
Hvis du nylig har oppdaget at du sniker deg ut av rommet slik at babyen din ikke gråter når de innser at du ikke er der, velkommen til å bli foreldre med en baby med separasjonsangst!
Det er stressende og frustrerende når du ikke kan forlate babyen din hos noen andre lenge nok til å gå på do. Selv om det kan føles spesielt å være så ønsket, trekker det også i hjertestrengene dine for å dra. For arbeidende foreldre – eller alle foreldre som bare trenger en pause – kan separasjonsangst føles som mye press.
Hva kan du gjøre for å hjelpe babyen din hvis de viser tegn på separasjonsangst? Er det normalt? Hvor lenge vil dette vare og hva hvis babyen din ikke sover godt om natten på grunn av det? Ikke bekymre deg. Vi har svarene du trenger for å komme deg gjennom dette stadiet uten å miste forstanden.
Hva du skal gjøre hvis babyen din har separasjonsangst
Jobb, begivenheter kun for voksne, eller til og med bare å gå på date med partneren din betyr atskillelse fra den lille, uansett hvor mye anfall de måtte ha på forhånd. Hva kan du gjøre for å hjelpe babyen din til å ha det lettere? Du kan prøve:
- Tilbyr rolig støtte. Forsikre barnet ditt om at det ikke er noe å være redd for, at du kommer tilbake, og at de kan ha det gøy med leker og andre mennesker i mellomtiden. En klem, et stort smil og en rolig stemme vil gå langt i å vise den lille at det ikke er noe å frykte!
- Holde seg til rutiner når det er mulig. Å forutse hva du kan forvente vil hjelpe barnet ditt til å føle seg mer selvsikker. Å lære andre omsorgspersoner dine vanlige rutiner kan også tilby babyen din komforten av forutsigbarhet.
- Øver. Å trene korte perioder med separasjon med mennesker og situasjoner barnet ditt allerede er kjent med kan hjelpe. Som det sies, øvelse gjør mester! Ingenting føles tristere enn å gå bort fra barnet mens det gråter. Men ved å gi trygghet først, etterlate dem i en morsom situasjon, og returnere med et stort smil om munnen, glad for å se dem, vil du raskt lære den lille at det ikke er noen grunn til bekymring.
Hva er separasjonsangst?
Separasjonsangst er en normal del av utviklingen som de fleste babyer vil oppleve på et tidspunkt (eller flere punkter!) i løpet av de første årene av livet. I følge Mayo Clinic kan du forvente at barnet ditt vokser fra dette stadiet innen 3 år.
Selv om det kan virke vanskelig å tro, er gråten som den lille har når du forlater rommet, faktisk gode tegn!
Barnet ditt vil utvikle en forståelse av objektpermanens i det første året av livet. Når dette skjer, vil de forstå at bare fordi du ikke er synlig der, har du ikke forsvunnet! De vil vite hvor du er og hvorfor du ikke er sammen med dem.
Når et barn blir eldre, begynner de å utvikle en sterkere tilknytning til de voksne i livet. Dette betyr at de utvikler et sunt bånd. Men som et resultat, vil de ønske å være i nærheten av deg og vise preferanse for menneskene de har sterkest tilknytning til (vanligvis mamma og pappa).
Det er viktig å merke seg at separasjonsangst ikke er det samme som fremmedangst, selv om de kan overlappe hverandre til tider. Stranger angst er et normalt utviklingsstadium der et lite barn kan uttrykke bekymring over å være rundt ukjente mennesker og omsorgspersoner.
På den annen side oppstår separasjonsangst når babyen din er opprørt over å bli skilt fra en foretrukket person – selv om de er i omsorgen for en kjent omsorgsperson.
Når utvikler babyer separasjonsangst?
Separasjonsangst er mest vanlig hos spedbarn mellom 8 og 12 måneder, selv om den kan starte tidligere og definitivt dukke opp igjen senere.
I følge American Academy of Pediatrics (AAP) opplever de fleste babyer en robust separasjonsangst rundt 9 måneders alder. Mange barn vil oppleve flere faser av det før de fyller 2 år.
Tegn og symptomer
Tegn på separasjonsangst kan omfatte:
- klamre seg til foreldrene
- ekstrem gråt eller raserianfall når de er adskilt fra foreldre eller primær omsorgsperson
- nekter å gjøre ting som krever separasjon
-
nekter å sove alene eller våkner ofte om natten og gråter
Hvor lenge varer det?
Separasjonsangst oppstår vanligvis i de første årene av et barns liv, men vil vanligvis ikke vare mer enn et par uker om gangen. De fleste barn vokser av seg separasjonsangst når de er rundt 3 år gamle.
Separasjonsangst om natten
Hvis barnet ditt opplever separasjonsangst om natten, kan du legge merke til at det sliter med å sove, våkner oftere, eller til og med ser ut til å våkne fra mareritt. Dette kan bety mindre søvn og mye tristhet for dere begge.
Selv om du kan bli fristet til å la babyen din begynne å sove med deg, er det andre triks du kan prøve først for å hjelpe den lille til å sove alene:
- Hvis du ennå ikke har etablert en sengetidsrutine, ville det være et godt tidspunkt å starte nå. Ikke bare kan det bidra til å indusere søvnighet, men det hjelper den lille til å vite hva du kan forvente og føle deg trygg på at du vil være der når de våkner.
- Hvis du allerede har en sengetidsrutine, er det best å fortsette å følge den fordi den gir stabilitet og komfort.
- Prøv å unngå å snike deg unna! Dette kan gjøre babyen din mer bekymret når de våkner og finner at du ikke er der.
- Unngå å skape dårlige vaner du må bryte i fremtiden. Dette kan bety at du ikke tar barnet ditt ut av sengen og ryster det i søvn igjen, eller lar det sove i sengen din med deg. I stedet kan du prøve å synge eller snakke lavt mens du gnir ryggen.
- Husk å holde deg rolig og avslappet! Babyen din vil ta opp humøret ditt.
Mens separasjonsangst er en helt normal del av barnets utvikling, kan det også være stressende.
Husk at – i det store og hele – bør dette stadiet gå ganske raskt. Et stort smil, noen trøstende ord og mye trygghet om at du alltid vil komme tilbake kan gå langt.
Discussion about this post