Oversikt
Hvorfor donere blod?
Blod er avgjørende for livet. Den inneholder komponenter som transporterer oksygen gjennom hele kroppen og også bekjemper infeksjoner. Det er ingen menneskeskapt erstatning for blod. Det lages kun i kroppen. Mange pasienter er avhengige av livreddende transfusjoner for en rekke medisinske tilstander, som kirurgi og kreftbehandlinger.
En sunn kropp kan regenerere, eller lage mer, blod på omtrent 4 til 6 uker. Å donere en halvliter er en liten mengde av kroppens totale blodtilførsel. Vanligvis er det omtrent 10 til 12 liter blod i en persons kropp.
Hvem kan gi blod?
Du må være minst 17 år gammel i Florida (eller minst 16 år gammel med samtykke fra foreldre/foresatte i Ohio og noen andre stater), veie 110 pounds eller mer, og være ved god helse. Hvis du er forkjølet eller har influensa den dagen du skal gi blod, bør du avbestille timen og sette av på nytt når du føler deg bedre.
Det er noen helseproblemer som midlertidig kan hindre deg i å gi blod, for eksempel:
- Noen medisiner
- Lave nivåer av hemoglobin (proteinet i kroppen din som frakter oksygen til cellene og karbondioksid bort). Hvis hemoglobin er lavt, kan du ha lave nivåer av røde blodlegemer (en tilstand som kalles anemi).
-
Høyt eller lavt blodtrykk eller hjerteslag
- Nylige reiser til et land med malariarisiko
- Nylig blodoverføring
- Svangerskap
- Nye tatoveringer (bare i noen stater). I Ohio og Florida, for eksempel, trenger du ikke å vente hvis tatoveringen ble brukt på et statlig regulert etablissement.
Andre helseproblemer vil permanent forhindre deg i å gi blod, for eksempel:
- HIV/AIDS
- Visse typer hepatitt
- Utenlandsreiser til bestemte steder i visse tidsrammer
Prosedyredetaljer
Hva skjer under bloddonasjon?
Å donere blod er generelt enkelt og raskt. Det tar totalt omtrent en time av tiden din. Selv om den faktiske donasjonstiden er ca. 10 minutter, er det noen gjenstander som må tas vare på før og etter donasjonsprosessen.
Når du kommer for å donere blod, må du vise legitimasjon, for eksempel førerkort eller pass. Du blir da stilt flere helsespørsmål, inkludert hvilke typer medisiner du tar, både reseptbelagte og reseptfrie. Spørsmålene er personlige. Det er veldig viktig at du leser all informasjonen nøye og svarer ærlig på alle spørsmålene. Svarene holdes konfidensielt.
En rask undersøkelse finner også sted for å sikre at du er frisk nok til å gi blod. En sykepleier eller tekniker tar temperatur, blodtrykk og puls. Teknikeren tar også en liten prøve av blodet ditt med en fingerpinne for å sikre at hemoglobinnivået ikke er lavt.
Under selve blodgivningen er du enten liggende eller sitter i en stol. Først rengjøres området på innsiden av albuen med antiseptisk middel. Deretter setter teknikeren inn en nål i en blodåre i armen din og trekker en halvliter blod ut av kroppen din. Det er vanligvis ikke smertefullt, men du vil kjenne et stikk når nålen går gjennom huden din.
Etterpå får du en liten matbit og noe å drikke. Du blir bedt om å bli sittende i omtrent 15 minutter for å sikre at det ikke er noen bivirkninger eller problemer. Du kan dra etter at du har hvilt og blir sendt hjem med instruksjoner om å ta det med ro, drikke mye vann og unngå hard trening neste dag eller så.
Hvordan føles blodgivning?
De fleste beskriver bare å føle at nålen stikker huden når den kommer inn, uten annet ubehag. Svært få givere har andre problemer under eller etter donasjonen.
Etter å ha gitt blod kan noen føle seg litt svimmel eller svak. Derfor er det viktig at du hviler i flere minutter før du drar. Det er også best å spise en matbit og ta en drink med vann eller juice rett etter at du har gitt blod.
Hva skjer med det donerte blodet?
Donasjonen testes for blodtype og for visse infeksjonssykdommer, men du bør aldri gi blod med det formål å bli testet for infeksjonssykdommer, det bør du heller oppsøke legen din for. Hver halvliter donert blod går gjennom noen laboratorietester for infeksjonssykdommer før den kan brukes til pasientbehandling. Hvis det ikke består disse testene, kan blodet ikke brukes og kastes trygt. Giveren vil bli varslet når dette skjer.
Blodet går deretter til laboratoriet hvor det testes for blodtype og røde blodceller, blodplater og plasma separeres. Blodet er vanligvis tilgjengelig for pasientbruk ca. 1 til 2 dager etter innsamling.
Hvem bruker donert blod?
Frivillige bloddonasjoner vil gå til pasienter som trenger blod mest. Typiske mottakere er de pasientene som går gjennom:
- Kreftbehandling
- Hjerte- eller ortopedisk kirurgi
- Organtransplantasjonskirurgi
- Kirurgi etter ulykker
Du kan også gi blod til bruk for et familiemedlem eller en venn som har samme blodtype som deg. Dette kalles en rettet donasjon.
Noen ganger kan en frisk person donere blod før en ikke-nødoperasjon. Dette blodet er lagret og tilgjengelig for operasjon kun for personen som donerte det. Dette er spesielt nyttig for pasienter som det er vanskelig å finne blod til på grunn av antistoffer. Dette kalles en autolog donasjon.
Risikoer / fordeler
Hva er fordelene med bloddonasjon?
Å donere blod kan redde noens liv. Faktisk kan en halvliter av blodet ditt redde opptil tre liv. Det er alltid behov for blod. Den brukes hver time hver dag på sykehus under operasjoner og behandling av skader og kroniske sykdommer hos pasienter i alle aldre.
Hva er bivirkningene og risikoene ved bloddonasjon?
De fleste givere opplever ikke ubehag etter å ha donert. Du kan føle deg svimmel, trøtt eller svimmel etter å ha gitt blod, så du bør ikke planlegge å gjøre noe anstrengende etter å ha donert. Stedet du donerer blod vil i etterkant gi deg informasjon om hvordan du tar vare på bandasjen og andre instruksjoner.
Sterile materialer brukes og kastes trygt etter engangsbruk på donor. Dette er for sikkerheten til personen som mottar blodet, samt sikkerheten til giveren, og personalet som samler inn blodet.
Gjenoppretting og Outlook
Hva skjer etter en bloddonasjon?
Etter å ha donert blod, vil du snart kunne gå tilbake til din vanlige rutine. Det er best å følge donasjonssenterets instruksjoner etter donasjonen. Det er også viktig å umiddelbart gi beskjed til donasjonssenteret hvis du tenker på helseopplysninger som du ikke har informert dem om tidligere, eller hvis du utvikler andre problemer som feber, muskelsmerter og annet, ifølge instruksjonsarket deres. Hvis du er en vanlig donor, snakk med legen din om å legge til multivitaminer i kostholdet ditt for å sikre at du ikke tømmer jern og andre vitaminer når du gir blod.
Hvor ofte kan jeg gi blod?
Fordi en sunn kropp fortsetter å lage blod, vil nye røde blodceller erstatte de som ble donert i løpet av omtrent fire til seks uker. Det er trygt å donere fullblod hver 56. dag, men kan være tidligere eller lengre avhengig av hvilken type blodkomponent som doneres.
Discussion about this post