Alt om stille BPD (borderline personlighetsforstyrrelse)

Alt om stille BPD (borderline personlighetsforstyrrelse)

Borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) er en type psykisk helsetilstand som er kjent for svingninger i humør og atferd. Personer med BPD kan også slite med forhold så vel som sitt eget selvbilde.

Du er kanskje kjent med BPD, men det finnes også andre undertyper av denne tilstanden. En slik undertype er kjent som «stille» BPD, som betyr at du retter kampene dine mer innover slik at andre ikke legger merke til det.

Stille BPD er vanskelig å diagnostisere og behandle, men jo tidligere du søker hjelp, jo bedre blir resultatet. Her er det du trenger å vite.

Hva er stille BPD?

Til dags dato er det fire anerkjente typer BPD:

  • motløs (“stille”) grenselinje
  • selvdestruktiv borderline
  • impulsiv borderline
  • petulant borderline

Som med andre psykiske lidelser, kan «stille» BPD være misvisende.

Å ha rolig BPD betyr at du retter alle humørsvingninger og atferd innover, i stedet for å rette dem mot andre. Med andre ord, du «agerer inn» i stedet for «agerer ut.»

Å handle innover kan komplisere en allerede usynlig psykisk lidelse. Med rolig BPD kan du rette betydelige følelser mot deg selv uten å la andre se dem. Slike intense følelser kan omfatte:

  • sinne
  • angst
  • emosjonelle tilknytninger/tvangstanker
  • frykt for å bli forlatt eller avvist
  • humørsvingninger
  • selvbebreidelse og skyldfølelse
  • alvorlig selvtillit
  • raseri

Stille BPD kalles også noen ganger «høytfungerende» BPD.

Dette er et annet potensielt misvisende begrep som indikerer at en person med denne typen BPD kanskje ikke «viser» symptomene sine og fortsatt er i stand til å takle hverdagssituasjoner, som jobb og skole.

Hva er symptomene på rolig BPD?

Siden rolig BPD har en tendens til å manifestere seg innover, kan denne formen for borderline personlighet være vanskelig å identifisere i begynnelsen. Noen av de mest bemerkelsesverdige symptomene på rolig BPD inkluderer:

  • humørsvingninger som kan vare i så lite som noen få timer, eller opptil noen få dager, men ingen andre kan se dem
  • undertrykke følelser av sinne eller benekte at du føler deg sint
  • trekke deg tilbake når du er opprørt
  • unngå å snakke med andre som har gjort deg opprørt og kutte dem i stedet
  • klandre deg selv når det er en konflikt
  • vedvarende følelser av skyld og skam
  • å ha en «tynn hud» og ta ting personlig
  • ekstremt dårlig selvtillit
  • føler at du er en byrde for andre
  • følelse av nummenhet eller tomhet
  • føle seg løsrevet fra verden og noen ganger føle at du er i en drøm (derealisering)
  • folk-tiltalende, selv til en pris for deg selv
  • dyptliggende frykt for avvisning
  • sosial angst og selvisolasjon
  • frykt for å være alene, men samtidig skyve folk vekk
  • manglende evne til å bygge forbindelser med andre (depersonalisering)
  • selvskading eller selvmordstanker

Husk at noen mennesker med rolig BPD kan oppleve bare noen få av disse symptomene, mens andre kan oppleve mer.

Hva er de mulige bivirkningene eller komplikasjonene av rolig BPD?

Mange mennesker med rolig BPD sliter i stillhet av frykt for å belaste noen. Uten hjelp kan symptomene imidlertid forverres over tid.

Økt risiko for andre psykiske lidelser

Denne typen borderline lidelse kan øke risikoen for andre psykiske lidelser, inkludert:

  • bipolar lidelse
  • depresjon
  • spiseforstyrrelser
  • generalisert angst
  • sosial angst
  • stoffmisbruk

Vanskelig å etablere og opprettholde relasjoner

Det kan være vanskelig å etablere og opprettholde relasjoner når du har rolig BPD, og ​​noen av de relaterte symptomene kan forårsake enda flere vanskeligheter på dette området.

Du kan finne det vanskelig å få følelsesmessig kontakt med andre på grunn av konstant push og pull der du er redd for å bli såret, men også redd for å være alene.

Vanskelig å opprettholde arbeids- eller skoleplanen

Du kan også finne det stadig mer utfordrende å opprettholde rollen din på jobb eller på skolen.

Ubehandlet rolig BPD kan øke risikoen for å opptre impulsivt og engasjere seg i ukontrollerte utgifter, gambling, drikking og annen farlig atferd.

Selvskading og selvmordstanker kan oppstå

Selvskading og selvmordstanker eller -handlinger kan også ta tak. Ta alltid snakk eller følelser av selvmord på alvor.

Hvis du tror noen er i umiddelbar risiko for selvskading eller skade en annen person:

  • Ring 911 eller ditt lokale nødnummer.
  • Bli hos personen til hjelpen kommer.
  • Fjern alle våpen, kniver, medisiner eller andre ting som kan forårsake skade.
  • Lytt, men ikke døm, krangle, tru eller kjefte.

Hvis du eller noen du kjenner vurderer selvmord, få hjelp fra en krise- eller selvmordsforebyggende telefonlinje. Prøv National Suicide Prevention Lifeline på 800-273-8255.

Hva er årsakene til rolig BPD?

Psykiske sykdommer er ofte arvelige, og BPD er intet unntak.

En studie fant at utviklingen av personlighetsforstyrrelser i barndommen hadde betydelige genetiske koblinger. Voksne med BPD kan også ha en familiehistorie av tilstanden.

Genetikk er ikke de eneste årsakene til utviklingen av BPD i barndommen.

Forskere har også bemerket at følelsesmessig og fysisk mishandling, samt omsorgssvikt i barndommen kan øke en persons risiko. Eksponering for – eller en personlig historie med – ustabile relasjoner kan også bidra.

Endringer i nevrotransmitteren serotonin kan være assosiert med BPD. Det er imidlertid ikke klart om hjerneforandringer fører til BPD eller om de oppstår i ettertid.

Hvem er i faresonen for rolig BPD?

Visse risikofaktorer har også vist seg å påvirke utviklingen av rolig BPD. Disse kan inkludere en historie med:

  • spiseforstyrrelser
  • stoffmisbruk
  • bipolar lidelse
  • angst
  • depresjon
  • forlatelse eller forsømmelse

Hvordan diagnostiseres BPD?

På grunn av misoppfatninger og denne tilstandens indre natur, blir stille BPD også noen ganger feildiagnostisert som en annen tilstand, for eksempel depresjon eller sosial fobi.

Selv om slike tilstander kan oppstå sammen, er stille BPD en egen diagnose som bare en mental helsepersonell kan stille.

Autorisert psykisk helsepersonell, som psykiatere og psykologer, kan diagnostisere rolig BPD basert på et intervju med deg.

De kan også få deg til å fylle ut en spørreundersøkelse basert på symptomene dine for å få litt innsikt.

Det er ingen medisinsk test for rolig BPD i seg selv, men å gjennomgå en medisinsk undersøkelse kan bidra til å utelukke andre forhold som kan bidra til symptomene dine.

Det er også viktig å la helsepersonell vite om du har noen personlig eller familiehistorie med BPD eller andre vanlige samtidige tilstander som angst, depresjon, bipolar eller spiseforstyrrelser.

En online BPD-undersøkelse hjemme kan også hjelpe deg med å få en diagnose.

Husk at slike nettvisninger bør ikke erstatte en offisiell diskusjon med en psykisk helsepersonell. Å selvdiagnostisere en psykisk lidelse kan være problematisk.

Hvordan behandles rolig BPD?

Det kan være vanskelig å erkjenne et behov for å snakke med noen om kampene dine, men du vil sannsynligvis finne en følelse av frihet og bekreftelse når du gjør det.

Psykodynamisk terapi, dialektisk atferdsterapi (DBT) eller psykiatriske medisiner er blant de første behandlingslinjene for rolig BPD.

DBT lærer oppmerksomhetsstrategier, emosjonell regulering, nødstoleranse og mellommenneskelig effektivitet.

Med praksis kan dette bidra til å redusere selvdestruktive tanker og handlinger. En psykoterapeut administrerer DBT.

Hvis en psykiater anbefaler det, kan visse medisiner for psykisk helse bidra til å lindre noen av symptomene dine.

Du bør imidlertid ikke stole på medisiner alene, da de ikke nødvendigvis adresserer de underliggende årsakene til din BPD. Slike medisiner virker ofte besti forbindelse med psykoterapi.

Viktige takeaways

Stille BPD kan ta tid å identifisere, men jo før du forstår symptomene dine, jo raskere kan du iverksette tiltak.

Det er viktig å gjenkjenne følelsene dine gjøre saken, og at det er helt akseptabelt å dele dem med andre.

Mens du i det stille kan slite med vedvarende skyldfølelse og dårlig selvverd, er sannheten at du fortjener et lykkelig og tilfredsstillende liv.

Se en psykisk helsepersonell for å komme i gang.

Vite mer

Discussion about this post

Recommended

Don't Miss