Obstruktiv søvnapné hos barn (OSA)

Obstruktiv søvnapné er en tilstand der det er korte pauser i pustemønsteret under søvn; den vanligste årsaken til søvnapné hos barn er forstørrede mandler og adenoider som blokkerer luftveiene og pusten under søvn.

Oversikt

Hva er obstruktiv søvnapné (OSA)?

Obstruktiv søvnapné (OSA) er en tilstand der det er korte pauser i barnets pustemønster under søvn. Pusten stopper vanligvis fordi det er en blokkering – eller en «hindring» – i luftveiene. OSA forekommer hos opptil 2%-5% av barn og kan oppstå i alle aldre. Det er oftest sett hos barn mellom 2 og 6 år.

Søvnapné resulterer i mange korte oppvåkninger fra søvn når hjernen registrerer endringer i oksygen eller karbondioksid i kroppen og sender signaler til lungene for å prøve å få pust inn. Disse oppvåkningene er korte og søvnen gjenopptas rett etter. For å si det annerledes, er det som å høre telefonen ringe én gang i søvne og deretter stoppe. Det kan hende du ikke engang reiser deg for å strekke deg etter telefonen, men søvnen din avbrytes kort. Forestill deg nå at dette skjer om og om igjen i løpet av natten! Selv om barnet ditt kanskje ikke er klar over at han eller hun våkner, kan disse søvnavbruddene føre til problemer på dagtid.

Symptomer og årsaker

Hva forårsaker søvnapné?

Den vanligste årsaken til søvnapné hos barn er forstørrede mandler og adenoider (store i forhold til barnets luftveier) som blokkerer luftveiene og hindrer pusten under søvn. På dagtid holder muskler i hode og nakke lettere luftveiene åpne. Under søvn reduseres muskeltonus, slik at vev kan komme nærmere hverandre, og disse store mandlene og adenoidene har en tendens til å blokkere luftveiene i perioder. Andre vev i nese, nakke og tunge bidrar også.

Andre årsaker til OSA inkluderer:

Overvekt
Smal benstruktur i ansiktet
Retrognathia (liten kjeve)
Anamnese med ganespalte eller pharyngeal klaffkirurgi
Lav muskeltonus (hypotoni, som ved nevromuskulære sykdommer)
Høy muskeltonus (som ved cerebral parese)
Tumor eller vekst i luftveiene (sjelden)

Søvnapné forekommer også mer vanlig hos barn med syndromer som endrer ansiktsstrukturen som Downs syndrom. Andre barn som kan ha større risiko for å utvikle OSA inkluderer de med nasal allergi, astma, magesyre refluks og hyppige øvre luftveisinfeksjoner.

Hva er tegn og symptomer på obstruktiv søvnapné?

Høy eller støyende pust, snorking eller munnpust under søvn
Korte pustepauser under søvn eller pustevansker under søvn
Urolig søvn (dvs. mye kasting og vending)
Svette tungt under søvn
Sengevæting
Sove i odde stillinger (f.eks. hyperekstended nakke)
Uoppmerksomhet og manglende fokus på skolen
Overdreven søvnighet på dagtid (f.eks. sovner barnet regelmessig på skolen)
Dårlige akademiske prestasjoner
Irritabel stemning, aggressivitet, andre atferdsproblemer (hyperaktivitet)
Vekstproblemer (alvorlig OSA kan føre til svikt i å trives.)
Morgen hodepine

Diagnose og tester

Hvordan diagnostiseres obstruktiv søvnapné?

Når barnets lege mistenker søvnapné, kan han eller hun anbefale at barnet ditt blir sett av en søvnspesialist. I tillegg til en fullstendig sykehistorie og fysisk undersøkelse, kan en søvnspesialist utføre følgende tester for å avgjøre om barnet ditt har søvnapné:

Søvnhistorikk: En rapport om barnets nattlige søvnmønster.
Evaluering av øvre luftveier: Ved instrumentvurdering og/eller ved røntgen.
Søvnstudie (også kalt et polysomnogram): Denne testen utføres vanligvis i et spesialisert soverom i et søvnlaboratorium med en voksen vaktmester (vanligvis en forelder) i nærheten. Den måler barnets hjerneaktivitet, hjertefrekvens, mengde luftstrøm gjennom munn og nese, oksygen- og karbondioksidinnhold i blodet, muskelaktivitet, bryst- og bukveggbevegelser og søvnavbrudd. En tekniker er til stede hele veien for å feilsøke og bytte ut sensorer dersom barnet tar dem av. Søvnstudien gjør ikke vondt og involverer ikke nålestikk. Noen ganger kan en lignende «mobil» nattstudie anbefales hvis barnet ditt er veldig sykt og er på sykehus.

Ledelse og behandling

Hvordan behandles obstruktiv søvnapné (OSA).?

Søvnapné behandles på en av fire generelle måter, avhengig av årsaken til obstruksjonen. Behandlingsalternativer inkluderer:

Kirurgi: Fjerning av forstørrede mandler og adenoider (forstørrede mandler og adenoider er den vanligste årsaken til OSA hos barn). Andre typer operasjoner kan være nødvendig hos barn med strukturelle abnormiteter i hode- og nakkeområdet. For eksempel kan en tannlege eller ansiktskirurg være i stand til å justere plasseringen av dårlig justerte tenner eller den lille kjeven og dermed skape mer plass i luftveiene.
Livsstilsendring: Vekttap (gjennom kosthold og trening) kan være nyttig i behandlingen av OSA hos overvektige barn.
Medisiner: Medisiner kan noen ganger være nyttige for å holde luftveiene klare eller åpne luftveiene. Eksempler på slike medisiner inkluderer flutikason (Flonase®) og montelukast (Singulair®).
Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP): CPAP innebærer å bære en maske over nesen under søvn. Masken er festet til en liten bærbar maskin som blåser luft gjennom nesegangene og inn i luftveiene. Lufttrykket som genereres av maskinen holder barnets luftveier åpne og lar ham eller henne puste normalt under søvn.

Ressurser

Ytterligere søvninformasjon og foreslåtte avlesninger

En klinisk veiledning for pediatrisk søvn: diagnose og behandling av søvnproblemer
Sleepeducation.org og andre pedagogiske lenker ved American Academy of Sleep Medicine. Åpnet 9/9/2019.
The National Sleep Foundation. Åpnet 9/9/2019.