Akutt koronarsyndrom: symptomer, årsak og behandling

Oversikt

Akutt koronarsyndrom er et begrep som brukes for å beskrive en rekke tilstander forbundet med plutselig, redusert blodstrøm til hjertet.

En slik tilstand er hjerteinfarkt (hjerteinfarkt) – når celledød resulterer i skadet eller ødelagt hjertevev. Selv når akutt koronarsyndrom ikke forårsaker celledød, endrer den reduserte blodstrømmen hvordan hjertet fungerer og er et tegn på høy risiko for hjerteinfarkt.

Akutt koronarsyndrom forårsaker ofte alvorlige brystsmerter eller ubehag. Akutt koronarsyndrom er en medisinsk nødsituasjon som krever rask diagnose og omsorg. Målene for behandlingen inkluderer å forbedre blodstrømmen, behandle komplikasjoner og forebygge fremtidige problemer.

Symptomer på akutt koronarsyndrom

Tegn og symptomer på akutt koronarsyndrom begynner vanligvis brått. Symptomer på akutt koronarsyndrom inkluderer:

• Brystsmerter (angina) eller ubehag i brystet, ofte beskrevet som verking, trykk, tetthet eller en brennende følelse
• Smerter som sprer seg fra brystet til skuldre, armer, øvre del av magen, rygg, nakke eller kjeve
• Kvalme eller oppkast
• Fordøyelsesbesvær
• Kortpustethet (dyspnea)
• Plutselig, kraftig svette (diaphoresis)
• Svimmelhet, svimmelhet eller besvimelse
• Uvanlig eller uforklarlig tretthet
• Føler seg rastløs eller engstelig

Brystsmerter eller ubehag i brystet er det vanligste symptomet. Imidlertid kan tegn og symptomer variere betydelig avhengig av alder, kjønn og andre medisinske tilstander. Du er mer sannsynlig å ha tegn og symptomer uten brystsmerter eller ubehag hvis du er kvinne, eldre voksen eller har diabetes.

Når trenger du å oppsøke lege?

Akutt koronarsyndrom er en medisinsk nødsituasjon. Brystsmerter eller ubehag i brystet kan være et tegn på alvorlige, livstruende sykdommer. Få nødhjelp for en rask diagnose og passende omsorg. Ikke kjør selv til sykehuset.

Årsaker til akutt koronarsyndrom

Akutt koronarsyndrom skyldes vanligvis oppbygging av fettavleiringer (plakk) i og på veggene i kranspulsårene, blodårene som leverer oksygen og næringsstoffer til hjertemusklene.

Når en plakkbelegg sprekker eller deler seg, dannes det en blodpropp. Denne blodproppen blokkerer strømmen av blod til hjertemusklene.

Når tilførselen av oksygen til cellene er for lav, kan celler i hjertemusklene dø. Celledød – noe som resulterer i skade på muskelvev – er et hjerteinfarkt (hjerteinfarkt).

Selv når det ikke er celledød, resulterer reduksjonen i oksygen fortsatt i hjertemuskler som ikke fungerer slik de skal. Denne endringen kan være midlertidig eller permanent. Når akutt koronarsyndrom ikke resulterer i celledød, kalles det ustabil angina.

Risikofaktorer

Risikofaktorene for akutt koronarsyndrom er de samme som risikofaktorene for andre typer hjertesykdom. Risikofaktorer for akutt koronarsyndrom inkluderer:

• Aldring
• Høyt blodtrykk
• Høyt kolesterol i blodet
• Sigarett røyking
• Mangel på fysisk aktivitet
• Usunt kosthold
• Fedme eller overvekt
• Diabetes
• Familiehistorie med brystsmerter, hjertesykdom eller hjerneslag
• Historie med høyt blodtrykk, svangerskapsforgiftning eller diabetes under graviditet
• Covid-19-infeksjon

Diagnose av akutt koronarsyndrom

Hvis du har tegn eller symptomer assosiert med akutt koronarsyndrom, vil en legevakt sannsynligvis bestille flere tester. Noen tester kan gjøres mens legen din stiller deg spørsmål om symptomene dine eller sykehistorien. Tester inkluderer:

• Elektrokardiogram (EKG). Elektroder festet til huden din måler den elektriske aktiviteten i hjertet ditt. Unormale eller uregelmessige impulser kan bety at hjertet ditt ikke fungerer som det skal på grunn av mangel på oksygen til hjertet. Visse mønstre i elektriske signaler kan vise den generelle plasseringen av en blokkering. Testen kan gjentas flere ganger.
• Blodprøver. Visse enzymer kan påvises i blodet hvis celledød har resultert i skade på hjertevev. Et positivt resultat indikerer et hjerteinfarkt.

Informasjonen fra disse to testene – så vel som dine tegn og symptomer – brukes til å stille en primær diagnose av akutt koronarsyndrom. Legen din bruker informasjonen til å avgjøre om tilstanden din kan klassifiseres som et hjerteinfarkt eller ustabil angina.

Andre tester kan gjøres for å lære mer om tilstanden din, utelukke andre årsaker til symptomer eller for å hjelpe legen din med å tilpasse diagnosen og behandlingen din.

• Koronar angiogram. Denne prosedyren bruker røntgenbilder for å se hjertets blodårer. Et langt, lite rør (kateter) tres gjennom en arterie, vanligvis i armen eller lysken, til arteriene i hjertet ditt. Et fargestoff strømmer gjennom røret inn i arteriene dine. En serie røntgenbilder viser hvordan fargestoffet beveger seg gjennom arteriene dine, og avslører eventuelle blokkeringer eller innsnevring. Kateteret kan også brukes til behandlinger.
• Ekkokardiogram. Et ekkokardiogram bruker lydbølger, rettet mot hjertet ditt fra en tryllestavlignende enhet, for å produsere et levende bilde av hjertet ditt. Et ekkokardiogram kan bidra til å avgjøre om hjertet pumper riktig.
• Myokardperfusjonsavbildning. Denne testen viser hvor godt blod strømmer gjennom hjertemuskelen din. En liten, trygg mengde radioaktivt stoff sprøytes inn i blodet ditt. Et spesialisert kamera tar bilder av stoffets vei gjennom hjertet ditt. Disse bildene viser legen din om det strømmer nok blod gjennom hjertemusklene og hvor blodstrømmen er redusert.
• Datastyrt tomografi (CT) angiogram. Et CT-angiogram bruker en spesialisert røntgenteknologi som kan produsere flere bilder – tverrsnitts 2D-skiver – av hjertet ditt. Disse bildene kan oppdage innsnevrede eller blokkerte koronararterier.
• Stress tes9xt. Stress test avslører hvor godt hjertet ditt fungerer når du trener. I noen tilfeller kan du få en medisin for å øke hjertefrekvensen i stedet for å trene. Denne testen gjøres kun når det ikke er tegn på akutt koronarsyndrom eller en annen livstruende hjertesykdom når du er i ro. I stress test kan et EKG, ekkokardiogram eller myokardperfusjonsbilder brukes for å se hvor godt hjertet ditt fungerer.

Behandling av akutt koronarsyndrom

De umiddelbare målene for behandling for akutt koronarsyndrom er:

• Lindre smerte og nød
• Forbedre blodstrømmen
• Gjenopprett hjertefunksjonen så raskt som mulig

Langsiktige behandlingsmål er å forbedre den generelle hjertefunksjonen, håndtere risikofaktorer og redusere risikoen for hjerteinfarkt. En kombinasjon av medikamenter og kirurgiske prosedyrer kan brukes for å nå disse målene.

Medisiner

Avhengig av diagnosen din, kan medisiner for akutt eller pågående behandling (eller begge deler) omfatte:

• Trombolytika (propp bustere) hjelper til med å løse opp en blodpropp som blokkerer en arterie.
• Nitroglycerin forbedrer blodstrømmen ved å utvide blodårene midlertidig.
• Antiblodplatemedisiner bidrar til å forhindre at blodpropper dannes og inkluderer aspirin, klopidogrel (Plavix), prasugrel (Effient) og andre legemidler.
• Betablokkere hjelper til med å slappe av hjertemuskelen og senke pulsen. Disse stoffene reduserer behovet for hjertet ditt og senker blodtrykket. Eksempler inkluderer metoprolol (Lopressor, Toprol-XL) og nadolol (Corgard).
• Angiotensin-konverterende enzym (ACE)-hemmere utvider blodårene og forbedrer blodstrømmen, slik at hjertet kan fungere bedre. Disse stoffene inkluderer lisinopril (Prinivil, Zestril), benazepril (Lotensin) og andre legemidler.
• Angiotensinreseptorblokkere hjelper til med å kontrollere blodtrykket og inkluderer irbesartan (Avapro), losartan (Cozaar) og flere andre legemidler.
• Statiner reduserer mengden kolesterol som beveger seg i blodet og kan stabilisere plakkavleiringer, noe som gjør dem mindre sannsynlige for å briste. Statiner inkluderer atorvastatin (Lipitor), simvastatin (Zocor, Flolipid) og flere andre legemidler.

Kirurgi og andre prosedyrer

Legen din kan anbefale en av disse prosedyrene for å gjenopprette blodstrømmen til hjertemusklene:

• Angioplastikk og stenting. I denne prosedyren setter legen din et langt, lite rør (kateter) inn i den blokkerte eller innsnevrede delen av arterien din. En ledning med en tømt ballong føres gjennom kateteret til det innsnevrede området. Ballongen blåses deretter opp, og åpner arterien ved å komprimere plakkavsetningene mot arterieveggene dine. Et mesh-rør (stent) blir vanligvis liggende i arterien for å holde arterien åpen.
• Koronar bypass-operasjon. Med denne prosedyren tar en kirurg et stykke blodåre (transplantat) fra en annen del av kroppen din og skaper en ny rute for blod som går rundt (omgår) en blokkert koronararterie.

Livsstil og hjemmemedisiner

Hjerte sunn livsstil endringer er en viktig del av hjerteinfarkt forebygging. Anbefalinger inkluderer:

• Ikke røyk tobakk. Hvis du røyker tobakk, må du slutte. Snakk med legen din hvis du trenger hjelp til å slutte å røyke. Unngå passiv røyking.
• Spis et hjertesunt kosthold. Spis en diett med mye frukt og grønnsaker, fullkorn og moderate mengder fettfattig meieri og magert kjøtt.
• Fysisk aktiv. Tren regelmessig og hold deg fysisk aktiv. Hvis du ikke har trent regelmessig, snakk med legen din om den beste treningen for å starte en sunn og trygg rutine.
• Sjekk kolesterolet ditt. Få sjekket kolesterolnivået i blodet regelmessig på legekontoret ditt. Unngå kjøtt og meieriprodukter med høyt fettinnhold og høyt kolesterol. Hvis legen din har foreskrevet et statin eller andre kolesterolsenkende medisiner, ta det daglig som anvist av legen din.
• Kontroller blodtrykket ditt. Få blodtrykket ditt kontrollert regelmessig som anbefalt av legen din. Ta blodtrykksmedisin daglig som anbefalt.
• Oppretthold en sunn vekt. Overvekt belaster hjertet ditt og kan bidra til høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes, hjertesykdom og andre tilstander.
• Håndter stress. For å redusere risikoen for hjerteinfarkt, reduser stress i dine daglige aktiviteter. Tenk arbeidsvaner på nytt og finn sunne måter å minimere eller håndtere stressende hendelser i livet ditt. Snakk med legen din eller en psykisk helsepersonell hvis du trenger hjelp til å håndtere stress.
• Drikk alkohol med måte. Hvis du drikker alkohol, drikk med måte. Å drikke alkohol øker blodtrykket.

Forberedelse til time hos lege

Hvis du har plutselige brystsmerter eller andre symptomer på akutt koronarsyndrom, få akutthjelp umiddelbart eller ring et nødnummer.

Din beskrivelse av symptomer gir viktig informasjon for å hjelpe et akuttmedisinsk team med å stille en diagnose. Vær forberedt på å svare på følgende spørsmål.

• Når oppsto tegn eller symptomer?
• Hvor lenge varte symptomene?
• Hvilke symptomer opplever du for øyeblikket?
• Hvordan vil du beskrive smerten?
• Hvor sitter smertene?
• Hvordan vil du vurdere alvorlighetsgraden av smerte?
• Er det noe som forverrer eller reduserer symptomene?