Unngå grapefrukt når du tar atorvastatinmedisin

    Funksjoner, effekter av prostaglandiner i svangerskapet

    Funksjoner, effekter av prostaglandiner i svangerskapet

    Oksidativt stress: Årsaker, effekter og forebygging

    Oksidativt stress: Årsaker, effekter og forebygging

No Result
View All Result
  • Home
  • Sykdommer
    • All
    • Andre sykdommer
    • Fordøyelsessykdommer
    • Hudsykdommer
    • Kreft
    • Smittsomme og parasittiske sykdommer
    Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

    Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

    Skjoldbruskkjertel: symptomer, årsaker, diagnose, behandling

    Skjoldbruskkjertel: symptomer, årsaker, diagnose, behandling

    Diagnostisering og behandling av Lyme -sykdom i senere stadium

    Diagnostisering og behandling av Lyme -sykdom i senere stadium

    Kronisk hyperventilasjon: Årsaker, symptomer og behandling

    Kronisk hyperventilasjon: Årsaker, symptomer og behandling

  • Informasjon om medisiner
    Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

    Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

    8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

    8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

    Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

    Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

    Forklaring om virkningsmekanismen til aprocitentan medisinering

    Forklaring om virkningsmekanismen til aprocitentan medisinering

  • Helsevesen
    Uforklarlig muskelsmerter i armer og ben: Årsak og behandling

    Uforklarlig muskelsmerter i armer og ben: Årsak og behandling

    Unngå grapefrukt når du tar atorvastatinmedisin

    Unngå grapefrukt når du tar atorvastatinmedisin

    Funksjoner, effekter av prostaglandiner i svangerskapet

    Funksjoner, effekter av prostaglandiner i svangerskapet

    Oksidativt stress: Årsaker, effekter og forebygging

    Oksidativt stress: Årsaker, effekter og forebygging

No Result
View All Result
Med Norge
No Result
View All Result
Home Sykdommer Andre sykdommer

Veiledning om behandling av koronarsykdom

Dr. Erlend Koppang by Dr. Erlend Koppang
07/06/2021
0

Koronararteriesykdom er forårsaket av plakkoppbygging i arteriene i blodårene som tilfører blod til hjertet og andre deler av kroppen. Plakk består av avleiringer av kolesterol og andre stoffer i arterien. Plakkoppbygging fører til at innsiden av arteriene smalner over tid, noe som delvis eller helt kan blokkere blodstrømmen.

Denne artikkelen vil beskrive alle metodene for behandling av koronarsykdom.

Veiledning om behandling av koronarsykdom

Behandling av koronarsykdom

Behandling av kranspulsår involverer vanligvis livsstilsendringer og om nødvendig medisiner og visse operasjoner.

Endre livsstil for å behandle koronarsykdom

Å forplikte seg til følgende sunne livsstilsendringer kan gjøre blodårene dine mye sunnere:

  • Slutte å røyke tobakk.
  • Spis sunn mat.
  • Trene regelmessig.
  • Mister overflødig vekt.
  • Redusere stress.

Legemidler som brukes til å behandle koronarsykdom

Forskjellige medikamenter kan brukes til å behandle koronarsykdom, inkludert:

  • Kolesterolmodifiserende medisiner. Disse medisinene reduserer (eller endrer) det primære materialet som avleires på kranspulsårene. Som et resultat reduseres kolesterolnivået – spesielt lipoproteinkolesterol med lav tetthet (det «dårlige» kolesterolet). Legen din kan velge mellom en rekke medisiner, inkludert statiner, niacin, fibrater og gallsyresekvestranter.
  • Aspirin. Legen din kan anbefale å ta en daglig aspirin eller annen blodfortynner. Disse stoffene kan redusere blodproppens tendens til å koagulere, og forhindre hindring av kranspulsårene.

    Hvis du har hatt et hjerteinfarkt, kan aspirin bidra til å forhindre fremtidige angrep. Men aspirin kan være farlig hvis du har en blødningsforstyrrelse eller hvis du allerede tar en annen blodfortynner, så spør legen din før du tar aspirin.

  • Betablokkere. Disse stoffene reduserer hjertefrekvensen og senker blodtrykket, noe som reduserer hjertets behov for oksygen. Hvis du har hatt et hjerteinfarkt, reduserer betablokkere risikoen for fremtidige angrep.
  • Kalsiumkanalblokkere. Disse stoffene kan brukes med betablokkere hvis betablokkere alene ikke er effektive, eller i stedet for betablokkere hvis du ikke er i stand til å ta dem. Disse stoffene kan bidra til å forbedre symptomer på brystsmerter.
  • Ranolazin. Denne medisinen kan hjelpe mennesker med brystsmerter (angina). Ranolazin kan foreskrives med en betablokker eller i stedet for en betablokker hvis du ikke kan ta det.
  • Nitroglyserin. Nitroglyserintabletter, spray og flekker kan kontrollere brystsmerter ved midlertidig å utvide kranspulsårene og redusere hjertets behov for blod.
  • Angiotensin-converting enzym (ACE) -hemmere og angiotensin II-reseptorblokkere (ARB). Disse lignende legemidlene senker blodtrykket og kan bidra til å forhindre progresjon av koronarsykdom.

Operasjoner for å gjenopprette og forbedre blodstrømmen

Noen ganger er det behov for mer aggressiv behandling. Her er noen alternativer:

Angioplastikk og stentplassering (perkutan koronar revaskularisering)

Legen din setter inn et langt, tynt rør (kateter) i den trange delen av arterien din. En ledning med en tømt luftballong føres gjennom kateteret til det innsnevrede området. Ballongen blåses deretter opp og komprimerer avleirene mot arterieveggene.

En stent blir ofte igjen i arterien for å holde arterien åpen. De fleste stenter frigjør sakte medisiner for å holde arteriene åpne.

Koronararterie-bypassoperasjon

En kirurg lager et transplantat for å omgå blokkerte kranspulsårer ved hjelp av et fartøy fra en annen del av kroppen din. Denne metoden lar blodet strømme rundt den blokkerte eller innsnevrede kranspulsåren. Fordi denne metoden krever åpen hjertekirurgi, er den ofte reservert for personer som har flere innsnevrede kranspulsårer.

Koronar bypassoperasjon
Koronar bypass kirurgi. Koronar bypass-kirurgi er en prosedyre som gjenoppretter blodstrømmen til hjertemuskelen ved å avlede strømmen av blod rundt en del av en blokkert arterie i hjertet ditt.
Koronararteriestent
Koronararteriestent. Når du plasserer en koronararteriestent, vil legen din finne en blokkering i hjertets arterier (A) ved hjelp av hjertekateteriseringsteknikker. En ballong på tuppen av kateteret blåses opp for å utvide den blokkerte arterien, og en metallnettstent plasseres (B). Etter at stenten er plassert, holdes arterien åpen av stenten, som lar blod strømme gjennom den tidligere blokkerte arterien (C).

Ta vare på deg hjemme

Livsstilsendringer kan hjelpe deg med å forhindre eller redusere utviklingen av kranspulsåren.

  • Slutt å røyke tobakk. Røyketobakk er en viktig risikofaktor for koronarsykdom. Nikotin innsnevrer blodkar og tvinger hjertet til å jobbe hardere, og karbonmonoksid reduserer oksygen i blodet og skader slimhinnen i blodårene. Hvis du røyker, er å slutte en av de beste måtene å redusere risikoen for hjerteinfarkt.
  • Kontroller blodtrykket. Be legen din om en blodtrykksmåling minst hvert annet år. Legen kan anbefale hyppigere målinger hvis blodtrykket ditt er høyere enn normalt, eller hvis du tidligere har hatt hjertesykdom. Optimalt blodtrykk er mindre enn 120 systolisk og 80 diastolisk, målt i millimeter kvikksølv (mm Hg).
  • Sjekk kolesterolet ditt. Voksne bør ta en kolesteroltest ved baseline i en alder av 20 og minst hvert femte år etter det. Spør legen din om kolesterolnivået ditt. De fleste bør sikte på en LDL kolesterolnivå under 130 milligram per desiliter (mg / dL), eller 3,4 millimol per liter (mmol / L).

    Hvis du har andre risikofaktorer for hjertesykdom, er målet LDL kolesterol kan være under 100 mg / dL (2,6 mmol / L). Spør legen din om hvilket nivå LDL er best for deg. Hvis testresultatene dine ikke oppfyller dine målrettede nivåer, kan det hende du trenger hyppigere kolesteroltester.

  • Hold diabetes under kontroll. Hvis du har diabetes, kan stram blodsukkerhåndtering bidra til å redusere risikoen for hjertesykdom.
  • Spis hjertesunn mat. Spis rikelig med frukt, grønnsaker, fullkorn, belgfrukter og nøtter. Unngå mettet fett og transfett og reduser salt og sukker. Å spise en eller to porsjoner fisk i uken kan også bidra til å holde hjertet ditt sunt.
  • Unngå eller begrense å drikke alkohol. Hvis du velger å drikke alkohol, drikk med måte.
  • Trene regelmessig. Trening hjelper til med å håndtere vekt og kontrollere diabetes, høyt kolesterol og høyt blodtrykk – alle risikofaktorer for koronarsykdom. Få minst 150 minutter med moderat aerob aktivitet eller 75 minutter med kraftig aerob aktivitet i uken, eller en kombinasjon av moderat og kraftig aktivitet.
  • Oppretthold en sunn vekt. Overvekt øker risikoen for koronarsykdom. Å miste selv bare en liten vekt kan bidra til å redusere risikofaktorer for kranspulsåren.
  • Delta i hjerterehabilitering. Hvis du har blitt operert, kan legen din foreslå at du deltar i hjerterehabilitering – et program for utdanning, rådgivning og trening som er utviklet for å forbedre helsen din.
  • Håndter stress. Reduser stress så mye som mulig. Øv på sunne teknikker for å håndtere stress, for eksempel muskelavslapping og dyp pusting.
  • Få influensa. Få din influensavaksine hvert år for å redusere risikoen for å få influensa.

Regelmessige medisinske kontroller er også viktige. Noen av de viktigste risikofaktorene for koronarsykdom – høyt kolesterol, høyt blodtrykk og diabetes – har ingen symptomer i de tidlige stadiene. Tidlig oppdagelse og behandling kan hjelpe deg med å opprettholde bedre hjertehelse.

Alternative terapier

Omega-3 fettsyrer er en type umettet fettsyre som antas å redusere betennelse i hele kroppen, en medvirkende årsak til kranspulsåren. Imidlertid har noen studier ikke funnet noen fordel. Mer forskning er nødvendig.

  • Fisk og fiskeolje. Fisk og fiskeolje er de mest effektive kildene til omega-3 fettsyrer. Fet fisk – som laks, sild og lett hermetisert tunfisk – inneholder mest omega-3 fettsyrer og er derfor mest fordelaktig. Fiskeoljetilskudd kan gi fordeler, men bevisene er sterkest for å spise fisk.
  • Lin og linfrøolje. Lin og linfrøolje inneholder også gunstige omega-3-fettsyrer, selv om studier ikke har funnet at disse kildene er like effektive som fisk. Skjellene på rå linfrø inneholder også løselig fiber, som kan hjelpe til med forstoppelse. Mer forskning er nødvendig for å avgjøre om linfrø kan bidra til å senke kolesterolet i blodet.
  • Andre diettkilder til omega-3 fettsyrer. Andre diettkilder til omega-3 fettsyrer inkluderer rapsolje, soyabønner og soyabønneolje. Disse matvarene inneholder mindre mengder omega-3 fettsyrer enn fisk og fiskeolje, og bevis for deres fordel for hjertehelsen er ikke like sterke.

Andre kosttilskudd kan bidra til å redusere blodtrykket eller kolesterolnivået, to medvirkende faktorer til kranspulsåren. Disse kosttilskuddene inkluderer:

  • Alfa-linolensyre
  • Bygg
  • Kakao
  • Koenzym Q10
  • Fiber, inkludert blond psyllium og havrekli (finnes i havregryn og hel havre)
  • Hvitløk
  • Plantestanoler og steroler (finnes i kosttilskudd og noen margariner, som Promise, Smart Balance og Benecol)

Snakk alltid med legen din før du legger til en ny reseptfri medisinering eller et supplement til behandlingsplanen. Noen medisiner og kosttilskudd kan forstyrre andre medisiner og forårsake bivirkninger eller gjøre dem mindre effektive.

Hvordan forhindre koronarsykdom

De samme livsstilsvanene som brukes til å behandle koronarsykdom kan også bidra til å forhindre denne sykdommen. En sunn livsstil kan bidra til å holde arteriene sterke og rene for plakk. For å forbedre hjertehelsen din, følg disse tipsene:

  • Slutte å røyke tobakk.
  • Kontroller medisinske tilstander som høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes.
  • Hold deg fysisk aktiv.
  • Spis et kosthold med lite fett og lite salt som er rikt på frukt, grønnsaker og fullkorn.
  • Oppretthold en sunn vekt.
  • Redusere og håndtere stress.

.

Tags: behandling av koronararteriesykdomforebygging av koronararteriesykdomkoronar sykdom
Dr. Erlend Koppang

Dr. Erlend Koppang

Vite mer

Hvordan diagnostiseres koronarsykdom?
Andre sykdommer

Hvordan diagnostiseres koronarsykdom?

07/06/2021
Symptomer og årsaker til angina
Andre sykdommer

Symptomer og årsaker til angina

07/06/2021
Symptomer og årsaker til koronarsykdom
Andre sykdommer

Symptomer og årsaker til koronarsykdom

07/06/2021

Discussion about this post

Recommended

Hva er melamin og er det trygt å bruke i servise?

Hva er melamin og er det trygt å bruke i servise?

3 år ago
Hvordan få en gutt: Er det mulig å påvirke kjønnet til babyen din?

Hvordan få en gutt: Er det mulig å påvirke kjønnet til babyen din?

3 år ago

Don't Miss

Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

21/06/2025
Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

16/06/2025
8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

10/06/2025
Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

04/06/2025
Med Norge

Innholdet på dette nettstedet er kun ment for informasjons- og utdanningsformål. Rådfør deg med lege for medisinsk råd, behandling eller diagnose.

No Result
View All Result
  • Home
  • Sykdommer
  • Informasjon om medisiner
  • Helsevesen