Mani

Hva er mani?

Mani er en psykologisk tilstand som får en person til å oppleve urimelig eufori, svært intense stemninger, hyperaktivitet og vrangforestillinger. Mani (eller maniske episoder) er et vanlig symptom på bipolar lidelse.

Mani kan være en farlig tilstand av flere årsaker. Folk kan ikke sove eller spise mens de er i en manisk episode. De kan engasjere seg i risikoatferd og skade seg selv. Personer med mani har større risiko for å oppleve hallusinasjoner og andre perseptuelle forstyrrelser.

Hva forårsaker mani?

Familiehistorie kan spille en faktor i mani. Personer hvis foreldre eller søsken har tilstanden er mer sannsynlig å oppleve en manisk episode (National Alliance on Mental Illness). Men å ha et familiemedlem med maniske episoder betyr ikke at en person definitivt vil oppleve dem.

Noen mennesker er utsatt for mani eller maniske episoder på grunn av en underliggende medisinsk tilstand eller psykiatrisk sykdom, for eksempel bipolar lidelse. En trigger eller en kombinasjon av triggere kan forårsake mani hos disse menneskene.

Hjerneskanninger for å vise at noen pasienter med mani har litt forskjellig hjernestruktur eller aktivitet. Leger bruker ikke hjerneskanninger for å diagnostisere mani eller bipolar lidelse.

Miljøendringer kan utløse mani. Stressende livshendelser, som døden til en kjær, kan bidra til mani. Økonomisk stress, relasjoner og sykdom kan også forårsake maniske episoder. Tilstander som hypotyreose kan også bidra til maniske episoder.


Hva er symptomene på mani?

Pasienter med mani viser ekstrem spenning og eufori, så vel som andre intense stemninger. De er hyperaktive og kan oppleve hallusinasjoner eller vrangforestillinger. Noen pasienter føler seg nervøse og ekstremt engstelige. En manisk persons humør kan raskt endre seg fra manisk til depressiv, med ekstremt lave energinivåer (Mayo Clinic, 2012).

Maniske episoder får en person til å føle at han eller hun har en enorm mengde energi. De kan få kroppssystemene til å øke farten, som om alt i verden beveger seg raskere.

Personer med mani kan ha rasende tanker og rask tale. Mani kan forhindre søvn eller forårsake dårlig arbeidsytelse. Personer med mani kan bli vrangforestillinger. De kan lett bli irritert eller distrahert, utvise risikabel atferd og dra på utgifter.

Personer med mani kan ha aggressiv oppførsel. Narkotika- eller alkoholmisbruk er et annet symptom på mani.

En mildere form for mani kalles hypomani. Hypomani er assosiert med de foregående symptomene, men i mindre grad. Episoder av hypomani varer også kortere enn maniske episoder.

Hvordan diagnostiseres mani?

En lege eller psykiater kan vurdere en pasient for mani ved å stille spørsmål og diskutere symptomer. Direkte observasjoner kan indikere at en pasient har en manisk episode.

Den diagnostiske og statistiske håndboken for psykiske lidelser (DSM), fra American Psychiatric Association, skisserer kriterier for en manisk episode. Episoden må inntreffe i en uke, eller mindre enn en uke hvis pasienten er innlagt på sykehus. I tillegg til et forstyrret humør, må pasienter oppleve minst tre av følgende symptomer:

  • Han eller hun blir lett distrahert.
  • Han eller hun engasjerer seg i risikabel eller impulsiv oppførsel. Dette inkluderer utgifter, forretningsinvesteringer eller risikabel seksuell praksis.
  • Han eller hun har racing tanker.
  • Han eller hun har et redusert søvnbehov.
  • Han eller hun har tvangstanker.

En manisk episode forstyrrer en persons liv og påvirker forholdet, så vel som arbeid eller skole. Mange maniske episoder krever sykehusinnleggelse for å stabilisere pasientens humør og forhindre selvskading.

I noen tilfeller er hallusinasjoner eller vrangforestillinger en del av maniske episoder. For eksempel kan en person tro at han eller hun er berømt eller har superkrefter.

For at personens tilstand skal anses som en manisk episode, må symptomene ikke være et resultat av ytre påvirkninger, slik som misbruk av narkotika eller alkohol.


Hvordan behandles mani?

Sykehusinnleggelse kan være nødvendig hvis en pasients mani er alvorlig eller er ledsaget av psykose. Sykehusinnleggelse kan hjelpe en pasient fra å skade seg selv.

Medisiner

Medisiner er vanligvis den første linjen i manibehandling. Disse medisinene er foreskrevet for å balansere pasientens humør og redusere risikoen for selvskade.

Medisiner inkluderer:

  • Litium (Cibalith-S, Eskalith, Lithane)
  • Antipsykotika som aripiprazol (Abilify), olanzapin (Zyprexa), quetiapin (Seroquel) og risperidin (Risperdal).
  • Antikonvulsiva som valproinsyre (Depakene, Stavzor), divalproex (Depakote) eller lamotrigin (Lamictal).
  • Benzodiazepiner som alprazolam (Niravam, Xanax), klordiazepoksid (Librium), klonazepam (Klonopin), diazepam (Valium) eller lorazepam (Ativan).

Medisiner bør kun brukes som foreskrevet av en lege.

Psykoterapi

Psykoterapiøkter kan hjelpe en pasient med å identifisere maniutløsere. De kan også hjelpe pasienter med å håndtere stress. Familie- eller gruppeterapi kan også hjelpe.

Hva er Outlook for Mania?

Anslagsvis 90 prosent av pasientene som opplever én manisk episode vil oppleve en annen (Kaplan, et al., 2008). Hvis mani er et resultat av bipolar lidelse eller andre psykologiske tilstander, må pasienter praktisere livslang behandling for å forhindre maniepisoder.

Forebygging av mani

Reseptbelagte medisiner kan bidra til å forhindre maniske episoder. Pasienter kan også ha nytte av psykoterapi eller gruppeterapi. Terapi kan hjelpe pasienter å gjenkjenne starten på en manisk episode, slik at de kan søke hjelp.

Vite mer

Discussion about this post

Recommended

Don't Miss