Hallusinasjoner, der noen oppfatter noe som faktisk ikke er til stede (for eksempel å se, høre eller føle ting som ikke er der), kan få en person og deres familiemedlemmer til å føle frykt, forvirring og angst. Når en eldre voksen, som en bestemor, ofte opplever hallusinasjoner, kan det være angående. Det er flere årsaker, alt fra medisinske tilstander til bivirkninger av medisiner. Nedenfor forklarer vi de vanligste årsakene til hallusinasjoner hos eldre voksne, og gir informasjon om diagnose og behandlingsalternativer.
1. Demens og Alzheimers sykdom
Demens, spesielt Alzheimers sykdom, er en av de vanligste årsakene til hallusinasjoner hos eldre voksne. Alzheimers sykdom er en progressiv nevrologisk lidelse som forårsaker skade på hjerneceller, noe som fører til kognitiv tilbakegang. Når hjernen forverres, kan den påvirke forskjellige funksjoner, inkludert persepsjon og hukommelse. Hallusinasjoner i Alzheimers kan oppstå på grunn av endringer i hjernens kjemiske balanse eller på grunn av forvirring forårsaket av hukommelsestap. Delene av hjernen som er ansvarlig for å behandle sensorisk informasjon kan bli forstyrret, noe som fører til misoppfatninger eller «falske» sanseopplevelser.
Diagnose
En omfattende medisinsk vurdering er nødvendig for å diagnostisere demens og Alzheimers sykdom. Denne vurderingen inkluderer ofte en fysisk og nevrologisk undersøkelse, kognitiv testing og hjerneavbildning (for eksempel en MR- eller CT -skanning). En lege kan også spørre om familiens medisinske historie og gjennomføre en evaluering av mental status for å vurdere kognitiv funksjon. Hallusinasjoner er mer vanlig i de senere stadier av Alzheimers sykdom, så tidlig diagnose kan fokusere på å identifisere kognitiv tilbakegang.
Behandlingsalternativer:
Det er foreløpig ingen kur mot Alzheimers sykdom, men medisiner kan bidra til å håndtere symptomer. Kolinesteraseinhibitorer (f.eks. Donepezil, rivastigmin) kan foreskrives for å senke kognitiv tilbakegang og hjelpe med hukommelsesproblemer. I noen tilfeller kan antipsykotiske medisiner (f.eks. Quetiapin, risperidon) brukes forsiktig for å behandle hallusinasjoner, men disse medisinene er vanligvis reservert for alvorlige tilfeller på grunn av bivirkninger, spesielt hos eldre voksne. Ikke-farmakologiske tilnærminger, som kognitiv stimuleringsbehandling og opprettholdelse av et stabilt miljø med lavt stress, kan også hjelpe.
2. Parkinsons sykdom
Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ lidelse som først og fremst påvirker bevegelse, men også kan føre til kognitive endringer, inkludert hallusinasjoner. Denne sykdommen forårsaker tap av dopaminproduserende celler i hjernen, noe som forstyrrer kommunikasjonen mellom forskjellige deler av hjernen. Denne forstyrrelsen kan føre til både motoriske symptomer (som skjelving og stivhet) og ikke-motoriske symptomer, inkludert hallusinasjoner. Hallusinasjonene kan være visuell hallusinasjon (f.eks. Å se mennesker eller dyr) eller auditiv hallusinasjon (hørselsstemmer), og de har en tendens til å oppstå når sykdommen utvikler seg eller som et resultat av medisiner.
Diagnose
Parkinsons sykdom diagnostiseres gjennom en kombinasjon av sykehistorie, fysisk undersøkelse og observasjon av symptomer. Det er ingen enkelt test for Parkinsons sykdom; Imidlertid kan en nevrolog utføre forskjellige diagnostiske tester, inkludert MR -skanninger eller blodprøver, for å utelukke andre forhold. Diagnosen blir ofte bekreftet basert på tilstedeværelsen av motoriske symptomer (som skjelvinger eller bradykinesi) og pasientens sykehistorie.
Behandlingsalternativer:
Parkinsons sykdom kan håndteres med medisiner som hjelper til med å kontrollere symptomer, spesielt dopaminerstatninger (f.eks. Levodopa) eller dopaminagonister (f.eks. Pramipexole). Imidlertid kan medisiner som brukes til å behandle Parkinsons sykdom noen ganger utløse eller forverre hallusinasjoner, spesielt hos eldre voksne. I disse tilfellene kan leger justere medisineringsregimet, redusere doseringene eller prøve alternative behandlinger. Hvis hallusinasjoner vedvarer, kan antipsykotiske medisiner (som quetiapin) brukes i lave doser, selv om de må overvåkes nøye på grunn av potensielle bivirkninger.
3. medisiner bivirkninger
Visse medisiner, spesielt medisiner som vanligvis er foreskrevet til eldre voksne, kan forårsake hallusinasjoner som en bivirkning. Medisiner som benzodiazepiner, antidepressiva, antikolinergika og opioider er kjent for å øke risikoen for hallusinasjoner, spesielt når de tas i høyere doser eller over lengre perioder. Disse medisinene kan forstyrre balansen mellom nevrotransmitter i hjernen eller påvirke områdene i hjernen som er involvert i sensorisk prosessering, noe som fører til perseptuelle forstyrrelser.
Diagnose
Diagnosen medisinerinduserte hallusinasjoner krever en grundig gjennomgang av pasientens medisineringshistorikk. En lege vil vurdere tidspunktet for hallusinasjonene i forhold til bruk av nye medisiner eller endringer i dosering. Blodprøver eller medikament screening kan også gjøres for å sjekke for nivåer av spesifikke medisiner i kroppen.
Behandlingsalternativer:
Hvis det mistenkes at medisiner er årsaken, kan legen foreslå å redusere medisineringsdosen, avbryte medisinen eller bytte til en alternativ medisinering med lavere risiko for å forårsake hallusinasjoner. Det er viktig å samarbeide tett med en lege når du justerer medisiner, fordi plutselig seponering av noen medisiner kan ha alvorlige bivirkninger.
4. Delirium
Delirium er en tilstand av akutt forvirring og desorientering, ofte utløst av en underliggende medisinsk tilstand, for eksempel infeksjon, dehydrering eller metabolske ubalanser. Eldre voksne er spesielt utsatt for delirium, og hallusinasjoner er et vanlig symptom. Delirium er resultatet av en ubalanse i hjernefunksjon, ofte utløst av en fysisk sykdom eller medisinsk inngrep (f.eks. Kirurgi, sykehusinnleggelse). I denne tilstanden kan hjernen feiltolke sensorisk informasjon, noe som fører til hallusinasjoner.
Diagnose
Delirium diagnostiseres gjennom klinisk vurdering, inkludert en gjennomgang av pasientens sykehistorie, aktuelle helsemessige forhold og medisiner. Legen vil også vurdere kognitiv funksjon, oppmerksomhetsspenn og pasientens generelle bevissthetsnivå. Blodprøver og avbildningsstudier kan gjøres for å identifisere eventuelle underliggende årsaker, for eksempel infeksjon eller dehydrering.
Behandlingsalternativer:
Behandling for delirium fokuserer på å adressere den underliggende årsaken (f.eks. Behandle infeksjoner, korrigere dehydrering eller håndtere metabolske ubalanser). Å sikre et rolig og kjent miljø kan også hjelpe, og det kan også minimere fysiske begrensninger eller unødvendige medisiner. I noen tilfeller kan antipsykotiske medisiner (som haloperidol) være foreskrevet for alvorlige hallusinasjoner, men disse medisinene bør brukes forsiktig hos eldre voksne.
5. Visjons- eller hørselshemming
For noen eldre voksne kan hallusinasjoner være knyttet til sensorisk berøvelse, spesielt i tilfeller av betydelig syn eller hørselstap. Hjernen kan prøve å kompensere for mangel på sensoriske innspill ved å lage hallusinasjoner, spesielt visuelle eller auditive hallusinasjoner. Disse hallusinasjonene blir noen ganger referert til som «Charles Bonnet syndrom» i tilfeller av synstap. I denne tilstanden kan personer med alvorlig synshemming se livlige, ikke-eksisterende bilder eller mennesker.
Diagnose
Et grundig øye- eller hørselsundersøkelse kan bidra til å avgjøre om sensorisk svekkelse bidrar til hallusinasjoner. Visjonstester, inkludert retinal skanninger eller optisk sammenhengstomografi, kan diagnostisere tilstander som makuladegenerasjon eller diabetisk retinopati. Hørselsprøver (audiometri) kan bidra til å identifisere hørselstap som kan bidra til auditive hallusinasjoner.
Behandlingsalternativer:
Behandlingen fokuserer på å forbedre eller kompensere for sansetapet. I tilfeller av synshemming kan bruk av forstørrelsesenheter eller korrigerende linser hjelpe. Høreapparater kan forbedre hørselen og redusere auditive hallusinasjoner. I noen tilfeller kan terapi for å hjelpe enkeltpersoner med å takle hallusinasjoner, for eksempel kognitiv atferdsterapi, også være fordelaktig.
6. Psykiske helsetilstander (f.eks. Depresjon, schizofreni)
Selv om det er mer vanlig hos yngre individer, kan noen eldre voksne utvikle psykiske helsemessige forhold som depresjon eller schizofreni, noe som kan forårsake hallusinasjoner. Depresjon hos eldre, spesielt når de ubehandlet, kan føre til psykotiske trekk, inkludert hallusinasjoner. Schizofreni er en kronisk tilstand som kan forårsake auditive eller visuelle hallusinasjoner, selv om det er mindre vanlig hos eldre voksne.
Diagnose
Diagnostisering av psykisk helse-relaterte hallusinasjoner utføres med en omfattende psykiatrisk evaluering. En lege vil forhøre seg om pasientens emosjonelle og psykologiske historie, aktuelle symptomer og familiehistorie med psykiske helseproblemer. Standard psykiatriske vurderinger og screeninger kan bidra til å avgjøre om depresjon, schizofreni eller en annen psykisk helseforstyrrelse er til stede.
Behandlingsalternativer:
Psykiske helsetilstander som depresjon og schizofreni blir behandlet med en kombinasjon av psykoterapi og medisiner. Antidepressiva (som SSRI) eller antipsykotika (som olanzapin eller risperidon) kan være foreskrevet avhengig av den underliggende tilstanden. Terapi, inkludert kognitiv atferdsterapi, kan hjelpe enkeltpersoner med å håndtere symptomer og forbedre mestringsstrategier.
Oppsummert kan hallusinasjoner hos eldre individer, som bestemor, være forårsaket av forskjellige medisinske tilstander, bivirkninger av medisiner eller sensorisk svekkelse. Å identifisere den underliggende årsaken er avgjørende for riktig behandling, for eksempel å justere medisiner, håndtere nevrologiske tilstander eller adressere syn og hørselstap. Å konsultere en helsepersonell for en grundig evaluering er den beste måten å behandle og forbedre livskvaliteten for både den berørte personen og deres familie.
Discussion about this post