Konkret tenkning: byggestein, snublestein eller begge deler?

Konkret vs abstrakt tenkning

Konkret tenkning beskrives noen ganger i form av det motsatte: abstrakt tenkning. Dette er evnen til å vurdere konsepter, gjøre generaliseringer og tenke filosofisk.

Konkret tenkning er et nødvendig første skritt for å forstå abstrakte ideer. Først observerer og vurderer vi hva våre erfaringer forteller oss, og så kan vi generalisere.

Konkret tenkning i ulike stadier av livet

Tidlig barndom

Alle mennesker opplever konkret tenkning. I følge den kjente psykologen Jean Piaget går babyer og små barn gjennom forutsigbare stadier av kognitiv utvikling der de gradvis går fra konkret til abstrakt tenkning.

Fra de tidligste øyeblikkene observerer babyer hele tiden omgivelsene sine, og lærer først og fremst gjennom sine fem sanser.

Etter hvert som de vokser, lærer de at de kan samhandle med gjenstander og mennesker, og få forutsigbare resultater: Rist skranglen og det oppstår en lyd. Kast skjeen på gulvet, og noen tar den opp.

På dette tidlige utviklingsstadiet – fra fødsel til omtrent 2 år – tenker babyer og småbarn på hva de kan observere.

Babyer mangler objektpermanens – ideen om at et objekt fortsetter å eksistere selv om vi ikke kan se eller høre det. Hvis ballen faller bak sofaen, til et spedbarn eller et lite barn, er det det borte.

Når barn blir voksne, begynner de å tenke symbolsk. Et håndsignal representerer ideen om «mer» eller «melk.» De lærer å uttrykke sine ønsker med ord, som er hørbare symboler på tanker.

Gradvis, fra de er 2 til 7 år, begynner de å utvikle evnen til å resonnere og forutsi.

Grunnskoleår

Fra rundt 7 år til omtrent 11 år er barn fortsatt avhengige av konkret tenkning, men deres evne til å forstå hvorfor andre handler som de gjør utvides. Barnepsykologer tror dette stadiet er begynnelsen på abstrakt tenkning.

Fra 12 år og inn i ungdomsårene utvikler barn gradvis evnen til å analysere, ekstrapolere, generalisere og empati.

Ungdom og voksen alder

Når vi modnes, får vi erfaring. Vi er i økende grad i stand til å generalisere om tingene vi har sett og hørt. Vi bruker våre konkrete personlige erfaringer og observasjoner til å danne hypoteser, forutsi, vurdere alternativer og planlegge.

Det er på dette stadiet de fleste blir dyktige til å utlede hva andre mennesker vil tenke og føle i en gitt situasjon.

Forhold som kan hindre eller forsinke abstrakt tenkning

Noen forhold kan forårsake forsinkelser i utviklingen av abstrakt tenkning. Personer med disse tilstandene kan stole sterkt på konkret tenkning, noe som begrenser deres evne til å tenke abstrakt og kanskje påvirker måten de sosialiserer seg på. Noen av disse forholdene inkluderer:

• autismespekterforstyrrelse
• schizofreni
• demens

• hjerneskade, enten det er traumatisk eller medisinsk

• intellektuell funksjonshemming

Noen studier har funnet ut at visse former for abstrakt tenkning – de som er relatert til å forstå metaforer og andre typer figurativt språk – kan være vanskeligere hos elever med Klinefelters syndrom, visse intellektuelle funksjonshemminger og autismespekterforstyrrelser.

Disse studiene fant eller antydet ikke at intelligensen var lavere, bare at disse spesielle abstrakte resonneringsferdighetene var en utfordring.

Risiko for for mye konkret tenkning

Personer hvis tenkning er veldig konkret, kan oppleve at enkelte situasjoner eller oppgaver blir vanskeligere som et resultat. Disse kan omfatte:

• Empati. Evnen til å forstå hva andre mennesker føler og trenger krever at du kan se og tolke ansiktsuttrykk, kroppsspråk, ord, toner og atferd i en sosial kontekst. Noen mennesker som tenker konkret leser kanskje ikke disse sosiale signalene nøyaktig.
• Kreativitet. Konkrete tenkere kan ha problemer med å løse problemer eller skape ting, da abstrakt tenkning og fantasi kan være nødvendig.
• Fleksibilitet. Konkrete tenkere holder seg noen ganger til bokstavelige tolkninger og rigid atferd, og denne ufleksibiliteten kan føre til en viss konflikt med andre mennesker.

Hvordan kommunisere med en konkret tenker

Hvis noen i livet ditt har en tilstand som gjør dem utsatt for konkret tenkning, kan du kommunisere mer effektivt med disse tipsene:

• Unngå idiomer, metaforer og analogier. En person som tenker konkret, for eksempel, forstår kanskje ikke uttrykk som «ballen er på banen din» eller «ikke legg alle eggene i samme kurv.»
• Vær så spesifikk som mulig. Det er bedre å si: «Dette må være ferdig innen kl. 17.00 på onsdag» enn å si: «Jeg trenger dette så snart som mulig.»
• Bruk fotografier eller illustrasjoner. Disse bokstavelige objektene kan hjelpe deg å forklare.
• Begrens vitser og sarkasme. Disse formene for kommunikasjon kan være vanskelig å forklare fordi de ofte er avhengige av abstrakte ideer og ordspill.
• Forutse forskjeller i evnen til å sammenligne, kategorisere og kontrastere. En konkret tenker kan gruppere ting på konkrete måter: Når du ser på bilder av en trillebår, en rive og en hakke, kan en konkret tenker peke på en felles egenskap i stedet for å beskrive den generelle funksjonen, «De har alle trehåndtak,» heller enn, «Du kan bruke dem alle i hagen.»

Fordelene med konkret tenkning

Forskere har funnet ut at det å trene folk til å tenke konkret faktisk kan hjelpe i enkelte situasjoner.

For eksempel, en studie viste at førstehjelpere og andre hvis jobber involverer gjentatt eksponering for traumer har færre påtrengende minner når de er opplært til å bruke konkret tenkning under traumatiske hendelser.

Under et traume kan din evne til å mestre bli forbedret hvis du har blitt opplært til å tenke gjennom hva som faktisk skjer, undersøke de konkrete årsakene og gjenta trinnene du må ta for å løse problemet eller komme deg ut av fare.

Etter et traume har det vist seg at det å tenke konkret på de samme tingene hjelper folk med å bygge motstandskraft og redusere antallet påtrengende minner.

I en studie fra 2011 ble personer med depresjon bedt om å tenke på en nylig opprivende hendelse. Forskere instruerte studiedeltakerne om å bryte ned hendelsen i konkrete detaljer og vurdere hvordan disse detaljene påvirket resultatet.

Deltakere som brukte denne konkrete tankestrategien hadde reduserte depresjonssymptomer etterpå. Forskere konkluderte med at trening i konkret tenkning bidro til å motvirke den depressive tendensen til å drøvtygge, bekymre seg og komme til usunne, unøyaktige konklusjoner.

Øvelser for å forbedre din konkrete tenkning

Hvis du tror at mer konkret tenkning kan hjelpe deg med å gruble og bekymre deg mindre, snakk med en terapeut om øvelser du kan gjøre for å styrke dine konkrete tenkeevner.

Terapeuten din kan samarbeide med deg for å utvikle en trinn-for-trinn-prosess for å se på advarselsskiltene, sensoriske detaljer, beslutninger og spesifikke handlinger som fant sted under en negativ hendelse.

Ved å analysere de konkrete detaljene kan du oppdage muligheter for å endre utfallet av fremtidige hendelser. Når du står overfor lignende omstendigheter, kan du aktivere den konkrete tenkeprosessen for å bedre håndtere hendelsen.

Bunnlinjen

Konkret tenkning er en slags resonnement som er avhengig av det vi observerer i den fysiske verden rundt oss. Noen ganger kalles det bokstavelig tenkning.

Små barn tenker konkret, men etter hvert som de modnes, utvikler de vanligvis evnen til å tenke mer abstrakt.

Å tenke konkret er et av kjennetegnene ved autismespekterforstyrrelser, demens, schizofreni, hjerneskader og noen intellektuelle funksjonshemminger.

Mennesker hvis tenkning utelukkende er konkret kan ha noen vanskeligheter i sosiale situasjoner, men konkrete resonnementer har noen fordeler. Det kan faktisk hjelpe noen mennesker med å takle depresjon og traumer.