Med Norge
  • Home
  • Sykdommer
    • All
    • Andre sykdommer
    • Fordøyelsessykdommer
    • Hudsykdommer
    • Kreft
    • Smittsomme og parasittiske sykdommer
    Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

    Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

    Skjoldbruskkjertel: symptomer, årsaker, diagnose, behandling

    Skjoldbruskkjertel: symptomer, årsaker, diagnose, behandling

    Diagnostisering og behandling av Lyme -sykdom i senere stadium

    Diagnostisering og behandling av Lyme -sykdom i senere stadium

    Kronisk hyperventilasjon: Årsaker, symptomer og behandling

    Kronisk hyperventilasjon: Årsaker, symptomer og behandling

  • Informasjon om medisiner
    Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

    Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

    8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

    8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

    Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

    Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

    Forklaring om virkningsmekanismen til aprocitentan medisinering

    Forklaring om virkningsmekanismen til aprocitentan medisinering

  • Helsevesen
    Uforklarlig muskelsmerter i armer og ben: Årsak og behandling

    Uforklarlig muskelsmerter i armer og ben: Årsak og behandling

    Unngå grapefrukt når du tar atorvastatinmedisin

    Unngå grapefrukt når du tar atorvastatinmedisin

    Funksjoner, effekter av prostaglandiner i svangerskapet

    Funksjoner, effekter av prostaglandiner i svangerskapet

    Oksidativt stress: Årsaker, effekter og forebygging

    Oksidativt stress: Årsaker, effekter og forebygging

No Result
View All Result
  • Home
  • Sykdommer
    • All
    • Andre sykdommer
    • Fordøyelsessykdommer
    • Hudsykdommer
    • Kreft
    • Smittsomme og parasittiske sykdommer
    Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

    Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

    Skjoldbruskkjertel: symptomer, årsaker, diagnose, behandling

    Skjoldbruskkjertel: symptomer, årsaker, diagnose, behandling

    Diagnostisering og behandling av Lyme -sykdom i senere stadium

    Diagnostisering og behandling av Lyme -sykdom i senere stadium

    Kronisk hyperventilasjon: Årsaker, symptomer og behandling

    Kronisk hyperventilasjon: Årsaker, symptomer og behandling

  • Informasjon om medisiner
    Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

    Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

    8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

    8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

    Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

    Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

    Forklaring om virkningsmekanismen til aprocitentan medisinering

    Forklaring om virkningsmekanismen til aprocitentan medisinering

  • Helsevesen
    Uforklarlig muskelsmerter i armer og ben: Årsak og behandling

    Uforklarlig muskelsmerter i armer og ben: Årsak og behandling

    Unngå grapefrukt når du tar atorvastatinmedisin

    Unngå grapefrukt når du tar atorvastatinmedisin

    Funksjoner, effekter av prostaglandiner i svangerskapet

    Funksjoner, effekter av prostaglandiner i svangerskapet

    Oksidativt stress: Årsaker, effekter og forebygging

    Oksidativt stress: Årsaker, effekter og forebygging

No Result
View All Result
Med Norge
No Result
View All Result
Home Sykdommer Andre sykdommer

Hjertekateterisering: prosedyre, forberedelse, varighet og risikoer

Dr. Torfinn Hambro by Dr. Torfinn Hambro
24/02/2022
0
Hjertekateterisering

Oversikt

Hva er en hjertekateterisering?

Hjertekateterisering (også kalt hjertekate eller koronar angiogram) er en invasiv bildebehandlingsprosedyre som lar legen din evaluere hjertefunksjonen din. Hjertekateterisering brukes til å:

  • Evaluer eller bekreft tilstedeværelsen av koronararteriesykdom, klaffesykdom eller sykdom i
    aorta
  • Vurder hjertemuskelfunksjonen
  • Bestem behovet for ytterligere behandling (som en intervensjonsprosedyre eller koronar
    arterie bypass graft, eller CABG, kirurgi)

Under en hjertekateterisering settes et langt, smalt rør kalt et kateter inn gjennom en innføringshylse av plast (et kort, hult rør som settes inn i en blodåre i benet eller armen). Kateteret føres gjennom blodåren til kranspulsårene ved hjelp av en spesiell røntgenmaskin.

Kontrastmateriale injiseres gjennom kateteret og røntgenfilmer lages når kontrastmaterialet beveger seg gjennom hjertets kamre, klaffer og store kar. Denne delen av prosedyren kalles et koronarangiogram (eller koronar angiografi).

Koronararteriesykdom er innsnevring eller blokkering av kranspulsårene (hjertet). Etter en intervensjonsprosedyre åpnes kranspulsåren, noe som øker blodstrømmen til hjertet.

De digitale fotografiene av kontrastmaterialet brukes til å identifisere stedet for innsnevringen eller blokkeringen i kranspulsåren.

Ytterligere bildebehandlingsprosedyrer, kalt intravaskulær ultralyd (IVUS) og fraksjonert strømningsreserve (FFR), kan utføres sammen med hjertekateterisering i noen tilfeller for å få detaljerte bilder av veggene i blodårene. Begge disse bildebehandlingsprosedyrene er foreløpig kun tilgjengelige på spesialiserte sykehus og forskningssentre.

Med IVUS er en miniatyrlydsonde (transduser) plassert på spissen av et koronarkateter. Kateteret tres gjennom koronararteriene og produserer ved hjelp av høyfrekvente lydbølger detaljerte bilder av arterienes innsidevegger. IVUS gir et nøyaktig bilde av plasseringen og omfanget av plakk.

Ved FFR tres en spesiell ledning gjennom arterien og det gis en vasodilator. Denne testen utfører funksjonelt en stresstest av svært høy kvalitet for et kort segment av arterien.

Hva er en intervensjonsprosedyre?

En intervensjonsprosedyre (også kalt angioplastikk) er en ikke-kirurgisk behandling som brukes til å åpne innsnevrede koronararterier for å forbedre blodstrømmen til hjertet. En intervensjonsprosedyre kan utføres under en diagnostisk hjertekateterisering når en blokkering er identifisert, eller den kan planlegges etter at en kateterisering har bekreftet tilstedeværelsen av koronararteriesykdom.

Intervensjonsprosedyrer inkluderer ballongangioplastikk, stentplassering, rotablasjon eller kutting av ballong.

  • Lær mer om intervensjonsprosedyrer.

Vil jeg være våken under prosedyren?

Ja. Du vil få et mildt beroligende middel for å slappe av deg, men du vil være våken og bevisst under hele prosedyren. Legen vil bruke lokalbedøvelse for å bedøve kateterinnføringsstedet.

Hjertekateterisering regnes ikke som en kirurgisk prosedyre fordi det ikke er et stort snitt som brukes til å åpne brystet, og restitusjonstiden er mye kortere enn operasjonen. I noen tilfeller kan kirurgi anbefales etterpå, avhengig av resultatene av prosedyren.

Hvor utføres kateteriseringen og hvem utfører den?

Hjertekateteriseringer utføres i hjertekateteriseringslaboratoriet. Kateteriseringer utføres av en spesialutdannet kardiovaskulær invasiv lege og et kardiovaskulært team av kardiologistipendiater, sykepleiere og teknikere.

Hvor lenge varer prosedyren?

Selve hjertekateteriseringsprosedyren tar vanligvis 30 minutter, men forberedelses- og restitusjonstiden legger flere timer til avtaletiden din (fem til ni timer eller lenger). Planlegg å bli på Cleveland Clinic hele dagen for prosedyren.

Testdetaljer

Hva er de mulige risikoene?

Kardiologen din vil diskutere de spesifikke risikoene og potensielle fordelene ved prosedyren med deg. Noen av de mulige risikoene ved hjertekat inkluderer:

  • Allergisk reaksjon på medisinen eller kontrastmaterialet som brukes under prosedyren
  • Uregelmessig hjerterytme
  • Infeksjon
  • Blødning ved kateterinnføringsstedet
  • Fortsatt brystsmerter eller angina
  • Milde til moderate hudreaksjoner (som solbrenthet) fra røntgeneksponering
  • Nyresvikt
  • Hjerteinfarkt, blodpropp, hjerneslag eller død
  • Akutt lukking av koronararterie
  • Nødoperasjon av koronar bypassgraft (CABG).

Det kan være andre mulige risikoer. Når du møter legen din, vennligst still spørsmål for å sikre at du forstår hvorfor prosedyren anbefales og hva alle potensielle risikoer er.

Forberedelse til prosedyren

Allergier:

Diskuter alle allergiene dine med legen din, spesielt de som er oppført nedenfor.

  • IVP-farge-/kontrastmiddelallergi, jodallergi
  • Lateks/gummiprodukter allergi

Medisiner:

Diskuter medisinene dine med legen din – han eller hun vil kanskje stoppe eller justere dosene flere dager før eller på dagen for prosedyren, spesielt de som er oppført nedenfor.

  • Antikoagulerende medisin
  • Aspirin
  • Diabetes medisiner

Blodarbeid, EKG, røntgen thorax:

Spør legen din om alle de nødvendige testene før prosedyren er fullført eller er planlagt før hjertekateteriseringsprosedyren.

Hva skal man ta med

  • Vi anbefaler å ta med et familiemedlem for å vente med deg før prosedyren.
  • Ta med deg en kappe du kan bruke mens du venter på prosedyren.
  • Vi anbefaler at du bruker komfortable klær som er lett å brette.
  • Du kan bli innlagt på sykehuset etter prosedyren, så pakk med toalettsaker og andre ting du ønsker for å gjøre oppholdet ditt mer behagelig. Familiemedlemmet ditt kan hente disse gjenstandene fra bilen din når du trenger dem. Legg igjen alle verdisakene hjemme eller hos et familiemedlem.
  • En ansvarlig voksen MÅ kjøre deg hjem etter inngrepet. Du blir ikke skrevet ut med mindre det er noen tilgjengelig til å kjøre deg hjem.

Hva du kan forvente under en hjertekateterisering

  • Ta med en liste over dine medisiner (inkludert reseptfrie) og doser. Når du kommer til timen, vennligst fortell sykepleieren din om du tar Coumadin (warfarin), Plavix (klopidogrel), vanndrivende midler (vannpille) eller insulin. Minn også personalet på hvis du er allergisk mot noe, spesielt jod, skalldyr, røntgenfarge, medisiner av penicillintypen, lateks eller gummiprodukter (som gummihansker eller ballonger).
  • Du vil få en sykehuskjole å ha på deg.
  • En sykepleier vil starte en intravenøs (IV) linje i armen din slik at medisiner og væske kan administreres under prosedyren.
  • Hjertekateteriseringsrommet er kjølig og svakt opplyst. Luften må holdes kjølig for å forhindre skade på røntgenapparatet som brukes under prosedyren. Du vil bli tilbudt varme tepper for å gjøre deg mer komfortabel.
  • Du vil ligge på et spesielt bord. Hvis du ser over, vil du se et stort kamera og flere TV-skjermer. Du kan se hjertekatten din på monitorene.
  • Sykepleieren vil rense huden din på stedet hvor kateteret (trangt plastrør) skal settes inn (arm eller lyske). Kateterinnføringsstedet kan være barbert.
  • Sterile gardiner brukes til å dekke stedet og bidra til å forhindre infeksjon. Det er viktig at du holder armene og hendene nede ved sidene, under de sterile gardinene.
  • Elektroder (små, flate, klebrige flekker) vil bli plassert på brystet. Elektrodene er festet til en elektrokardiografmonitor (EKG), som overvåker hjertefrekvens og rytme.
  • Du vil få et mildt beroligende middel for å slappe av deg, men du vil være våken og bevisst under hele prosedyren.
  • I noen tilfeller kan et urinkateter være nødvendig under prosedyren.
  • Legen vil bruke lokalbedøvelse for å bedøve stedet. En innføringshylse av plast (et kort, hult rør som kateteret plasseres gjennom) settes inn i en blodåre i armen eller lysken. Et kateter vil bli satt inn gjennom kappen og tredd til arteriene i hjertet ditt. Du kan føle trykk når innføringshylsen eller kateteret settes inn, men du skal ikke føle smerte. Fortell sykepleieren eller legen hvis du føler smerte.
  • Når kateteret er på plass, vil lysene dempes og en liten mengde kontrastmateriale injiseres gjennom katetrene inn i arteriene og hjertekamrene. Kontrastmaterialet skisserer karene, ventilene og kamrene.
  • Når kontrastmaterialet sprøytes inn i hjertet ditt, kan du føle deg varm eller rød i flere sekunder. Dette er normalt og vil forsvinne i løpet av noen sekunder. Hjertekateterisering: prosedyre, forberedelse, varighet og risikoer
  • Fortell legen eller sykepleierne hvis du føler:

    • En allergisk reaksjon (kløe, tetthet i halsen, kortpustethet)
    • Kvalme
    • Ubehag i brystet
    • Eventuelle andre symptomer

Hjertekateterisering

  • Røntgenkameraet skal brukes til å ta bilder av arteriene og hjertekamrene. Du vil bli bedt om å holde pusten mens røntgenbildene tas. Når alle bildene er tatt, vil kateteret fjernes og lysene slås på.
  • Du kan ha en intervensjonsprosedyre kombinert med hjertekateterisering.
    • Lær mer om intervensjonsprosedyrer
  • Katetrene og skjeden fjernes.
    • Hvis kateteret ble satt inn i armen: Stikkstedet vil bli bandasjert. Du må holde armen rett i minst en time. Du vil kunne gå rundt. Du vil bli observert i noen timer for å overvåke eventuelle symptomer eller bivirkninger av prosedyren. Du vil få instruksjoner om hvordan du skal ta vare på armen når du kommer hjem. Fortell sykepleieren din hvis du tror du blør (våt, varm følelse) eller føler nummenhet eller prikking i fingrene.
    • Hvis kateteret ble satt inn ved lysken: Stikkstedet vil bli lukket med påført trykk, suturanordning eller en «plugg». En «plugg» er et materiale som arbeider med kroppens naturlige helbredelsesprosesser for å danne en blodpropp i arterien. Du må ligge flatt og holde benet rett i to til seks timer for å forhindre blødning (kortere tid hvis en plugg ble brukt). Hodet kan ikke heves mer enn 30 grader (to puter høye). Ikke prøv å sitte eller stå. En steril bandasje vil bli plassert på lyskeområdet for å beskytte det mot infeksjon. Sykepleieren vil sjekke bandasjen din regelmessig, men ring sykepleieren din hvis du tror du blør (har en våt, varm følelse) eller hvis tærne begynner å krible eller føles nummen.
  • Du må drikke mye væske for å fjerne kontrastmaterialet fra kroppen din. Du kan føle behov for å tisse oftere. Dette er normalt. Hvis du er på sengeleie, må du bruke et sengetøy eller urinal.
  • Legen din vil fortelle deg om du kan reise hjem eller må overnatte. I begge tilfeller vil du bli overvåket i flere timer etter prosedyren.
  • Behandling, inkludert medisiner, kosthold og fremtidige prosedyrer, vil bli diskutert med deg før du går hjem. Pleie av sårstedet, aktivitet og oppfølging vil også bli diskutert.

Instruksjoner for å reise hjem etter prosedyren

Går hjem

En ansvarlig voksen MÅ kjøre deg hjem. Du blir ikke skrevet ut med mindre det er noen tilgjengelig til å kjøre deg hjem.

Hvis du har mer enn to timers kjøretur hjem, foreslår vi at du overnatter på hotell for din komfort. Medical Concierge kan hjelpe deg med å ordne. La deretter familiemedlemmet ditt kjøre deg hjem neste morgen, etter at du har hvilt.

Når du kjører hjem, stopp hver time og gå i fem til ti minutter. Hvis du reiser hjem med fly, stå opp for å strekke på bena og gå i midtgangen minst hver time.

Spør legen din når du kan gjenoppta kjøringen.

Spør legen din dersom du har spørsmål om hjertekateterisering.

  • Instruksjoner for etter din hjertekateterisering
  • Lær mer om koronarsykdom

Denne informasjonen handler om testing og prosedyrer og kan inkludere instruksjoner som er spesifikke for Cleveland Clinic. Rådfør deg med legen din for informasjon om testen din.

Tags: medical information onlinemedical knowledge
Dr. Torfinn Hambro

Dr. Torfinn Hambro

Vite mer

Hva du bør vite om hvordan hypotyreose kan forårsake ansiktsendringer
Andre sykdommer

Hva du bør vite om hvordan hypotyreose kan forårsake ansiktsendringer

14/03/2024
Linezolid (Zyvox) og kostnader: Hva du trenger å vite
Andre sykdommer

Linezolid (Zyvox) og kostnader: Hva du trenger å vite

08/03/2024
Doseringsdetaljer for Talvey
Andre sykdommer

Doseringsdetaljer for Talvey

06/03/2024
Hva er forbindelsen mellom endometriose og migreneanfall?
Andre sykdommer

Hva er forbindelsen mellom endometriose og migreneanfall?

04/03/2024
6 Komplikasjoner av Graves’ sykdom
Andre sykdommer

6 Komplikasjoner av Graves’ sykdom

02/03/2024
Bivirkninger av Jesduvroq: Hva du trenger å vite
Andre sykdommer

Bivirkninger av Jesduvroq: Hva du trenger å vite

26/02/2024
Kan Semaglutid forårsake eller øke risikoen for erektil dysfunksjon?
Andre sykdommer

Kan Semaglutid forårsake eller øke risikoen for erektil dysfunksjon?

23/02/2024
Hva er stadiene av kronisk lymfatisk leukemi (KLL)?
Andre sykdommer

Hva er stadiene av kronisk lymfatisk leukemi (KLL)?

21/02/2024
Tidlig kronisk lymfatisk leukemi: Kjenn dine behandlingsalternativer
Andre sykdommer

Tidlig kronisk lymfatisk leukemi: Kjenn dine behandlingsalternativer

21/02/2024

Discussion about this post

Recommended

Minnesota Medicare-planer i 2022

Minnesota Medicare-planer i 2022

3 år ago
Gardners syndrom

Gardners syndrom

4 år ago

Don't Miss

Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

21/06/2025
Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

16/06/2025
8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

10/06/2025
Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

04/06/2025
Med Norge

Innholdet på dette nettstedet er kun ment for informasjons- og utdanningsformål. Rådfør deg med lege for medisinsk råd, behandling eller diagnose.

No Result
View All Result
  • Home
  • Sykdommer
  • Informasjon om medisiner
  • Helsevesen