Hva gir en typisk tarmbevegelse?

Det er en grunn til å være oppmerksom på hvor ofte du bæsj: Regelmessig avføring kan være avgjørende for god helse.

La oss gå gjennom hvorfor det er slik, samt noen tips for å hjelpe deg med å få bedre avføring, inkludert hvordan du tar hard avføring.

Hvor ofte bør jeg ha avføring?

Når det gjelder hvor ofte man skal ta avføring, er det ikke et eksakt tall. Tarmaktivitet varierer for hver person. Imidlertid vil medisin og vitenskap ofte bruke «grunnregelen om tre» for å beskrive en typisk bevegelse, noe som betyr at du har tarmaktivitet hvor som helst mellom tre ganger om dagen og tre ganger i uken.

Du vil bæsje mer eller mindre hver dag (eller uke) avhengig av en rekke faktorer, for eksempel:

• kosthold
• alder
• fysisk aktivitetsnivå

Mens utseendet og konsistensen til en persons avføring kan variere fra person til person, er de fleste menneskers avføring dannet, brun og myk. Hvis din sjelden er slik (som alltid hard eller alltid flytende), kan det være lurt å snakke med en lege.

Basjing skal ikke være smertefullt. Hvis du ofte har avføring som er smertefull å passere eller resultere i kramper etter at du har gjort dem, er det på tide å snakke med en lege. Du kan ha en tilstand som:

• irritabel tarm syndrom (IBS)
• Crohns sykdom
• ulcerøs kolitt

Mange opplever av og til episoder med diaré eller forstoppelse, hvor du ikke kan gå på do lett eller veldig ofte. Du kan prøve noen trinn for å behandle dem hjemme.

Hva forårsaker forstoppelse og diaré?

Forstoppelse og diaré involverer begge bekymringer med passasje av avføring. Men mens forstoppelse er sjelden tarmaktivitet eller problemer med å få avføring, refererer diaré til løs eller vannaktig avføring. Ulike faktorer kan utløse begge symptomene, for eksempel:

• kosthold
• matintoleranse
• medisiner
• forhold som påvirker mage-tarmkanalen

Uavhengig av den underliggende årsaken, oppstår forstoppelse og diaré når tarmsammentrekninger enten øker eller bremser. Tarmsammentrekninger hjelper til med å flytte avføring gjennom tykktarmen. Men noen ganger trekker musklene seg sammen for mye eller for lite. Diaré oppstår når disse musklene trekker seg sammen mer enn vanlig, mens forstoppelse oppstår når de ikke trekker seg sammen nok.

Tips for inkontinens eller diaré

• Unngå matvarer kjent for å irritere magen og forårsake løs avføring (spesielt koffein, meieriprodukter og alkohol).
• Drikk rikelig med vann eller elektrolyttholdige drikker for å holde deg hydrert.
• Øk fiberinntaket for å legge til bulk i avføringen.

Tips for forstoppelse

• Prøv å få i det minste 25 til 31 gram fiber per dag.
• Øk ditt fysiske aktivitetsnivå.
• Bruk alltid badet når du får lyst til å gå – ikke prøv å holde det.

Men hvis forstoppelse eller diaré blir ditt konsekvente avføringsmønster, snakk med en primærlege. De kan anbefale behandlinger eller henvise deg til en spesialist (kalt en gastroenterolog) som kan utføre ytterligere testing.

Hva avføring er for

Avføring (noen ganger kalt BM for korte) er kroppens måte å kvitte seg med avfall som ikke har noen nytte i kroppen. Selv om det kanskje ikke ser slik ut, er bæsj omtrent tre fjerdedeler vann. Resten er en samling av materialer som inkluderer:

• bakterie
• fett
• fiber (ufordøyd mat, inkludert nøtter og frø)
• matsvinn
• slim
• salter

En annen avføringskomponent er bilirubin, et brunrødt stoff som er et resultat av en nedbryting av avfall fra leveren og benmargen. Bilirubin er det som gir bæsj sin vanlige brune farge.

En person må bæsje for å overleve fordi kroppen ellers ikke har en måte å kvitte seg med dette avfallet på. Hvis en person ikke bæsj på mange dager, kan avføringen gå tilbake i tarmen. Hvis dette varer for lenge, begynner det å utgjøre en risiko for sikkerheten din og kan skade organene dine. Dette er grunnen til at bæsjing er så viktig for helsen din.

Tips for å få en mer komfortabel avføring

Basjing er dels fysisk, dels psykisk. Hvis du ikke kaster så lett eller ofte som du ønsker, kan det hjelpe å ta opp disse aspektene.

Drikk vann

Vann og fiber: Dette er to hovedkomponenter av bæsj som er en del av kostholdet ditt. Å anstrenge seg for å drikke mer vann daglig kan bidra til å gjøre avføringen lettere å passere.

Spis frukt, nøtter, korn og grønnsaker

I tillegg er det viktig å spise mat med mye fiber. Dette tilfører bulk til avføringen, noe som stimulerer tarmene til å bevege seg og drive avføringen fremover. Matvarer som inneholder fiber inkluderer:

• frukt, som jordbær, bringebær og epler
• nøtter og frø, som pistasjnøtter, mandler eller solsikkefrø
• grønnsaker, som brokkoli, limabønner og gulrøtter
• fullkornsbrød, for eksempel syvkornsbrød, sprukket hvete eller pumpernickel

Tilsett fibermat sakte

Ikke inkorporer for mye fiber i kostholdet ditt om gangen – det kan ha en motsatt, forstoppende effekt. Prøv i stedet å legge til en porsjon hver 5. dag for å gi fordøyelseskanalen din tid til å akklimatisere seg til den økte fiberen.

Kutt ut irriterende matvarer

I tillegg til forstoppelse som gjør avføringen vanskeligere å passere, opplever noen at avføringen er for løs. Når dette er tilfelle, kan det hjelpe å kutte ut matvarer som kan irritere magen. Eksempler på å kutte fra kostholdet ditt inkluderer:

• alkoholholdige drikker

• koffeinholdige drikker, som te, kaffe og brus

• fet mat
• matvarer som inneholder sukkeralkoholer som slutter på bokstavene -ol (som sorbitol, mannitol og xylitol)
• krydret mat

Prøv å kutte ut disse matvarene for å se om avføringen er mindre vannaktig. Du kan også føre en mat- og symptomdagbok for å identifisere sammenhenger mellom maten du spiser og symptomene du opplever.

Beveg deg mer

Tarmene dine har en naturlig bevegelse som beveger avføringen fremover. Hvis kroppen din ikke beveger avføringen raskt nok, kan du hjelpe den med økt trening. Fysisk aktivitet, for eksempel gåing, løping eller svømming, kan alle fremme bevegelse som hjelper deg med å bæsje bedre. Selv korte mengder aktivitet – 10 til 15 minutter – kan hjelpe.

Endre badets holdning

Et annet tips du kan prøve har å gjøre med holdningen din på toalettet. Å endre vinkelen på bena endrer vinkelen på tykktarmen. Toalettskammer er et tilbehør som du kan bruke på badet for å gjøre dette. Noen opplever at det hjelper dem å få en mer komfortabel og effektiv avføring. Forskere studerte til og med bruken ved hjelp av 52 frivillige.

Selv om du ikke har en fotskammel for å heve føttene, kan du likevel prøve å justere holdningen. Mens du sitter på toalettet, prøv å plante føttene på bakken slik at knærne er høyere enn setet eller høyere enn vanlig.

Finn baderomsskakker på nett.

Ha avføringen i tankene

Leger har identifisert en sinn-kropp-forbindelse til bæsjing. For eksempel er det mange som kryper ved tanken på å tøyse på et offentlig toalett.

Her er noen måter å adressere forbindelsen mellom hjernen og tarmene:

• Husk at bæsjing er en naturlig del av enhver persons fysiske behov. Alle bæsj. Du har ingenting å skamme deg over hvis du må gå.
• Prøv å bæsj til samme tid hver dag (for eksempel om morgenen hjemme, etter at du har spist frokost). Dette kan bidra til å trene kroppen din til å gå samtidig på et sted hvor du er mer komfortabel.
• Gå på do når du føler behov. Prøv å ikke holde den inne eller utsette avføringen. Hvis du føler behov for å gå, dra nytte av kroppens beredskap.
• Prøv å delta i avstressende aktiviteter hvis angstnivået ditt kryper opp og magen begynner å krampe. Eksempler inkluderer å ta dype åndedrag, gjøre sittende strekk som å rulle skuldrene bakover og fremover, lytte til beroligende musikk eller gjenta et positivt mantra.

Stress og bæsjing henger sterkt sammen. Prøv å skape et beroligende miljø på badet ditt hvor du har privatliv. Unngå å forhaste deg – gi deg selv minst 10 minutter til å gå på do.

Ta bort

Avføring krever mat, væske og ro for å skape en mer behagelig opplevelse. Hvis du prøver disse tipsene, og symptomene dine ikke blir bedre, snakk med en lege. Det er mange medisiner og tilnærminger som kan hjelpe deg med å forbedre tarmhelsen din.