Med Norge
  • Home
  • Sykdommer
    • All
    • Andre sykdommer
    • Fordøyelsessykdommer
    • Hudsykdommer
    • Kreft
    • Smittsomme og parasittiske sykdommer
    Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

    Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

    Skjoldbruskkjertel: symptomer, årsaker, diagnose, behandling

    Skjoldbruskkjertel: symptomer, årsaker, diagnose, behandling

    Diagnostisering og behandling av Lyme -sykdom i senere stadium

    Diagnostisering og behandling av Lyme -sykdom i senere stadium

    Kronisk hyperventilasjon: Årsaker, symptomer og behandling

    Kronisk hyperventilasjon: Årsaker, symptomer og behandling

  • Informasjon om medisiner
    Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

    Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

    8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

    8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

    Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

    Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

    Forklaring om virkningsmekanismen til aprocitentan medisinering

    Forklaring om virkningsmekanismen til aprocitentan medisinering

  • Helsevesen
    Uforklarlig muskelsmerter i armer og ben: Årsak og behandling

    Uforklarlig muskelsmerter i armer og ben: Årsak og behandling

    Unngå grapefrukt når du tar atorvastatinmedisin

    Unngå grapefrukt når du tar atorvastatinmedisin

    Funksjoner, effekter av prostaglandiner i svangerskapet

    Funksjoner, effekter av prostaglandiner i svangerskapet

    Oksidativt stress: Årsaker, effekter og forebygging

    Oksidativt stress: Årsaker, effekter og forebygging

No Result
View All Result
  • Home
  • Sykdommer
    • All
    • Andre sykdommer
    • Fordøyelsessykdommer
    • Hudsykdommer
    • Kreft
    • Smittsomme og parasittiske sykdommer
    Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

    Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

    Skjoldbruskkjertel: symptomer, årsaker, diagnose, behandling

    Skjoldbruskkjertel: symptomer, årsaker, diagnose, behandling

    Diagnostisering og behandling av Lyme -sykdom i senere stadium

    Diagnostisering og behandling av Lyme -sykdom i senere stadium

    Kronisk hyperventilasjon: Årsaker, symptomer og behandling

    Kronisk hyperventilasjon: Årsaker, symptomer og behandling

  • Informasjon om medisiner
    Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

    Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

    8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

    8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

    Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

    Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

    Forklaring om virkningsmekanismen til aprocitentan medisinering

    Forklaring om virkningsmekanismen til aprocitentan medisinering

  • Helsevesen
    Uforklarlig muskelsmerter i armer og ben: Årsak og behandling

    Uforklarlig muskelsmerter i armer og ben: Årsak og behandling

    Unngå grapefrukt når du tar atorvastatinmedisin

    Unngå grapefrukt når du tar atorvastatinmedisin

    Funksjoner, effekter av prostaglandiner i svangerskapet

    Funksjoner, effekter av prostaglandiner i svangerskapet

    Oksidativt stress: Årsaker, effekter og forebygging

    Oksidativt stress: Årsaker, effekter og forebygging

No Result
View All Result
Med Norge
No Result
View All Result
Home Sykdommer Andre sykdommer

Kneartroskopi: prosedyre, vanlige tilstander og restitusjon

Dr. Torfinn Hambro by Dr. Torfinn Hambro
27/03/2022
0
Kneartroskopi er en minimalt invasiv kirurgisk prosedyre. Helsepersonell bruker kneartroskopi for å diagnostisere og behandle en rekke kneskader. Helsepersonell tar et lite snitt og setter deretter inn et langt, tynt verktøy med et kamera på enden. Kameraet viser bilder av innsiden av kneet ditt, noe som hjelper helsepersonell med å stille en diagnose av skaden din.

Oversikt

Hva er kneartroskopi?

Helsepersonell bruker kneartroskopi for å diagnostisere og behandle et bredt spekter av kneskader. Under artroskopisk knekirurgi setter helsepersonell inn et lite kamera gjennom et snitt. Kameraet viser innsiden av kneet. Bildene vises på en skjerm på operasjonssalen. De hjelper helsepersonell med å diagnostisere problemer på innsiden av kneet.

Kneartroskopi er en svært vanlig minimalt invasiv kirurgisk prosedyre. Minimalt invasive prosedyrer krever mindre snitt (kutt) enn tradisjonell kirurgi. Snittene er omtrent på størrelse med et nøkkelhull.

For å behandle skader eller strukturelle problemer, setter helsepersonell inn bittesmå verktøy gjennom et annet snitt. De bruker verktøyene til å reparere eller fjerne skadet vev.

Hvem trenger kneartroskopi?

Din helsepersonell kan anbefale kneartroskopi hvis du har knesmerter som ikke blir bedre med ikke-kirurgiske behandlinger. Ikke-kirurgiske behandlinger inkluderer hvile, is, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler og fysioterapi (PT). Selv om leddgikt forårsaker knesmerter, er artroskopisk knekirurgi ikke alltid en effektiv behandling for slitasjegikt.

Helsepersonell bruker artroskopi for å få et bedre blikk på brusk, bein og bløtvev på innsiden av kneet. De bruker prosedyren for å diagnostisere flere typer kneskader. De fleste av disse skadene påvirker leddbånd og brusk i kneleddet.

Kneskader blant idrettsutøvere (inkludert ungdom) er svært vanlig. De kan skje i kontaktsporter og de som krever hopping, for eksempel volleyball.

Hvorfor bruker leverandørene kneartroskopi?

Din helsepersonell bruker kneartroskopi for å:

  • Diagnostiser skader: Under kneartroskopi tar helsepersonell en nærmere titt på smertefulle eller hovne områder. Kameraet viser bilder av skadet bløtvev og bein. Bildene hjelper helsepersonell med å diagnostisere skader (eller bekrefte en diagnose) og planlegge behandling.
  • Reparer skadet bløtvev og bein: Hvis du trenger kirurgi for å reparere sener, leddbånd eller brusk, bruker helsepersonell spesialdesignede verktøy. Kameraet viser sanntidsbilder som veileder helsepersonell under prosedyren. Helsepersonell bruker bittesmå verktøy for å reparere og rekonstruere bløtvev ved å sy dem sammen. De kan også sy (sy) bein sammen.
  • Fjern skadet eller betent vev: Noen bittesmå verktøy hjelper helsepersonell med å barbere av skadet bein og brusk eller betent vev (som synovium). De bruker verktøy for å fjerne disse vevene fra kneet ditt.

Hvilke tilstander behandler kneartroskopi?

Du kan trenge kneartroskopi hvis du har:

  • Bløtvevsskader: Bløtvev inkluderer leddbånd (de forbinder bein til bein) og sener (de kobler muskler til bein). Noen av de vanligste kneskadene er bursitt, avrevet menisk, patellar senebetennelse, fremre korsbåndsrivning (ACL-rivning) og rifter i det mediale kollaterale ligamentet (MCL-rivning).
  • Brudd: Bein kan knekke eller flise av på innsiden av kneet. Noen ganger kan biter av brusk (gummiaktig vev som hjelper bein å bevege seg jevnt mot hverandre) bryte av når beinbruddet ditt.
  • Betennelse: Synovium inne i et ledd kan bli betent (hoven og irritert). Synovium er bløtvev på innsiden av et ledd. Helsepersonell kaller denne tilstanden synovitt.

Prosedyredetaljer

Hva skjer før kneartroskopi?

Før du har kneartroskopi, fortell helsepersonell hvilke medisiner du tar. Du må kanskje slutte å ta visse medisiner (som blodfortynnende) før operasjonen. Helsepersonell vil også fortelle deg når du skal slutte å spise og drikke natten før prosedyren.

Du kan ha kneartroskopi på en kirurgisk klinikk eller på et sykehus. Rett før prosedyren vil helsepersonell gi deg anestesi. Enten du er våken eller sover, vil du ikke føle smerte under kneoperasjoner. Helsepersonell kan anbefale:

  • Lokalbedøvelse, for å bedøve området.
  • Regionalbedøvelse, for å bedøve deg fra midjen og ned.
  • Generell anestesi, for å få deg til å sove under prosedyren.

Hva skjer under kneartroskopi?

Under prosedyren vil helsepersonell:

  1. Renser benet og fester kneet i en stabiliserende enhet. Enheten sørger for at kneet forblir i riktig posisjon gjennom hele prosedyren.
  2. Gjør et lite snitt (kutt) i kneet og setter inn et langt metallverktøy kalt et artroskop i snittet. Artroskopet har et kamera på enden. Bilder fra kameraet vises på en skjerm i operasjonssalen.
  3. Ser på bildene på skjermen og bruker dem til å diagnostisere skader og veilede prosedyren. Hvis du trenger kirurgi, gjør helsepersonell andre snitt i kneet og setter bittesmå verktøy gjennom dem.
  4. Reparerer revet vev, barberer av skadet bein eller brusk og fjerner betent eller skadet vev. Din helsepersonell bruker spesialdesignede verktøy for disse oppgavene.
  5. Lukker snittene med sting eller små bandasjer, og pakker inn kneet med en større bandasje eller bandasje.

Hva skjer etter kneartroskopi?

De fleste kneartroskopier er polikliniske prosedyrer, noe som betyr at du går hjem samme dag. De tar vanligvis omtrent en time. Noen ganger krever kneartroskopi et sykehusopphold (innlagt prosedyre).

Når du er klar til å reise hjem, trenger du noen til å kjøre deg. Etter operasjonen vil du føle litt smerte. Mens du kommer deg de første dagene etter prosedyren, bør du:

  • Hold deg unna føttene: Unngå å legge vekt på kneet i noen dager. Du kan trenge krykker eller en rullator for å hjelpe deg med å komme deg rundt.
  • Hev kneet: For å redusere hevelse og lindre smerte, hvile med benet hevet. Prøv å holde kneet over hjertet.
  • Ta smertestillende medisiner: Helsepersonell kan anbefale reseptfrie ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) eller reseptbelagte smertestillende medisiner. Sørg for å følge legens instruksjoner når du tar smertestillende medisiner. Du kan også trenge medisiner for å redusere hevelse eller forhindre blodpropp.
  • Hold snittene dekket. Sørg for at bandasjen forblir på kneet, og hold området rent. Spør helsepersonell når du kan ta av bandasjen, ta en dusj eller bade etter prosedyren.

Etter at du har hatt tid til å helbrede fra prosedyren, kan helsepersonell anbefale fysioterapi (PT). Et tilpasset PT-program kan hjelpe deg å få styrke og bevegelighet. Fysioterapeuten din vil vise deg spesielle øvelser for å øke fleksibiliteten, styrke musklene som støtter kneet og unngå en ny skade.

Risikoer / fordeler

Hva er fordelene med kneartroskopi?

Minimalt invasive prosedyrer som kneartroskopi krever vanligvis mindre restitusjonstid enn tradisjonell (åpen) kirurgi. Siden du bare trenger noen få små sting, er det mer sannsynlig at du kommer deg på beina raskere enn med tradisjonell kirurgi. Du kan også ha mindre smerter og lavere risiko for infeksjon.

Hva er risikoen eller komplikasjonene ved kneartroskopi?

Komplikasjoner fra kneartroskopi er sjeldne. Som med enhver operasjon inkluderer risikoen for kneartroskopi blødning og infeksjon.

Etter prosedyren har noen mennesker:

  • Blodpropp.

  • Stivhet i kneet.
  • Hevelse som skyldes blodsamling i kneet (denne komplikasjonen er uvanlig).

Gjenoppretting og Outlook

Når kan jeg gå tilbake til mine vanlige aktiviteter etter kneartroskopi?

Alle reagerer forskjellig på operasjoner. Spør helsepersonell når du kan komme tilbake til dine daglige aktiviteter, inkludert kjøring og gåing uten hjelp. Helsepersonell kan anbefale å vente flere uker før du gjør mer fysiske eller anstrengende aktiviteter.

Noen ganger må folk gjøre endringer i livsstil og aktivitetsnivå. Noen idretter (spesielt de som krever løping eller hopping) kan skade kneet. Snakk med helsepersonell om å velge sporter og aktiviteter med mindre effekt som er lettere for kneet.

Når skal du ringe legen

Når bør jeg oppsøke helsepersonell om kneartroskopi?

Ring helsepersonell hvis du har:

  • Blør.
  • Tegn på infeksjon, inkludert feber, alvorlig hevelse eller drenering (puss) fra snittene.
  • Smerter som er alvorlige eller som ikke går over med smertestillende medisiner.

Kneartroskopi er sikre og effektive. De hjelper helsepersonell med å diagnostisere og behandle et bredt spekter av skader uten behov for store snitt. Minimalt invasive teknikker krever vanligvis mindre restitusjonstid enn tradisjonell (åpen) kirurgi. Hvis helsepersonell anbefaler et PT-program etter prosedyren, følg instruksjonene nøye. Å holde seg til et PT-program kan hjelpe deg å komme deg på beina igjen etter operasjonen.

Tags: medisinsk guideoppdatere sykdomsinformasjon
Dr. Torfinn Hambro

Dr. Torfinn Hambro

Vite mer

Er Histrionisk personlighetsforstyrrelse (HPD) og narsissistisk personlighetsforstyrrelse (NPD) det samme?
Andre sykdommer

Er Histrionisk personlighetsforstyrrelse (HPD) og narsissistisk personlighetsforstyrrelse (NPD) det samme?

15/03/2024
Typer vrangforestillinger ved schizofreni
Andre sykdommer

Typer vrangforestillinger ved schizofreni

04/03/2024
Forstå hypotoniske cerebral parese symptomer og behandlingsalternativer
Andre sykdommer

Forstå hypotoniske cerebral parese symptomer og behandlingsalternativer

04/03/2024
Hva er de første symptomene på multippelt myelom?
Andre sykdommer

Hva er de første symptomene på multippelt myelom?

01/03/2024
Doseringsdetaljer for Brovana
Andre sykdommer

Doseringsdetaljer for Brovana

23/02/2024
Epinefrin og kostnader: Hva du trenger å vite
Andre sykdommer

Epinefrin og kostnader: Hva du trenger å vite

20/02/2024
Gemtesa-interaksjoner: alkohol, medisiner og andre
Andre sykdommer

Gemtesa-interaksjoner: alkohol, medisiner og andre

19/02/2024
Er det en lukt knyttet til Parkinsons?
Andre sykdommer

Er det en lukt knyttet til Parkinsons?

08/02/2024
Perkutan koronar intervensjon (PCI) for koronararteriesykdom
Andre sykdommer

Perkutan koronar intervensjon (PCI) for koronararteriesykdom

05/02/2024

Discussion about this post

Recommended

Hva du trenger å vite om transkraniell magnetisk stimulering (TMS) terapi

Hva du trenger å vite om transkraniell magnetisk stimulering (TMS) terapi

3 år ago
5 beste måter å vinne kampen med vekttap på – Cleveland Clinic icon-arrow–blue HealthEssentials-Logo e-post e-post venstre pil høyre pil

5 beste måter å vinne kampen med vekttap på – Cleveland Clinic icon-arrow–blue HealthEssentials-Logo e-post e-post venstre pil høyre pil

3 år ago

Don't Miss

Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

21/06/2025
Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

16/06/2025
8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

10/06/2025
Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

04/06/2025
Med Norge

Innholdet på dette nettstedet er kun ment for informasjons- og utdanningsformål. Rådfør deg med lege for medisinsk råd, behandling eller diagnose.

No Result
View All Result
  • Home
  • Sykdommer
  • Informasjon om medisiner
  • Helsevesen