Borderline personlighetsforstyrrelse: diagnose og behandlingskriterier

Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 5. utgave (DSM-5) kategoriserer BPD som en klynge B personlighetsforstyrrelse. Klynge B personlighetsforstyrrelser er preget av dramatisk, emosjonell eller uberegnelig atferd.

Sammen med BPD inkluderer klynge B antisosial personlighetsforstyrrelse, narsissistisk personlighetsforstyrrelse og histrionisk personlighetsforstyrrelse. Disse lidelsene deler fellestrekk som vansker med å regulere følelser, impulsivitet og utfordringer med å opprettholde stabile forhold.

BPD forårsaker betydelig nød og svekkelse, ofte sammen med ulike medisinske og psykiatriske tilstander. Det oppstår i ca 1,6 % av den generelle befolkningen og rundt 20 % av innlagte psykiatriske innstillinger.

DSM-5 skisserer kriteriene for BPD som et gjennomgripende mønster av ustabilitet i mellommenneskelige relasjoner, selvbilde og følelser, ledsaget av markert impulsivitet fra tidlig voksen alder.

Diagnose krever tilstedeværelse av minst fem av følgende:

• forsøk på å unngå å bli forlatt, enten det er ekte eller oppfattet
• identitetsforstyrrelse med et vedvarende ustabilt selvbilde
• ustabile og intense mellommenneskelige forhold som involverer idealisering og devaluering
• affektiv ustabilitet preget av intens stemningsreaktivitet som varer fra timer til noen få dager
• kroniske følelser av tomhet
• upassende, intenst sinne eller problemer med å kontrollere sinne
• impulsivitet på minst to områder som kan være selvskadelig (f.eks. hensynsløs kjøring, rusmisbruk, overforbruk eller overspising)
• forbigående paranoide tanker eller alvorlige dissosiative symptomer (unntatt suicidal eller selv-lemlestende atferd dekket av et annet kriterium)

Kriteriene for forsikringsdekning av BPD kan variere mellom forsikringsleverandører. Generelt kan forsikringsdekning avhenge av faktorer som alvorlighetsgraden av diagnosen, tilstedeværelsen av samtidige lidelser og de spesifikke vilkårene i forsikringsplanen.

Forsikringsleverandører kan nøle med å dekke BPD på grunn av klassifiseringen som en ikke-akutt, konstant tilstand. Denne motviljen er påvirket av de historiske utfordringene som Axis II personlighetsforstyrrelser står overfor (en klassifisering som tidligere ble brukt i DSM-4) når det gjelder begrenset dekning. Akse II lidelser inkluderer personlighetsforstyrrelser og intellektuelle funksjonshemminger.

Personer med BPD er mest sannsynlig å motta dekning for behandlinger som adresserer spesifikke symptomer og samtidige lidelser i stedet for den generelle BPD-diagnosen.

Forsikringsselskaper dekker ofte terapier og intervensjoner knyttet til tilstander som angst, depresjon, rusmisbruk og spiseforstyrrelser, som ofte følger med BPD.

Psykoterapi er en vanlig behandling, og ulike terapeutiske tilnærminger, inkludert dialektisk atferdsterapi (DBT), kan inkluderes. Medisinering, hvis det anses nødvendig og noen ganger med forhåndsgodkjenning, er et annet aspekt ved behandlingen som forsikringsselskapene kan dekke.

Få forsikringsdekning for BPD

Klassifikasjonskoden for BPD i International Classification of Diseases, 10. utgave (ICD-10) er F60.3. Denne koden brukes til å identifisere og klassifisere lidelsen for fakturerings- og kodingsformål i helsevesenet.

Selv om det å ha en ICD-10-kode for BPD er viktig for kommunikasjon mellom helsepersonell og forsikringsselskaper, garanterer det ikke automatisk forsikringsdekning.

Hvis du har BPD og trenger forsikringsdekning, start med å kontakte forsikringsleverandøren din direkte. Spør om spesifikke vilkår, begrensninger og dekkede behandlinger i planen din, for å få bedre klarhet om BPD-relatert behandling.

Hvis du mistenker BPD hos deg selv eller en du er glad i, ikke nøl med å søke profesjonell hjelp.

En psykisk helsepersonell kan gi deg en omfattende evaluering og diagnose og hjelpe deg med å komme i gang med en behandlingsplan. Tidlig intervensjon kan føre til effektiv ledelse og bedre velvære.

Åpen kommunikasjon er nøkkelen – diskuter bekymringene dine ærlig med leverandøren din. BPD er assosiert med alvorlige psykososiale utfordringer, økt funksjonshemming og økt selvmordsrisiko – 50 ganger høyere enn befolkningen generelt. En dyktig terapeut kan gi verdifull støtte i å navigere i disse vanskelighetene for deg eller din kjære.

Hvis symptomene dine viser seg å ikke være BPD, kan en terapeut fortsatt hjelpe deg med å håndtere stress- og angstnivåene dine, samt hjelpe deg med å forbedre relasjonene dine med andre.

BPD faller inn under klynge B personlighetsforstyrrelser, preget av ustabilitet i mellommenneskelige forhold, selvbildeutfordringer og emosjonelle og impulsive vansker. Symptomer dukker vanligvis opp i tidlig voksen alder, forårsaker nød og svekker daglig funksjon.

Hvis du mistenker BPD, søk en evaluering fra en psykisk helsepersonell, diskuter åpent dine bekymringer. Vær oppmerksom på at forsikringsdekning for BPD-behandling varierer, så det er viktig å sjekke planens detaljer.

Tidlig intervensjon og riktig behandling kan ha en positiv innvirkning på å håndtere tilstanden.