Hva er forskjellen mellom Aspergers og autisme?

Om autismespekterforstyrrelse (ASD)

Ikke alle autistiske barn viser de samme tegnene på autisme eller opplever disse tegnene i samme grad.

Det er derfor autisme anses å være på et spektrum. Det er et bredt spekter av atferd og opplevelser som anses å falle inn under paraplyen til en autismediagnose.

Her er en kort oversikt over atferd som kan føre til at noen blir diagnostisert med autisme:

• forskjeller i bearbeiding av sanseopplevelser, som berøring eller lyd, fra de som anses som «nevrotypiske»
• forskjeller i læringsstiler og problemløsningsmetoder, som raskt å lære komplekse eller vanskelige emner, men å ha problemer med å mestre fysiske oppgaver eller samtale
• dype, vedvarende spesialinteresser i spesifikke emner
• repeterende bevegelser eller atferd (noen ganger kalt «stimming»), som å blafre med hendene eller vugge frem og tilbake
• sterkt ønske om å opprettholde rutiner eller etablere orden, som å følge samme timeplan hver dag eller organisere personlige eiendeler på en bestemt måte
• vanskeligheter med å behandle og produsere verbal eller nonverbal kommunikasjon, som å ha problemer med å uttrykke tanker i ord eller vise følelser utad
• vanskeligheter med å behandle eller delta i nevrotypiske sosiale interaktive kontekster, som ved å hilse tilbake på noen som har hilst på dem

Om Aspergers syndrom

Aspergers syndrom ble tidligere ansett som en «mild» eller «høytfungerende» form for autisme.

Dette betyr at personer som fikk en Asperger-diagnose hadde en tendens til å oppleve atferd med autisme som ofte ble ansett som minimalt forskjellig fra nevrotypiske mennesker.

Aspergers ble først introdusert i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) i 1994.

Dette skjedde fordi den engelske psykiateren Lorna Wing oversatte verkene til den østerrikske legen Hans Asperger og innså at forskningen hans fant forskjellige egenskaper hos autistiske barn fra de med «mildere» symptomer.

Diagnostiske kriterier for Aspergers syndrom

Her er en kort oppsummering av diagnostiske kriterier for Asperger fra forrige versjon av DSM (mange av disse kan virke kjent):

• har problemer med verbal eller nonverbal kommunikasjon, for eksempel øyekontakt eller sarkasme
• ha få eller ingen langvarige sosiale relasjoner med jevnaldrende
• manglende interesse for å delta i aktiviteter eller interesser sammen med andre
• viser liten eller ingen respons på sosiale eller emosjonelle opplevelser
• ha en vedvarende interesse for et enkelt spesielt emne eller svært få emner
• streng overholdelse av rutine eller rituell atferd
• repeterende atferd eller bevegelser
• intens interesse for spesifikke aspekter ved objekter
• opplever problemer med å opprettholde relasjoner, jobber eller andre aspekter av dagliglivet på grunn av disse tidligere oppførte tegnene
• ikke ha noen forsinkelse i språklæring eller kognitiv utvikling som er typisk for andre lignende nevroutviklingstilstander

Fra og med 2013 regnes Aspergers nå som en del av autismespekteret og er ikke lenger diagnostisert som en egen tilstand.

Aspergers vs. autisme: Hva er forskjellene?

Asperger og autisme regnes ikke lenger som separate diagnoser. Personer som tidligere kan ha fått en Asperger-diagnose i stedet får nå en autismediagnose.

Men mange mennesker som ble diagnostisert med Aspergers før de diagnostiske kriteriene endret seg i 2013, blir fortsatt oppfattet som «har Aspergers».

Og mange anser også Asperger som en del av identiteten deres. Dette er spesielt med tanke på stigmaet som fortsatt omgir autismediagnoser i mange samfunn rundt om i verden.

Likevel er den eneste virkelige «forskjellen» mellom de to diagnosene at personer med Aspergers kan betraktes som å ha lettere for å «overgå» som nevrotypiske med bare «milde» tegn og symptomer som kan ligne på autisme.

Er behandlingsalternativene forskjellige for Aspergers og autisme?

Verken det som tidligere ble diagnostisert som Aspergers eller autisme er en medisinsk tilstand som må «behandles».

De som er diagnostisert med autisme regnes som «nevrodivergent». Autistisk atferd regnes ikke som det som er sosialt typisk. Men det betyr ikke at autisme indikerer at det er noe galt med deg.

Det som er viktigst er at du eller noen i livet ditt som har blitt diagnostisert med autisme vet at de er elsket, akseptert og støttet av menneskene rundt dem.

Ikke alle i autismemiljøet er enige om at autister ikke trenger medisinsk behandling.

Det er en pågående debatt mellom de som ser på autisme som en uførhet som trenger medisinsk behandling («den medisinske modellen») og de som ser «behandling» av autisme i form av å sikre funksjonshemmede rettigheter, som rettferdig ansettelsespraksis og helsetjenester.

Her er det noe behandlingsalternativer for Asperger hvis du tror at du eller en du er glad i trenger behandling for atferd som tradisjonelt anses som en del av en Asperger-diagnose:

• psykologisk terapi, for eksempel kognitiv atferdsterapi (CBT)
• medisiner for angst eller tvangslidelser (OCD)
• tale- eller språkterapi
• kosttilskudd eller endringer i kostholdet
• komplementære behandlingsalternativer, som massasjeterapi

Det viktigste her er at Asperger ikke lenger er et funksjonelt begrep. Tegnene som en gang ble brukt til å diagnostisere det, hører mer fast i en diagnose av ASD.

Og en diagnose av autisme betyr ikke at du eller en du er glad i har en «tilstand» som må «behandles». Det viktigste er at du elsker og aksepterer deg selv eller en autistisk person du kjenner.

Å lære nyansene til ASD kan hjelpe deg å begynne å forstå at opplevelsene av ASD er opplevelsene til hver enkelt. Ingen enkelt term passer alle.