Det er som om du ser på Wizard of Oz i revers. En dag synger og danser alle. Fargene er livlige – smaragdbyer, rubintøfler, gule murstein – og det neste du vet, alt er svart og hvitt, visnet som en Kansas-hveteåker.
Har du en midtlivskrise? Hvordan kan du fortelle om det du føler, eller ikke følelse, er et anfall av depresjon, gradvis begynnende overgangsalder, eller en normal del av overgangen fra en livsfase til en annen?
Er midtlivskrise en myte?
I noen tid har psykisk helsepersonell diskutert om midtlivskriser er reelle. Begrepet «midtlivskrise» er tross alt ikke en anerkjent psykisk helsediagnose. Og selv om de fleste kan fortelle deg hva en midtlivskrise er, fant en langtidsstudie at bare 26 av amerikanere rapporterte å ha hatt en.
Uansett hva vi kaller det, er en langvarig periode med ubehag og avhør mellom 40 og 60 nesten universell for begge kjønn. Forskere har visst i flere tiår at lykke når et lavpunkt midt i livet før den tar seg opp igjen når vi blir eldre. Faktisk kartlegger mange U-formede grafer toppene og dalene for personlig tilfredshet, med nyere studier som påpeker forskjellene mellom menn og kvinner.
Så hvordan ser midtlivskrisen ut hos kvinner?
Det ser ut som å gråte hele veien hjem fra å slippe av ungen på college. Det ser ut som å sone ut på en telefonkonferanse fordi du ikke lenger vet hvorfor du gjør denne jobben. Det ser ut som en gjenforeningsinvitasjon krøllet sammen i søpla fordi du ikke ble alt du planla å bli. Som å våkne midt på natten, preget av økonomisk bekymring. Som skilsmisse. Og utmattet omsorg. Og en midje du ikke kjenner igjen.
Midtlivskriser ble en gang definert i henhold til kjønnsnormer: Kvinner var desorienterte og skuffet over relasjonelle endringer og menn av karriereendringer. Etter hvert som flere kvinner forfølger karrierer og blir forsørgere, har angsten deres i midten av livet utvidet seg. Hvordan midtlivskrisen ser ut avhenger av kvinnen som opplever den.
Hva fører til krisen for kvinner?
Som Nora Ephron en gang sa: «Du kommer ikke til å være deg – fast, uforanderlig deg – for alltid.» Vi forandrer oss alle, og en midtlivskrise er bevis.
Det er delvis fysiologisk
Under perimenopause og overgangsalder kan skiftende hormoner forårsake eller bidra til problemet. Ifølge Mayo Clinic-leger kan synkende østrogen- og progesteronnivåer forstyrre søvnen din, få humøret til å vakle og redusere energinivået. Menopause kan også forårsake hukommelsestap, angst, vektøkning og redusert interesse for ting du pleide å glede deg over.
Det er delvis følelsesmessig
Innen du når middelalderen, er det sannsynlig at du vil ha opplevd traumer eller tap. Et familiemedlems død, en betydelig endring i identiteten din, skilsmisse, fysisk eller følelsesmessig misbruk, episoder med diskriminering, tap av fruktbarhet, tomt reir-syndrom og andre opplevelser kan ha gitt deg en vedvarende følelse av sorg. Du kan finne deg selv å stille spørsmål ved din dypeste tro og dine mest selvsikre valg.
Og det er delvis samfunnsmessig
Vårt ungdomsbesatte samfunn er ikke alltid snille mot aldrende kvinner. Som mange kvinner kan du føle deg usynlig når du når middelalderen. Du kan føle press for å maskere tegnene på økende alder. Du sliter kanskje med å ta vare på barna dine og dine aldrende foreldre samtidig. Du har kanskje måttet ta vanskelige valg om familie og karriere som menn på din alder ikke måtte ta. Og skilsmisse eller lønnsgapet kan bety at du har kroniske økonomiske bekymringer.
Hva kan du gjøre med det?
I «Learning to Walk in the Dark» spør Barbara Brown Taylor: «Hva om jeg kunne følge en av mine store frykter helt til kanten av avgrunnen, trekke pusten og fortsette? Er det ikke en sjanse for å bli overrasket over det som skjer videre?» Midlife kan være den beste muligheten til å finne ut av det.
Hvis U-kurve-forskerne har rett, kan sykdommen din i midten av livet gå over av seg selv når du blir eldre. Men hvis du vil dytte nålen på tilfredshetsmåleren din før heller enn senere, her er noen ting du kan gjøre. Snakk med en lege. Mange av symptomene på midtlivskrise overlapper med depresjon, angstlidelser og hormonelle ubalanser. Hvis du opplever midlife blues, kan legen din foreskrive hormonerstatningsterapi, antidepressiva eller anti-angstmedisiner for å hjelpe med symptomene dine.
Snakk med en terapeut. Kognitiv terapi, livscoaching eller gruppeterapi kan hjelpe deg med å jobbe gjennom sorg, håndtere angst og planlegge en vei mot større tilfredsstillelse.
Snakk med vennene dine. En studie fra 2012 viser hva mange kvinner vet fra førstehåndserfaring: Midlife er lettere hvis du er omgitt av en vennekrets. Kvinner med venner har en større følelse av velvære enn de som ikke har det. Selv ikke familiemedlemmer har like stor innvirkning.
Ny kontakt med naturen. Studier viser at det å tilbringe tid utendørs, selv noen få minutter om dagen, kan løfte humøret og forbedre utsiktene. Sitter ved kysten,
Prøv hjemmemedisiner og sunn mat. Her er flere gode nyheter: Du har nådd en alder hvor du aldri trenger å spise makaroni og ost i boks igjen. Spis de gode tingene – bladgrønt, frukt og grønnsaker i alle regnbuens farger, magre proteiner. Kostholdet ditt kan hjelpe deg å leve lenger og føle deg bedre. Melatonin- og magnesiumtilskudd kan hjelpe deg med å få en bedre natts søvn, og de kan også bidra til å redusere angst.
Skriv ned hva du har oppnådd. Ikke bare de store tingene som priser, grader og stillingsbetegnelser. Skriv ned alt: traumer du har overlevd, mennesker du har elsket, venner du har reddet, steder du har reist, steder du har meldt deg frivillig, bøker du har lest, planter du har klart å ikke drepe. Denne grå perioden er ikke hele historien din. Ta deg tid til å hedre alt du har gjort og vært.
Ta skritt mot en ny fremtid. Romanforfatter George Eliot sa: «Det er aldri for sent å bli det du kunne ha vært.» Ta et nettkurs, gjør litt research for en roman, åpne en matbil eller en oppstart. Du trenger kanskje ikke å radikalt revidere familien din eller karrieren din for å gjøre en vesentlig endring i din lykke.
Lese. Les bøker som inspirerer, styrker eller motiverer deg til å prøve noe nytt.
Sølvforet
«Midtlivskrise» kan være et annet navn for sorg, utmattelse og angst som kan påvirke mennesker i en lengre periode mellom 40 og 60 år. Opprinnelsen kan være fysiologisk, emosjonell eller samfunnsmessig.
Hvis du opplever noe som en midtlivskrise, kan du få hjelp av en lege, en terapeut eller noen i vennekretsen din. Sunn mat, mosjon, tid tilbrakt i naturen og naturlige rettsmidler kan bidra til å redusere symptomene dine til denne overgangsfasen går over.
Kvinner er unikt sårbare for ubehag i midten av livet, ikke bare på grunn av endringene i kroppene våre, men fordi samfunnet krever at vi skal være omsorgspersoner, forsørgere og skjønnhetsdronninger på en gang. Og det er nok til at alle får lyst til å ta den første tornadoen ut av byen.
.
Discussion about this post