Parkinsons sykdom er en kronisk og progressiv nevrologisk lidelse som først og fremst påvirker bevegelsene. Sykdommen skyldes et gradvis tap av dopaminproduserende nevroner i et bestemt område i hjernen som kalles substantia nigra. Dopamin spiller en avgjørende rolle i kontrollen av muskelbevegelser og koordinasjon. En reduksjon i dopaminnivået forstyrrer den normale kommunikasjonen mellom hjerneområdene, noe som fører til de karakteristiske symptomene på Parkinsons sykdom. Selv om Parkinsons sykdom vanligvis oppstår etter fylte 60 år, er det noen som utvikler symptomer før fylte 50 år. I disse tilfellene kalles tilstanden tidlig debuterende Parkinsons sykdom.
Tidlig Parkinsons sykdom utvikles ofte på grunn av en kombinasjon av genetiske predisposisjoner og miljøfaktorer. Flere gener, som PARK2 (parkin), PINK1 og LRRK2, har blitt knyttet til tidlig debuterende tilfeller. Tidlige symptomer opptrer ofte subtilt og utvikler seg langsomt, noe som kan forsinke diagnosen. Å gjenkjenne og forstå symptomene på tidlig Parkinsons sykdom gjør det mulig å stille diagnosen og gripe inn tidligere.
Motoriske symptomer ved tidlig debut av Parkinsons sykdom
Skjelving
Skjelving er et av de mest gjenkjennelige symptomene. Skjelving begynner vanligvis på den ene siden av kroppen, ofte i den ene hånden eller i fingrene. Den affiserte hånden kan riste rytmisk, særlig når den er i ro. Dette symptomet skyldes forstyrret signalering i motoriske kretser i hjernen, på grunn av redusert dopaminaktivitet i basalgangliene.
Skjelving forekommer hos ca. 70-80 % av alle personer med Parkinsons sykdom i tidlig stadium. Skjelvingen kan imidlertid være mild i de tidlige stadiene. Vær oppmerksom på om skjelvingen oppstår når hånden hviler og avtar under bevegelse. Dette mønsteret skiller parkinsontremor fra essensiell tremor.
Skjelving kan forstyrre finmotoriske ferdigheter, som å skrive eller kneppe en skjorte. Stress og utmattelse kan øke alvorlighetsgraden av skjelving, så det er viktig å håndtere følelsesmessig og fysisk stress.
Muskelstivhet
Muskelstivhet fører til bevegelsesmotstand i armer, ben, nakke eller overkropp. Muskelstivheten begynner ofte på den ene siden og sprer seg til begge sider etter hvert som sykdommen utvikler seg. Muskelstivhet oppstår fordi dopaminmangel reduserer hjernens evne til å regulere muskeltonus.
Muskelstivhet forekommer hos nesten alle personer med Parkinsons sykdom på et eller annet tidspunkt. Dette symptomet kan føre til muskelsmerter, ubehag i leddene og en følelse av tyngde. I tidlige stadier kan muskelstivhet fremstå som skuldersmerter eller leddstivhet som forveksles med leddgikt eller muskulær belastning.
Muskelstivhet kan gjøre det vanskeligere å gå og å holde seg i ro, så vær oppmerksom på om kroppen føles stiv selv i hvile. Regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til å lindre muskelstivheten og opprettholde bevegeligheten.
Langsomme bevegelser
Langsomme bevegelser er en generell reduksjon i spontane og viljestyrte bevegelser. Langsomme bevegelser gjør at daglige aktiviteter som å kle på seg, gå eller spise tar lengre tid enn vanlig. Ansiktsuttrykket kan virke redusert, noe som resulterer i et fastlåst ansikt.
Langsomme bevegelser skyldes svekket koordinasjon mellom hjerneområder som kontrollerer viljestyrte bevegelser. Redusert dopaminsignalering bremser igangsetting og utførelse av bevegelser.
Langsomme bevegelser forekommer hos nesten alle personer med Parkinsons sykdom. Langsomheten er ikke nødvendigvis konstant og kan variere fra dag til dag. Vær oppmerksom på redusert armsving når du går, eller at det tar lengre tid å utføre rutineoppgaver.
Dette symptomet kan føre til betydelig frustrasjon. Treningsprogrammer og fysioterapi kan bidra til å forbedre bevegelseshastighet og koordinasjon.
Postural ustabilitet og balanseproblemer
Postural ustabilitet er nedsatt balanse og vansker med å holde en oppreist stilling. Etter hvert som Parkinsons sykdom utvikler seg, øker dette symptomet risikoen for fall og skader. Ved tidlig debut av sykdommen er det ikke sikkert at balanseproblemene oppstår umiddelbart, men de kan utvikle seg over tid.
Dopaminmangel forstyrrer koordinasjonen mellom hjerneområder som er ansvarlige for balanse og reflekser. Dette fører til at kroppen ikke kan foreta raske justeringer for å opprettholde balansen når man går eller snur seg.
Balanseproblemer forekommer hos mellom 30 % og 50 % av alle personer i de tidlige stadiene. Hold øye med uforklarlige fall, hyppig snubling eller vansker med å reise seg fra sittende stilling. Vær forsiktig under aktiviteter som involverer ujevnt underlag eller raske bevegelser.
Ikke-motoriske symptomer ved tidlig debut av Parkinsons sykdom
Depresjon og angst
Depresjon og angst opptrer ofte før eller sammen med motoriske symptomer. Disse symptomene skyldes kjemiske ubalanser i hjernen, særlig når det gjelder dopamin, serotonin og noradrenalin.
Humørsvingninger forekommer hos 40-50 % av personer med Parkinsons sykdom i tidlig stadium. Symptomene omfatter vedvarende tristhet, irritabilitet, interessetap og angst uten åpenbar årsak.
Ikke se på disse symptomene som kun følelsesmessige reaksjoner. Depresjon og angst kan redusere livskvaliteten betydelig og forverre andre symptomer på Parkinsons sykdom. Oppsøk helsepersonell hvis humørsvingningene vedvarer i mer enn 2-3 uker.
Antidepressive medisiner og rådgivning kan bidra til å håndtere humørsvingninger. Regelmessig mosjon og sosial interaksjon kan også gi emosjonell støtte.
Søvnforstyrrelser
Søvnforstyrrelser omfatter søvnløshet, rastløse ben, intense drømmer og søvnighet på dagtid. Disse problemene skyldes endringer i hjernens funksjon som følge av tap av dopamin og forstyrrelser i den normale døgnrytmen.
Rundt 60-80 % av alle personer med Parkinsons sykdom opplever en eller annen form for søvnforstyrrelse. Søvnproblemer kan øke trettheten og forverre andre symptomer. Oppretthold en jevn søvnrytme og unngå sentralstimulerende midler som koffein like før leggetid. Diskuter vedvarende søvnproblemer med en nevrolog.
Tap av luktesans
Tap av luktesansen inntreffer ofte flere år før de motoriske symptomene oppstår. Dette symptomet skyldes tidlig degenerasjon av luktesansen, som også er avhengig av dopamin og andre nevrotransmittere.
Opptil 90 % av personer med Parkinsons sykdom rapporterer redusert eller fraværende luktesans. Det er ikke sikkert at du legger merke til dette symptomet med mindre du aktivt tester evnen din til å oppdage vanlige lukter.
Selv om anosmi ikke er farlig, kan dette symptomet fungere som et tidlig varseltegn når det kombineres med andre symptomer. Snakk med legen om eventuelle luktforandringer, spesielt når du får andre symptomer.
Forstoppelse
Forstoppelse oppstår på grunn av redusert bevegelse i mage-tarmkanalen. Nervesystemet i tarmen blir påvirket av den samme degenerative prosessen som man ser i hjernen.
Forstoppelse forekommer hos mer enn 50 % av personer med Parkinsons sykdom i tidlig stadium. Dette symptomet kan oppstå flere år før de motoriske symptomene begynner.
Forstoppelse kan føre til oppblåsthet, ubehag i magen og tap av matlyst. Du bør øke vanninntaket, inntaket av fiber og fysisk aktivitet for å fremme avføring. Oppsøk lege hvis forstoppelsen blir vedvarende eller alvorlig.
Diagnostisering av Parkinsons sykdom
Diagnosen Parkinsons sykdom baserer seg på klinisk evaluering snarere enn laboratorietester. En nevrolog vil vurdere sykehistorie, symptommønster, funn ved fysisk undersøkelse og respons på dopaminerge medisiner.
Bildediagnostiske undersøkelser som dopamintransportørskanning (DAT) bidrar til å bekrefte redusert dopaminaktivitet i hjernen. Disse undersøkelsene bekrefter imidlertid ikke Parkinsons sykdom spesifikt, men støtter den kliniske diagnosen.
Fordi tidlige symptomer kan oppstå gradvis og ligne symptomer på andre tilstander, kan det ta tid å stille diagnosen. Før en detaljert journal over alle symptomer, og rapporter dem tydelig under legebesøkene.
Behandling av Parkinsons sykdom
Behandlingen fokuserer på å håndtere symptomer og forbedre livskvaliteten. Det finnes i dag ingen kur for Parkinsons sykdom.
Medisiner:
Levodopa kombinert med karbidopa er fortsatt den mest effektive medisinen. Denne medisinen øker dopaminnivået i hjernen og reduserer motoriske symptomer. Dopaminagonister, monoaminoksidase B-hemmere og katekol-O-metyltransferasehemmere lindrer også symptomene.
Fysioterapi:
Fysioterapi bidrar til å opprettholde bevegelighet, balanse og fleksibilitet. Regelmessig trening forbedrer muskelstyrken og kan bremse funksjonssvikten.
Ergoterapi og logopedi:
Ergoterapien lærer deg tiltak for dagliglivet. Logopedi hjelper med stemmeforandringer og svelgevansker.
Kirurgisk alternativ:
Dyp hjernestimulering kan vurderes når medisiner ikke lenger gir tilstrekkelig effekt. Dette kirurgiske inngrepet utføres ved å implantere elektroder i bestemte områder i hjernen for å regulere unormale signaler.
Livsstilsendringer:
Et balansert kosthold, regelmessig søvn, stressreduksjon og sosialt engasjement bidrar til generelt velvære.
Tidlig diagnose og konsekvent behandling vil forbedre livet til en person med tidlig Parkinsons sykdom betydelig.
Discussion about this post