Magefølelser er ekte, men bør du virkelig ‘stole på magefølelsen din’?

Hvordan føles «magefølelser» egentlig?

Har du noen gang opplevd en irriterende følelse av uro over en situasjon? Følte du deg plutselig mistenksom overfor noen du nettopp har møtt? Du kan ikke forklare følelsene dine logisk, men du vet at noe ikke stemmer helt.

Eller kanskje et rush av bekreftelse eller ro oversvømmer deg etter en tøff avgjørelse, og overbeviser deg om at du gjør det rette.

Magefølelser kan fremkalle en rekke sensasjoner, noen ikke ulikt de fysiske følelsene forbundet med angst. Andre, mer positive opplevelser kan se ut til å bekrefte valget ditt.

Noen mennesker beskriver magefølelser som en liten indre stemme, men du vil ofte «høre» magefølelsen din snakke til deg på andre måter.

Disse følelsene har en tendens til å komme plutselig, selv om de ikke alltid er sterke eller overveldende.

Du kan oppleve dem som en svak hvisking eller den minste følelse av uro, men de kan også føles så sterke at du ikke kan forestille deg å ignorere dem.

Hvis det virker som hjernen din oppmuntrer deg til å legge merke til disse følelsene, vel, du er ikke langt unna målet.

Hvor kommer de fra?

Selv om magefølelser ofte ser ut til å komme ut av ingensteds, er de ikke tilfeldige. De har faktisk ikke sin opprinnelse i tarmen din heller.

Forbindelsen mellom tarm og hjerne gjør det mulig for følelsesmessige opplevelser å registreres som gastrointestinale plager. Når du føler deg engstelig, redd eller sikker på at noe er galt, kan du oppleve magestikk, smerte eller kvalme. Det er der navnet «magefølelse» kommer fra.

Eksperter har kommet opp med noen mulige forklaringer på disse følelsene.

Normale hjerneprosesser

Undersøkelser knytter disse glimtene av intuisjon til visse hjerneprosesser, for eksempel å evaluere og dekode emosjonelle og andre ikke-verbale signaler.

Mens du går gjennom dagen din, samler og behandler hjernen sensoriske data fra miljøet ditt. Du er fullstendig klar over noe av denne informasjonen.

Hvis du for eksempel legger merke til at to personer roper og dytter hverandre utenfor en butikk like foran, vil du sannsynligvis krysse gaten. Men du vil ikke si at magen din ba deg flytte, siden du tok en begrunnet avgjørelse basert på tilgjengelig informasjon.

Hjernen din utfører disse prosessene automatisk for å hjelpe deg med å forberede deg på enhver situasjon som måtte oppstå.

Siden disse prosessene kjører i «bakgrunnen», er det ikke sikkert at du alltid skjønner hva du observerer eller hva det betyr.

Hva om du plutselig føler en sterk trang til å krysse gaten? Det er ingen åpenbar årsak bak impulsen din, men du kan ikke ignorere den, eller kriblingen bak i nakken.

Noen sekunder etter at du har krysset, raser skiltet på bygningen foran, akkurat der du ville ha gått. Du stirrer vantro, hjertet banker. Hvordan visste du at det ville skje?

Dette glimtet av intuisjon relaterer seg sannsynligvis ikke til noen mystisk sjette sans. Det er mer sannsynlig at mens du gikk, gjorde du noen ubevisste observasjoner.

Kanskje hang det ene hjørnet av skiltet løst, vinglet i vinden og slo mot bygningen. Kanskje andre fotgjengere la merke til det og gikk ut av veien, og du fulgte etter uten å være klar over det.

Spådommer basert på erfaring

Du kan også tenke på magefølelser som en type spådom basert på erfaringer. Selv minner du ikke husker helt, eller informasjon du ikke er bevisst klar over, kan veilede deg.

En studie fra 2016 som forsøkte å måle intuisjon testet denne ideen:

• Forskere ba studentdeltakere om å se på en skjerm med små bevegelige prikker og finne ut om prikkene beveget seg mot høyre eller venstre side av skjermen.
• Samtidig viste forskerne deltakerne bilder designet for å inspirere positive eller negative følelser: en valp, en baby, en pistol, en slange. Disse bildene fortalte dem hvilken vei prikkene beveget seg på skjermen.
• Deltakerne så bare disse bildene gjennom ett øye, men de visste ikke at de så dem. De så på prikkene gjennom et speilstereoskop, en enhet som gjorde det mulig for forskere å blokkere disse bildene fra deres bevisste bevissthet.

Når deltakerne «så» disse bildene, ble beslutningene deres raskere og mer nøyaktige. Hudkonduktansresponser, som måler fysiologisk opphisselse, antyder at deltakerne også reagerte på bildene fysisk – selv om de aldri skjønte hva de så på.

Vurder disse eksemplene på hvordan eksisterende kunnskap – selv om du ikke er klar over det – kan utløse magefølelser.

En vennegjeng ber deg spise middag på en populær restaurant. Noe sier at du ikke skal gå, og du sender invitasjonen videre.

Noen dager senere hører du at nesten alle som dro kom ned med matforgiftning. Det er da du husker å ha lest en kritikk av restauranten som påpekte flere uhygieniske metoder for matlaging.

Eller du matcher med noen på en online dating-app og møter personlig etter noen uker med teksting. Ting starter bra, men plutselig føler du deg ukomfortabel, selv om du ikke kan si hvorfor.

Til slutt sier du at du ikke har det bra og går. Når du er hjemme, prøver du å finne ut av hva som skjedde, og du ser tilbake over profilen deres og tidlige meldinger.

Noe av informasjonen – deres siste jobb, hvor de gikk på skolen, hvordan deres siste forhold endte – er fullstendig i konflikt med det de sa på daten. Du fanget ikke løgnene i øyeblikket, men de fungerte fortsatt som røde flagg for å vinke deg av.

Magefølelser kontra angst og paranoia

Magefølelser gir noen av de samme fysiske følelsene som angst, så det kan være vanskelig å skille de to fra hverandre. Du kan også bekymre deg for at din mistillit til noen antyder paranoia.

La oss si at du fortalte en venn om hva som skjedde på daten din i stedet for å grave i disse meldingene. «Nervene dine tok overhånd,» sa de bevisst. «Det er helt normalt å føle seg nervøs når du endelig møter noen fantastisk.»

Du følte deg sikker på at noe ikke stemte med dem, men du bestemmer deg for at mistankene dine tross alt må ha kommet fra nerver.

Her er noen retningslinjer for å skille mellom magefølelser, angst og paranoia.

Magefølelsen leder deg i en klar retning

Den følelsen av å vite at du kjenner igjen som en magefølelse har en tendens til å dukke opp i spesifikke situasjoner eller når du tenker på en bestemt person. Denne intuisjonen fører deg vanligvis mot en konkret beslutning eller handling.

Angst, derimot, har en tendens til å fokusere på fremtiden og har ofte mindre definisjon.

Med angst kan du finne deg selv å bekymre deg for alle slags bekymringer, spesielt de du ikke kan endre eller kontrollere. Du kan komme opp med flere løsninger for å takle potensielle negative scenarier, men du føler deg ikke sikker på noen av dem.

Paranoia er ikke basert på fakta

Paranoia er en irrasjonell mistanke om andre og deres handlinger. Du kan føle deg overbevist om at noen mener at du skader deg, selv om du ikke har noen grunn til å mistro dem og ingen bevis som støtter tvilen din.

Disse følelsene dukker ofte opp i forskjellige situasjoner i livet ditt. Med andre ord, du mistenker sannsynligvis ikke bare én person.

Du gjenkjenner kanskje ikke med en gang hva som førte til en magefølelse, men tid og omtanke kan føre til dypere innsikt, til og med bevis – akkurat som beviset du fant i meldingene til daten din.

For å utforske følelsen, prøv å spørre deg selv ting som: «Hva plager meg spesielt med denne personen eller situasjonen?» eller «Har noe slikt skjedd før?»

Angsten henger igjen

Magefølelsen har en tendens til å gå over når du tar en avgjørelse. Du kan til og med merke en følelse av lettelse eller ro har erstattet dem.

Angst er imidlertid mer enn en forbigående følelse. Det etterlater deg vanligvis konstant på vakt for potensielle trusler. Når du løser en bekymring, kan du begynne å bekymre deg for noe annet eller begynne å tvile på avgjørelsen din.

Uansett hva du gjør eller hvor du går, følger den vedvarende bakgrunnen av frykt og uro.

Når bør du stole på magefølelsen din?

Magefølelser kan være veldig virkelige ting, basert på observasjon og erfaring. Likevel vil du kanskje ikke bruke dem til å ta alle avgjørelser.

Her er en titt på noen få scenarier der det å stole på magefølelsen sannsynligvis er en sikker innsats.

Når du kan skille dem fra ønsketenkning

Ønsketenkning skjer når du vil at noe skal skje så ille at du begynner å tro at det vil skje.

Si at du alltid har ønsket å gi ut en roman, men at du bare har skrevet noen få kapitler. Men du vet bare – i magen din – skrivingen din er god nok til å fange oppmerksomheten til en redaktør.

De vil svare umiddelbart, ivrige etter mer, sier du til deg selv. Når du forklarer at du sliter med å passe skrivingen inn blant kravene i dagliglivet, vil de tilby et fremskritt som lar deg ta deg fri og fokusere på boken din. Til slutt sender du kapitlene ut og begynner å utarbeide et oppsigelsesbrev for arbeid.

Det er vanskelig å stole på intuisjon når du mangler erfaring til å støtte det. Ditt ønske om å bli publisert forstyrrer virkeligheten at svært få førstegangsforfattere får betalt for å skrive ferdig en bok.

Når du trenger å ta en rask avgjørelse

Undersøkelser antyder at vell av erfaring som allerede er katalogisert i hjernen din kan tjene deg godt når du trenger å bestemme noe raskt.

Noen ganger vil du vurdere alternativer, sammenligne anmeldelser eller få så mange fakta som mulig. I noen situasjoner har du kanskje ikke mye tid til å overveie.

Si at du ser på en leilighet. Nabolaget virker fint, bygningen stille, og selve leiligheten er nydelig. Du elsker det, men du foretrekker å bruke mer tid på å undersøke potensielle feil eller ulemper før du bestemmer deg.

Når du er ferdig med omvisningen, sier utleier: «Det er din hvis du vil ha det, men jeg har fire andre personer som venter, så jeg kan bare gi deg ca. 10 minutter på å bestemme seg.»

Hvis magen din sier «Ja! Lei den. Dette er stedet!» du er sannsynligvis trygt å lytte. Men hvis dette er første gang du velger et sted på egenhånd, kan det være best å få litt mer erfaring under beltet først.

Når du prøver å komme i kontakt med dine behov

Logikk og fornuft kan ikke alltid sammenlignes med din intuitive kunnskap om hva du trenger. Tross alt kjenner du deg selv best.

I kveld er det bursdagsselskapet til vennen din, men du vil ikke dra. Du føler deg sliten og utslitt, og et høyt, overfylt rom høres ut som det verst tenkelige stedet å tilbringe kvelden.

Selv om du vet at du kanskje føler deg litt bedre når du faktisk er der, insisterer en intern stemme: «Nei mulig.»

Gå videre og hopp over det (virkelig). Å lytte til kroppen din kan hjelpe deg med å ta avgjørelser som støtter dine behov i øyeblikket.

Når du mangler data

Magefølelser kan ikke erstatte kalde, harde bevis, men du har kanskje ikke alltid fakta å vurdere. Eller du har kanskje noen data, bare ikke nok til å veilede deg til et svar.

Kanskje du prøver å velge mellom to jobbtilbud som virker ganske like på papiret, eller bestemmer deg for om du vil gå på en annen date med noen du føler deg mindre enn entusiastisk for.

Følelsene dine kan spille en viktig rolle i beslutninger, så stol på dem. Valget du tar, kan være mer solid med selvfølelsen din.

Bunnlinjen

Tid og øvelse kan finpusse intuisjonen din, så gi magefølelsene den omtanken de fortjener. Å stille inn på følelsene og kroppslige signaler kan hjelpe deg å øve på å lytte til magen din og lære når du skal stole på den.

Når du sliter med å identifisere magefølelser eller har vanskelig for å skille dem fra engstelige tanker, kan en terapeut hjelpe deg å dyrke evnen til å skille dem fra hverandre.

Crystal Raypole har tidligere jobbet som skribent og redaktør for GoodTherapy. Hennes interessefelt inkluderer asiatiske språk og litteratur, japansk oversettelse, matlaging, naturvitenskap, sexpositivitet og mental helse. Spesielt er hun forpliktet til å bidra til å redusere stigma rundt psykiske problemer.