RRMS: Hva du trenger å vite om å bytte medisin

Oversikt

Residiverende-remitterende multippel sklerose (RRMS) er den vanligste formen for multippel sklerose (MS).

Du kan ha perioder hvor symptomene enten ikke utvikler seg eller ikke oppstår i det hele tatt (remisjon) etterfulgt av anfall med forverrede symptomer eller helt nye symptomer (tilbakefall).

Under remisjon blir noen ganger symptomene som forblir permanente.

Over tid vil betennelse påvirke sentralnervesystemet til personer med MS. Dette gjør symptomer og generell sykdomsprogresjon vanskelig å forutsi.

Med RRMS kan symptomene forverres over tid. Deretter kan behandlingsplanen din kreve endringer.

Hvis du har nye symptomer, kan det hende du tenker på å bytte medisin. Selv om bytte av RRMS-medisiner kan være nyttig, vil ikke overgangen nødvendigvis være jevn. Å snakke med legen din kan hjelpe.

Før du stopper din nåværende behandlingsplan og starter opp en annen, sørg for å diskutere sikkerhetshensyn, effektivitet og muligheten for bivirkninger med legen din. Du må også forstå all doseringsinformasjon.

Hvorfor du kanskje må bytte medisin

MS-medisiner er også kjent som sykdomsmodifiserende terapier (DMT). Det primære målet med DMT er å bidra til å forhindre at nye lesjoner og nye symptomer oppstår. De bidrar også til å bremse sykdomsprogresjonen.

Cleveland Clinic anbefaler å endre DMT hvis:

• Medisinen din forårsaker uutholdelige bivirkninger.
• Din RRMS har blitt verre.
• Du er gravid eller prøver å bli gravid.
• Du har ikke lenger råd til medisinene dine.
• Medisinens behandlingsplan fungerer ikke for deg.

Symptomene dine kan også indikere om DMT fungerer som det skal. Vanlige symptomer på RRMS inkluderer:

• uklart eller dobbeltsyn
• endringer i minnet
• svakhet i armer eller ben
• vanskeligheter med å gå

Hvis du allerede bruker medisiner og opplever symptomene ovenfor på en ny eller forverret måte, er det på tide å vurdere en ny DMT.

Når du skal bytte

Folk gjør vanligvis denne typen bytte hvis nye symptomer fortsetter å utvikle seg etter 6 måneders behandling med en DMT. Vær imidlertid oppmerksom på at enkelte medisiner kan ta 6 måneder før de blir fullt aktive.

Legen din vil også vurdere antall tilbakefall du har hatt det siste året.

Jo nyere tilbakefall du har, desto mer sannsynlig er det at RRMS vil reagere på en ny DMT.

Typer RRMS-medisiner

DMT kommer i form av injeksjoner så vel som orale tabletter. Noen leveres også intravenøst, eller gjennom en blodåre.

I tillegg til DMT, kan legen din foreskrive medisiner for å behandle symptomer som er direkte relatert til RRMS.

For eksempel kan legen din anbefale antidepressiva mot angst eller depresjon. De kan også anbefale medisiner som reduserer muskelspasmer, for eksempel baklofen (Lioresal, Gablofen).

Det er viktig at du ikke slutter å ta denne typen medisiner bare fordi du mistenker at din nåværende DMT ikke virker. Legen din vil vurdere alle dine nåværende medisiner og hjelpe deg med å justere deretter.

Plutselig stopp av medisiner kan forårsake økte symptomer, for eksempel forverring av depresjon når du brått stopper bruken av et antidepressivum.

Bivirkninger og sikkerhetshensyn

Følgende bivirkninger er assosiert med RRMS-medisiner:

• hevelse i øynene (makulaødem)
• influensalignende symptomer
• gastrointestinalt ubehag
• herpesinfeksjoner
• høyt blodtrykk
• økte leverenzymer, som indikerer leverbetennelse
• rødming av huden
• hudreaksjoner, når det gjelder injiserbare medisiner
• tynt hår
• forverrede skjoldbruskkjertelsymptomer, i tilfelle av eksisterende relaterte sykdommer

Regelmessige blodprøver kan bidra til å sikre at ny DMT ikke påvirker kroppen negativt.

Men hvis du opplever nye eller forverrede symptomer, er det sannsynligvis relatert til den nye medisinen din. På dette tidspunktet kan du snakke med legen din om å bytte DMT for å bli kvitt disse bivirkningene. Hvis du tar flere medisiner for å håndtere symptomene dine, kan denne prosessen ta tid.

Sporadiske MR-tester er også nødvendig for å hjelpe legen din med å oppdage endringer fra MS-relatert betennelse. Disse testene utføres en eller to ganger i året, avhengig av alvorlighetsgraden av tilstanden din.

Gjennom en MR vil legen din se etter nye cerebrale lesjoner, som ofte ikke har noen symptomer. Du kan også trenge å endre medisiner hvis du har nye lesjoner og forverret funksjonshemming uten nevneverdige tilbakefall.

Konklusjonen: Bytting krever nøye overvåking

Hvis du er misfornøyd med medisinen din og bestemmer deg for å bytte, vil legen din være den ultimate kilden til veiledning. De vil nøye overvåke tilstanden din når du skifter mellom medisiner i tilfelle det er noen tegn på at en bestemt medisin ikke virker.

Den gode nyheten er at RRMS har en bedre respons på medisiner enn andre former for MS. Likevel kan det ta litt prøving og feiling før du finner den rette behandlingen for deg.

Husk at alle reagerer forskjellig på MS-behandlinger, så fortsett å ta kontakt med legen din for å se om din nåværende plan passer best.