Hukommelsesproblemer: Hva er normal aldring og hva er det ikke?

Minne og aldring

Minne er definert som «kraften eller prosessen med å reprodusere eller gjenkalle det som har blitt lært og beholdt» (Merriam-Webster Dictionary). Vår evne til å huske og huske fortiden vår er det som knytter oss til familiene våre, vennene våre og samfunnet vårt.

Når vi blir eldre, skjer subtile endringer i hukommelsen naturlig som en del av aldringsprosessen. Noen ganger skjer imidlertid disse endringene raskere enn forventet eller raskere enn forventet. Disse endringene går ofte ubemerket hen, men kan til andre tider være forstyrrende for oss selv eller andre. Det er en rekke ting som kan forårsake problemer med hukommelsen eller gjøre normale aldersrelaterte endringer verre. Noen ganger kan for eksempel endringer i hukommelsen skyldes en medisinbivirkning eller et eksisterende eller utviklende helseproblem, som depresjon, angst, søvnproblemer, hjertesykdom, infeksjoner i hjernen, hjernesvulst, blodpropp, hodeskade, skjoldbruskkjertelen sykdom, dehydrering eller vitaminmangel. Hvis dette er tilfelle, kan identifisering og behandling av tilstanden forbedre hukommelsen din.

Men når hukommelsestap hindrer oss i å utføre daglige oppgaver og våre vante roller i livet, blir det et helseproblem som trenger ytterligere evaluering av helsepersonell.

Hvilke hukommelsesproblemer er en forventet del av normal aldring?

Enkel glemsel (de «manglende nøklene») og forsinkelser eller tregere i å huske navn, datoer og hendelser kan være en del av den normale aldringsprosessen. Det er flere minneprosesser, inkludert å lære ny informasjon, gjenkalle informasjon og gjenkjenne kjent informasjon. Hver av disse prosessene kan bli forstyrret, noe som fører til opplevelsen av å glemme. Det finnes også forskjellige typer minne, som hver kan påvirkes ulikt av normal aldring som vist nedenfor.

Bevarte minnefunksjoner

• Eksternt minne (evne til å huske hendelser fra år tilbake)
• Prosedyreminne (utføre oppgaver)
• Semantisk tilbakekalling (generell kunnskap)

Synkende minnefunksjoner

• Lære ny informasjon
• Å gjenkalle ny informasjon (tar lengre tid å lære noe nytt og å huske det)

Hvilke andre kognitive endringer skjer med normal aldring?

• Språket påvirkes beskjedent av normal aldring. Språk er «ordene, deres uttale og måtene de brukes i kombinasjon for å bli forstått.»
• Språkforståelse (forståelse av språkets regler) er typisk bevart, det samme er vokabular (semantisk hukommelse) og syntaks (måten ord er satt sammen).
• Problemer med å huske navn og finne ord i samtaler («tungetoppen») er svært vanlig, og verbal flyt (tar lengre tid å «få ordene ut») kan også påvirkes
• Mens verbal intelligens (vokabular) forblir uendret med aldring, avtar hastigheten på informasjonsbehandlingen gradvis (som problemløsningsferdigheter).
• Eksekutive funksjoner (planlegging, abstrakt tenkning) forblir normale for hverdagsoppgaver, men bremses når de står overfor nye oppgaver eller delt oppmerksomhet («multi-tasking»).
• En nedgang i hastigheten på kognitiv prosessering og reaksjonstid («å treffe summeren») oppstår med aldring.

Hvilke hukommelsesproblemer regnes ikke som en del av normal aldring?

Hukommelsesproblemer som begynner å forstyrre normalt dagligliv og aktiviteter regnes ikke som normal aldring. Å glemme hvor du legger brillene er et enkelt tegn på glemsel, uorganisering eller normal aldring; Men å glemme hva brillene dine brukes til eller at de er brukt i ansiktet er ikke et normalt hukommelsesproblem.

Hukommelsestapet og tankeproblemer sett ved mild kognitiv svikt (MCI) eller demens er ikke normal aldring. Forskere mener nå at mild kognitiv svikt er et punkt langs veien til demens for noen individer og stadiet mellom de mentale endringene som sees ved normal aldring og tidlig stadium av demens. Ikke alle individer diagnostisert med mild kognitiv svikt vil utvikle demens. Det følgende fremhever noen av de unormale endringene i hukommelsen som sees ved MCI og demens.

Hukommelsesproblemer hos personer med lett kognitiv svikt

• Glemmer nylige hendelser, gjentar de samme spørsmålene og de samme historiene, glemmer noen ganger navnene på nære venner og familiemedlemmer, glemmer ofte avtaler eller planlagte hendelser, glemmer samtaler, forlegger ofte gjenstander.
• Har problemer med å finne de ordene du ønsker. Har vansker med å forstå skriftlig eller muntlig (snakket til) informasjon.
• Mister fokus. Blir lett distrahert. Trenger å skrive påminnelser om å gjøre ting ellers vil glemme.
• Kan slite, men kan fullføre komplekse oppgaver som å betale regninger, ta medisiner, handle, lage mat, rengjøre husholdningen, kjøre bil.
• Har mange viktige hukommelsessvekkelser, men kan fortsatt fungere selvstendig.

Hukommelsesproblemer hos personer med demens

Har mange av de samme symptomene på MCI pluss når demens utvikler seg:

• Er ikke i stand til å utføre komplekse daglige oppgaver (for eksempel betale regninger, ta medisiner, handle, kjøre bil).
• Mister innsikt eller bevissthet om hukommelsestap.
• Viser dårlig dømmekraft.
• Nedgang i rasjonell tenkning og evne til problemløsning.
• Hukommelse, språk og kognisjon blir så svekket at egenomsorgsoppgaver ikke lenger kan utføres uten hjelp fra en annen person.

Kan hukommelsen bevares under aldringsprosessen?

I følge American Academy of Neurologys praksisretningslinje for pasienter med mild kognitiv svikt, er det beste du kan gjøre for å opprettholde hjernehelsen å trene (spesielt aerobic trening) to ganger i uken.

Selv om det ikke er noen entydig bevist kobling som gjør at noe av det følgende vil bidra til å bremse nedgang i hukommelse og tenkeevne, er dette generelle anbefalinger for å opprettholde god helse.

• Oppretthold godt blodtrykk, kolesterolnivåer og blodsukkernivåer.

• Slutt å røyke og unngå overdreven drikking.

• Spis et sunt kosthold – en høy i antioksidanter og olivenolje – reduserer risikoen for demens. Vurder middelhavs- eller Dash-diettene.
• Oppretthold passende vekt,
• Vær positiv, finn lykke, vær takknemlig.

• Redusere stress.

• Få tilstrekkelig mengde søvn.
• Tren kroppen din (inkluder aerobe øvelser [exercises that increase your heart rate such as swimming, biking, or walking]styrketrening, strekkøvelser og balansetrening).
• Tren hjernen din (gjør puslespill, spørrekonkurranser, kortspill, les, lær et nytt språk eller spill et nytt instrument, lær en ny ferdighet eller hobby, ta en klasse).
• Vær sosialt aktiv (del hobbyer med likesinnede, bli med i klubber, meld deg frivillig).