Disse fem mytene om ADHD må forsvinne nå.
Som dessverre er tilfellet med mange andre helsetilstander, er det mange misoppfatninger som omgir ADHD.
Disse misforståelsene om tilstanden er skadelige for folk i samfunnet. De kan føre til problemer som forsinkelser i diagnose og tilgang til behandling, for ikke å nevne at folk føler seg misforstått.
Ta min pasient Vanessa. Hun tilbrakte år med å slite på skolen, både på videregående og høyskole. I løpet av disse årene klarte hun ikke å beholde informasjon hun hadde brukt timer på å lære og følte seg konstant engstelig ved tanken på tingene hun måtte gjøre.
Det var ikke før hun søkte hjelp av en psykiater mens hun var på college og fikk diagnosen ADHD at hun forsto hvorfor dette skjedde med henne.
Hadde Vanessa blitt diagnostisert i en tidligere alder, kan hun ha fått passende verktøy for å hjelpe henne gjennom skolen.
I følge National Alliance of Mental Illness (NAMI) har omtrent 9 prosent av barna ADHD, mens rundt 4 prosent av voksne har det. Sjansen er stor for at du kjenner noen med tilstanden.
I lys av at mai er måneden for bevissthet om mental helse, har jeg samlet fem myter om ADHD som må fjernes nå, i håp om å kaste lys over denne tilstandens virkelighet.
Myte 1: Jenter får ikke ADHD
Generelt er det ikke like sannsynlig at unge jenter er like hyperaktive som unge gutter eller viser så mange atferdsproblemer sammenlignet med gutter, så folk gjenkjenner ofte ikke ADHD hos jenter.
Som et resultat er det jenter
Problemet med denne myten er at fordi jenter med ADHD ofte går ubehandlet, kan tilstanden deres utvikle seg, noe som øker problemer med:
- humør
- angst
- antisosial personlighet
- andre komorbide lidelser i voksen alder
Det er av denne grunn at det er veldig viktig å forbedre vår evne til å identifisere jenter med ADHD og gi dem den støtten de trenger.
Myte 2: Dårlig foreldreskap forårsaker ADHD
Noen av mine voksne pasienter med ADHD vil ta med foreldrene sine til avtaler. I løpet av disse øktene opplever jeg ofte at foreldrene deler skyldfølelsen deres over å ønske at de kunne ha gjort mer for å hjelpe barnet deres til å lykkes og kontrollere symptomene sine.
Dette stammer ofte fra myten om at «dårlig foreldreskap» forårsaker ADHD.
Men faktum er at dette ikke er tilfelle. Selv om struktur er viktig for en person med ADHD, kan konstant straff for symptomer som å slenge ut ord, rastløshet, hyperaktivitet eller impulsivitet være mer skadelig i det lange løp.
Men fordi mange vil se på denne typen atferd som at barnet ganske enkelt er «dårlig oppførsel», opplever foreldre ofte at de blir dømt for ikke å være i stand til å kontrollere barnet sitt.
Dette er grunnen til at profesjonelle intervensjoner som psykoterapi og medisiner ofte kreves.
Myte 3: Mennesker med ADHD er late
Mange av pasientene mine med ADHD forklarer at de ofte blir beskyldt for å være late, noe som gjør at de føler seg skyldige for ikke å være så produktive og motiverte som andre forventer at de skal være.
Folk med ADHD har en tendens til å trenge mer struktur og påminnelser for å få ting gjort – spesielt aktiviteter som krever vedvarende mental innsats.
Men fordi symptomer på ADHD kan manifestere seg som uinteresse, uorganisering og mangel på motivasjon med mindre det er relatert til en aktivitet de virkelig liker, kan dette forveksles med latskap.
Realiteten er imidlertid at personer med ADHD virkelig ønsker å lykkes, men kan slite med å sette i gang og fullføre det som andre anser som «enkle» oppgaver.
Selv å sortere gjennom e-post eller svare på en e-post kan være skremmende fordi det krever mye mer vedvarende mental energi for noen med denne tilstanden.
Denne myten kan være spesielt skadelig ettersom disse dommene kan gi folk en følelse av å mislykkes, noe som kan utvikle seg til dårlig selvtillit og manglende selvtillit til å forfølge ventures i livet.
Myte 4: Å ha ADHD ‘er ikke så alvorlig’
Selv om ADHD ikke er livstruende, kan det ha alvorlige konsekvenser for en persons generelle livskvalitet. Sammenlignet med befolkningen generelt er det mer sannsynlig at personer med ADHD har:
- angst
-
humør- og rusforstyrrelser
I mellomtiden er en vanlig erfaring blant pasientene mine med ADHD at det er vanskelig å holde tritt med arbeidsansvar, og de er konstant overvåket eller på prøvetid.
Dette betyr at de lever i konstant frykt for å miste jobben og ikke være i stand til å følge med økonomisk, noe som kan ta en toll på deres personlige liv.
Folk med ADHD kan kreve mer tid til å fullføre oppgaver for å trives. Dessverre, mens denne typen innkvartering kan være tilgjengelig i utdanningsmiljøer – tenk lengre testtid eller stille eksamensrom – kan det hende at arbeidsgivere ikke er like villige til å ta imot.
Myte 5: ADHD er ikke en ekte medisinsk lidelse
Forskning har vist forskjeller mellom en hjerne med ADHD og en uten den, i tillegg til forskjeller i hvordan hjernekjemikalier som dopamin, noradrenalin og glutamat fungerer.
De delene av hjernen som er involvert i ADHD spiller en viktig rolle i våre «eksekutive funksjoner», som:
- planlegger
- organisering
- sette i gang oppgaver
Som det står, blir personer med ADHD ofte dømt og urettferdig merket. Dessuten finner de ofte:
- innkvartering er ikke laget for at de skal lykkes
- de blir ikke diagnostisert tidlig nok
- de kommer opp mot de i samfunnet som ikke tror at ADHD engang er en tilstand
Av disse grunnene og flere, må mytene som omgir ADHD fjernes hvis vi skal øke bevisstheten om denne tilstanden og gi folk i samfunnet det de trenger for å lykkes i alle aspekter av livet.
Hvis du eller noen du kjenner har ADHD, kan du finne mer informasjon og støtte her.
Dr. Vania Manipod, DO, er en styresertifisert psykiater, en assisterende klinisk professor i psykiatri ved Western University of Health Sciences, og for tiden i privat praksis i Ventura, California. Hun tror på en helhetlig tilnærming til psykiatri som inkluderer psykoterapeutiske teknikker, kosthold og livsstil, i tillegg til medisinbehandling når det er indisert. Dr. Manipod har bygget en internasjonal tilhengerskare på sosiale medier basert på arbeidet hennes for å redusere stigmaet til mental helse, spesielt gjennom Instagram/a> og bloggen hennes, Freud & Fashion. Dessuten har hun snakket landsomfattende om temaer som utbrenthet, traumatisk hjerneskade og sosiale medier.
Discussion about this post