Hvordan gjenkjenne og behandle meth-avhengighet

Hva er bivirkningene ved bruk?

Meth er veldig potent, selv i små mengder. Effekten ligner på andre sentralstimulerende stoffer, som kokain og speed. Bivirkninger inkluderer:

Humør:

• føler seg oppstemt
• føler seg selvsikker og styrket
• eufori
• sløve eller «avstumpede» følelser
• økt seksuell opphisselse
• opphisselse

Atferdsmessig:

• snakkesalighet
• økt sosialitet
• økt aggresjon
• bisarr oppførsel
• mangel på sosial bevissthet

Fysisk:

• økt årvåkenhet og våkenhet
• økt blodtrykk
• økt kroppstemperatur (hypertermi)
• økt pust
• mangel på matlyst
• racing eller på annen måte uregelmessig hjerterytme
• økt fysisk aktivitet og fiksing

Psykologisk:

• mangel på hemninger
• forvirring
• vrangforestillinger
• hallusinasjoner
• paranoia

Er avhengighet det samme som avhengighet?

Avhengighet og avhengighet er ikke det samme.

Avhengighet refererer til en fysisk tilstand der kroppen din er avhengig av stoffet. Ved rusavhengighet trenger man mer og mer av stoffet for å oppnå samme effekt (toleranse). Du opplever psykiske og fysiske effekter (abstinenser) hvis du slutter å ta stoffet.

Når du har en avhengighet, kan du ikke slutte å bruke et stoff, uavhengig av eventuelle negative konsekvenser. Avhengighet kan oppstå med eller uten fysisk avhengighet av stoffet. Imidlertid er fysisk avhengighet en fellestrekk av avhengighet.

Hva forårsaker avhengighet?

Avhengighet har mange årsaker. Noen er relatert til miljøet ditt og livserfaringer, for eksempel å ha venner som bruker narkotika. Andre er genetiske. Når du tar et stoff, kan visse genetiske faktorer øke risikoen for å utvikle en avhengighet.

Regelmessig bruk av narkotika endrer hjernekjemien din, og påvirker hvordan du opplever nytelse. Dette kan gjøre det vanskelig å slutte å bruke stoffet når du først har begynt.

Hvordan ser avhengighet ut?

Tegnene på avhengighet kan variere avhengig av hvilket stoff som brukes. Det er imidlertid generelle advarselstegn på avhengighet, uavhengig av stoffet. Tegn på at du har en avhengighet kan omfatte følgende:

• Du bruker eller ønsker å bruke stoffet regelmessig.
• Det er en trang til å bruke som er så overveldende at det er vanskelig å tenke på noe annet.
• Du må bruke mer av stoffet for å oppnå samme effekt (toleranse).
• Du tar mer av stoffet eller tar det over lengre tid enn beregnet.
• Du har alltid en forsyning av stoffet.
• Du bruker penger på stoffet, selv når penger er et problem.
• Det brukes mye tid på å skaffe stoffet, bruke det og komme seg etter dets virkninger.
• Du utvikler risikoatferd for å få tak i stoffet, for eksempel tyveri eller vold.
• Du deltar i risikabel atferd mens du er påvirket av stoffet, for eksempel å kjøre bil eller ha ubeskyttet sex.
• Du bruker stoffet til tross for risikoen det utgjør eller problemene det medfører.
• Du prøver og klarer ikke å slutte å bruke stoffet.
• Du opplever abstinenssymptomer når du slutter å bruke stoffet.

Hvordan gjenkjenne avhengighet hos andre

Din kjære kan prøve å skjule sin avhengighet for deg. Du lurer kanskje på om det er narkotikabruk eller noe annet, for eksempel stressende jobb eller tid i livet deres.

Følgende kan være tegn på avhengighet:

• Endringer i humør. Din kjære opplever drastiske humørsvingninger eller depresjon.
• Endringer i atferd. De kan utvikle hemmelighold, paranoia eller aggressiv oppførsel.
• Fysiske endringer. Din kjære kan ha røde øyne, gått ned eller gått opp i vekt, eller utviklet dårlige hygienevaner.
• Helseproblemer. De kan sove for mye eller ikke nok, ha mangel på energi og kroniske sykdommer relatert til narkotikabruk.
• Sosial tilbaketrekning. Din kjære kan isolere seg, ha forholdsproblemer eller utvikle nye vennskap med mennesker som bruker narkotika.
• Dårlige karakterer eller arbeidsprestasjoner. De kan ha mangel på interesse for skole eller jobb. De kan oppleve tap av jobb eller motta dårlige ytelsesanmeldelser eller rapportkort.
• Penger eller juridiske problemer. Din kjære kan be om penger uten en logisk forklaring eller stjele penger fra venner eller familie. De kan komme i juridiske problemer.

Hva du skal gjøre hvis du tror en du er glad i har en avhengighet

Det første trinnet er å gjenkjenne eventuelle misoppfatninger du måtte ha om rusbruk og avhengighet. Det er viktig å huske at pågående bruk av narkotika endrer hjernens struktur og kjemi. Dette gjør det vanskeligere og vanskeligere å bare slutte å ta stoffet.

Lær mer om risikoene og bivirkningene ved rusforstyrrelser, inkludert tegn på forgiftning eller overdose. Se på behandlingsalternativer for å foreslå til din kjære.

Du bør tenke nøye gjennom den beste måten å dele bekymringene dine på. Hvis du vurderer å iscenesette en intervensjon, husk at det ikke vil garantere et positivt resultat.

Selv om en intervensjon kan motivere din kjære til å søke behandling for en avhengighet, kan det også ha motsatt effekt. Intervensjoner i konfrontasjonsstil kan noen ganger føre til skam, sinne eller sosial tilbaketrekning. I noen tilfeller er en ikke-truende samtale et bedre alternativ.

Sørg for at du er forberedt på alle mulige utfall. Din kjære kan nekte for å ha et problem i det hele tatt eller nekte å søke hjelp. Hvis det skjer, bør du vurdere å oppsøke ytterligere ressurser eller finne en støttegruppe for familiemedlemmer eller venner til personer som lever med avhengighet.

Hvor skal du begynne hvis du eller din kjære ønsker hjelp

Å be om hjelp kan være et viktig første skritt. Hvis du – eller din kjære – er klar til å få behandling, kan det hende du finner det nyttig å ta med en støttende venn eller et familiemedlem inn i gruppen. De kan hjelpe deg å starte veien til bedring.

Mange starter med å bestille legetime. Legen din kan vurdere din generelle helse ved å utføre en fysisk undersøkelse. De kan også henvise deg til et behandlingssenter og svare på spørsmål du måtte ha.

Hvordan finne et behandlingssenter

Snakk med en lege eller annen medisinsk fagperson for en anbefaling. Du kan også søke etter et behandlingssenter i nærheten av der du bor. Prøv Behavioral Health Treatment Services Locator. Det er et gratis nettbasert verktøy levert av administrasjonen for rusmisbruk og mental helse.

Hva du kan forvente av detox

Pågående meth-bruk kan føre til milde til alvorlige abstinenssymptomer når du slutter å ta stoffet.

Meth abstinenssymptomer kan omfatte:

• angst
• cravings
• røde, kløende øyne
• redusert seksuell nytelse
• deprimert humør
• søvnvansker
• økt appetitt
• mangel på energi og tretthet
• mangel på motivasjon
• paranoia
• psykose

Undersøkelser har vist at metamfetaminabstinensen følger et forutsigbart mønster. Symptomer vises først innen 24 timer etter siste dose. Disse symptomene topper seg etter 7 til 10 dager med avholdenhet. De forsvinner deretter innen 14 til 20 dager etter avholdenhet.

Avrusning (detox) er en prosess som tar sikte på å hjelpe deg med å slutte å ta metamfetamin så trygt og så raskt som mulig. Detox kan også bidra til å lindre abstinenssymptomer.

Før du begynner på detox, vil du gjennomgå en innledende vurdering og screeningtester for andre medisinske tilstander. Legen din vil bruke denne informasjonen for å minimere risikoen for legemiddelinteraksjoner eller andre komplikasjoner under detox.

Når stoffet er helt ute av systemet ditt, vil legen din hjelpe deg med å forberede deg til behandling.

Hva du kan forvente av behandling

Behandlingen starter når detoxen er ferdig. Målet med behandlingen er å hjelpe deg med å leve et sunt liv uten å bruke meth. Behandling kan også adressere andre underliggende tilstander, for eksempel posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller angst.

Det er flere behandlingsalternativer tilgjengelig for meth-avhengighet. Noen ganger brukes mer enn én samtidig. Behandlingsplanen din kan inneholde ett eller flere av følgende:

Terapi

Atferdsterapi anses som mest effektive behandlingen tilgjengelig for meth-avhengighet. Det er to hovedtyper: kognitiv atferdsterapi (CBT) og beredskapsbehandling (CM) intervensjoner.

CBT tar for seg læringsprosessene som ligger til grunn for rusavhengighet og annen skadelig atferd. Det innebærer å jobbe med en terapeut for å utvikle et sett med sunne mestringsstrategier. Studier har funnet ut at CBT er effektivt for å redusere metambruk, selv etter bare noen få økter.

CM-intervensjoner for meth-avhengighet gir vanligvis insentiver for fortsatt avholdenhet. Du kan motta en kupong eller annen belønning i bytte mot medikamentfrie urinprøver. Kupongens pengeverdi øker jo lenger du går uten å bruke meth.

Selv om undersøkelser viser at CM-intervensjoner reduserer meth-bruk, er det ikke klart om dette fortsetter når behandlingen er avsluttet.

Andre vanlige atferdsterapier inkluderer:

• individuell rådgivning
• familierådgivning
• familieutdanning
• 12-trinns programmer
• støttegrupper
• medikamenttesting

Medisinering

Det er noen lovende medisinske behandlinger for meth-avhengighet under utvikling.

I følge bevis fra tidlige kliniske studier kan anti-metamfetamin monoklonale antistoffer redusere og bremse effekten av meth i hjernen.

En annen medisin for meth-avhengighet, ibudilast, kan redusere noen av de behagelige effektene av meth.

Naltrekson kan også være nyttig i behandling av meth-avhengighet. Dette stoffet brukes til å behandle alkoholmisbruk. En dobbeltblind, placebokontrollert studie publisert i Nevropsykofarmakologi fant at naltrekson reduserer meth-trang og endrer tidligere meth-brukeres reaksjoner på stoffet.

Hva er utsiktene?

Meth-avhengighet er en behandlingsbar tilstand. Selv om behandlingsresultater er sammenlignbare i forhold til andre kroniske tilstander er restitusjon en pågående prosess som kan ta tid.

Unn deg selv med vennlighet og tålmodighet. Ikke vær redd for å søke hjelp hvis du trenger det. Legen din kan hjelpe deg med å finne støtteressurser i ditt område.

Hvordan redusere risikoen for tilbakefall

Tilbakefall er en vanlig del av gjenopprettingsprosessen. Å praktisere tilbakefallsforebygging og håndteringsteknikker kan bidra til å forbedre sjansene dine for å bli frisk på lang sikt.

Følgende kan hjelpe deg med å redusere risikoen for tilbakefall over tid:

• Unngå mennesker og steder som får deg til å lengte etter meth.
• Bygg et støttenettverk. Dette kan inkludere venner, familie og helsepersonell.
• Delta i meningsfulle aktiviteter eller arbeid.
• Vedta en sunn livsstil som inkluderer trening, et balansert kosthold og regelmessig søvn.
• Ta vare på deg selv først, spesielt når det kommer til din mentale helse.
• Endre tankegangen din.
• Utvikle et positivt selvbilde.

• Plan for fremtiden.

Avhengig av din unike situasjon kan det å redusere risikoen for tilbakefall også omfatte:

• behandling for andre helsetilstander

• å se terapeuten din med jevne mellomrom

• å ta i bruk mindfulness-teknikker, for eksempel meditasjon