Stress og dets effekt på babyen din før og etter fødselen

Etter å ha vært oppe sent og undersøkt fødselsalternativer på nettet (lotus, Lamaze og vann, herregud!), får du ikke sove. Du føler deg etterpå på jobben. Og hvert måltid lurer du på hva du kan og ikke kan spise. (Fetaost: yay eller nei?)

Hvem er stresset her?

Mellom de fysiske endringene dine (hei, hormoner!), de ukjente og alle tingene du må gjøre, er svaret – du.

Men gjett hva? Det er helt normalt og vanligvis ikke grunn til bekymring (eller mer understreke). Det er imidlertid noen typer stress som kan øke risikoen for visse komplikasjoner.

Årsaker til stress under graviditet

La oss se på noen vanlige årsaker til stress som mange kvinner føler under svangerskapet. De inkluderer:

  • frykt for tap av graviditet
  • frykt for fødsel og fødsel
  • ubehagelige fysiske endringer, som kvalme, tretthet, humørsvingninger og ryggsmerter
  • jobbe og hjelpe arbeidsgiveren din med å forberede seg til fødselspermisjonen
  • frykt for å ta vare på babyen
  • økonomisk stress knyttet til å oppdra et barn

Og selvfølgelig er det det alltid frustrerende stresset med å føle seg stresset!

Typer stress

Ikke alt stress er skapt like.

Stress er en normal del av livet, og det er ikke alltid en dårlig ting. Og å bekymre deg for babyen din og graviditeten er tegn på at du er ivrig etter å være en god forelder – og det vil du bli.

En presserende frist på jobben eller en engangs uenighet med partneren din kan få opp pulsen. Men de er vanligvis ikke grunn til langsiktig bekymring for babyen din. Hvis du klarer å komme forbi stresset og ikke dvele der, er du gull.

Mer bekymringsfullt i svangerskapet (og i livet) er kroniske påkjenninger som du bare ikke kan rokke ved. De kan øke sjansen for komplikasjoner som for tidlig fødsel og lav fødselsrate.

Det er fordi kroppen din tror den er i “fight or flight”-modus. Du produserer en bølge av stresshormoner, som påvirker babyens stresshåndteringssystem.

Alvorlige stressfaktorer som mest påvirker deg og babyen din inkluderer:

  • store endringer i livet, som dødsfall i familien, skilsmisse eller å miste jobben eller hjemmet
  • langvarige vanskeligheter, som økonomiske problemer, helseproblemer, misbruk eller depresjon
  • katastrofer, inkludert orkaner, jordskjelv eller andre uventede traumatiske hendelser
  • eksponering for rasisme, en hverdagsvanske som er i en minoritetsgruppe
  • alvorlig stress om graviditet, for eksempel en større frykt enn vanlig rundt fødsel, helse til babyen og omsorg for babyen

De som har opplevd katastrofer kan ha posttraumatisk stresslidelse (PTSD). De har større risiko for å få en baby født for tidlig eller med lav fødselsvekt. Hvis det er deg, snakk med legen din eller en terapeut – de kan koble deg til ressurser for å hjelpe.

Hva forskningen sier om stress under graviditet

Du har kanskje lagt merke til at stress kan dukke opp i kroppen din som hodepine, søvnproblemer eller overspising.

Det kan også påvirke babyen din.

Så, hva er risikoen for babyen din og graviditeten din?

Svangerskapsforgiftning

Siden svangerskapsforgiftning ofte kommer opp – og frykt for det kan forårsake stress – ønsker vi å rydde opp i dette.

Undersøkelser viser at hvis du allerede har høyt blodtrykk, har du større risiko for å få svangerskapsforgiftning under svangerskapet. Det er en vanlig misforestillingen om at kronisk stress kan forårsake langvarig hypertensjon – så ikke for ett sekund tro at du på en eller annen måte forårsaket svangerskapsforgiftning ved å være stresset. Stress kan forårsake kortsiktig stigninger i blodtrykket.

Videre får ikke alle med kronisk hypertensjon preeklampsi.

Svangerskapsforgiftning er en graviditetskomplikasjon som påvirker blodtrykket og organene, og kan føre til tidlig fødsel av babyen din.

Så du trenger ikke være stresset for å få svangerskapsforgiftning – ca 5 prosent av gravide får det. Det å være stresset betyr heller ikke nødvendigvis at du har høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning.

Spontanabort

EN 2017 gjennomgang av studier kobler prenatalt stress til økt risiko for spontanabort. Forskere fant at kvinner som hadde store negative livshendelser eller eksponering for psykisk stress hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å få tidlige spontanaborter.

Den samme anmeldelsen fant en sammenheng mellom stress på arbeidsplassen og spontanabort, noe som definitivt bringer frem viktigheten av å gjøre justeringer og samarbeide med arbeidsgiveren din. Dette kan være spesielt nødvendig hvis du jobber nattskift.

Gjennomgangen nevnte også at helsepersonell har en tendens til å bagatellisere risikoen stress kan forårsake i svangerskapet, kanskje for å berolige gravide kvinner og ikke forårsake mer understreke. Men disse leverandørene kan ha et poeng: Husk at sjansene for spontanabort etter 6 uker – som er rundt det tidspunktet de fleste kvinner bekrefter en graviditet – er ganske små.

Prematur fødsel og lav fødselsrate

Nok en liten studie knytter stress til prematur fødsel – fødsel før 37 uker med svangerskapet).

Premature babyer har større sannsynlighet for utviklingsforsinkelser og læringsforstyrrelser. Som voksne er det mer sannsynlig at de har kroniske helseproblemer, som hjertesykdom, høyt blodtrykk og diabetes.

Også korrelert er lav fødselsvekt (som veier mindre enn 5 1/2 pounds).

På baksiden, premature barn blir født hver dag, og de fleste klarer seg ganske bra. Hovedpoenget er å unngå å legge til risikofaktorer – som stress – til graviditeten din hvis du kan (eller søke behandling), fordi jo færre risikofaktorer, jo bedre blir resultatet.

Effekter av stress på barnet ditt etter fødselen

Dessverre, i noen tilfeller, dukker effekten av prenatal stress opp senere – noen ganger, mange år senere.

En 2012 studere tyder på at barn kan ha større sannsynlighet for å ha oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) etter prenatalt stress. EN 2019 studie viser en mulig kobling til å utvikle depresjon som tenåring.

Selvfølgelig, når babyen din kommer, kan du oppdage at du har et helt nytt sett med stressfaktorer.

Hvis du er stresset med å ta vare på spedbarnet ditt, prøv å snike deg inn mer søvn når du kan og fokuser på sunn mat. Be partneren din passe babyen din slik at du kan gjøre noe for deg selv som å gå en tur, skrive dagbok eller snakke med en venn. Vet at det er greit å si nei til for mange besøkende eller prioritere den lille fremfor et rent kjøkken.

Stressavlastning under graviditet

Nå til noen gode nyheter: Det trenger ikke være slik. Du kan få lindring. Her er noen måter du kan roe deg selv og hjelpe babyen din:

1. Snakk med noen du stoler på

Dette kan være din partner, bestevenn, lege, terapeut eller en annen gravid kvinne. Bli med i en mammagruppe, enten online eller IRL. Å kunne lufte og føle seg hørt er så verdifullt, uansett om du får en umiddelbar løsning eller ikke.

2. Spør nettverket ditt om hjelp

Det er kanskje ikke naturlig for deg, men det er mer enn OK å be om hjelp. Sjansen er stor for at venner, familie, naboer og kollegaer gjerne vil hjelpe, men vet ikke hvor de skal begynne. Og hvis de er kloke nok til å spørre, godta tilbudet deres!

Be om hjelp til å lage et babyregister, lage et par måltider til fryseren eller handle barnesenger med deg.

3. Vær oppmerksom

Dette kan bety å gjøre prenatal yoga eller lytte til en meditasjonsapp. Ta en serie dype åndedrag, la tankene dine roe seg med hver utpust. Gjenta et mantra som sentrerer deg. Visuelt forestill deg livet med spedbarnet ditt. Nyt bevisst de små tingene hver dag. Registrer tankene dine. Nyt guidet muskelavslapping.

Dette er alle måter å bremse tankene dine på – akkurat det du trenger når tankene dine raser.

4. Hold deg frisk

Ah, de gode stiftene: hvile og trening. Gå til sengs tidligere enn normalt eller nyt den luren. Prøv øvelser med lav effekt som svømming eller gåing, eller gjør en kort prenatal yogasekvens.

5. Vurder maten din

Jada, du kan ha de beryktede cravings eller trenger mat akkurat dette øyeblikket. Og på toppen av graviditetscravings, er stressspising ekte. Men sørg også for at måltidene dine er (relativt) balanserte og sunne.

Unngå sukker så mye som mulig (vi vet at det ikke alltid er lett), og drikk massevis av vann. Husk å spise frokost.

6. Kjenn til fakta

Graviditet – og spesielt graviditet etter tap – kan gi mange frykt. Forstå at spontanabort blir mindre sannsynlig for hver uke som går, og det er spesielt usannsynlig etter 13 uker.

Vit når du skal gå bort fra datamaskinen (ja, du!). Ikke spiral inn i timer med forskning – det vil bare føre til mer stress.

Snakk med legen din om bekymringene dine. De vil kunne tilby deg trygghet og hjelp som er unik for din situasjon og dine behov.

7. Lytt til musikk

Lytte til så lite som 30 minutter med musikk kan redusere kortisol, som er kroppens viktigste stresshormon. Bryt fra stresset, selv om det er under arbeidspendlingen.

8. Føl følelsene

Latter er medisin. Se den siste romcomen eller hent den muntre romanen. Ring din beste venn og del en latter. Eller gå den andre veien og slippe ut tårer som har bygget seg opp. Noen ganger er det ingen bedre stressavlastning enn et godt gråt.

9. Skjem bort deg selv

Bløtlegg i et varmt (men ikke varmt) bad. Få en prenatal massasje eller be partneren din om å gni føttene dine. Alle er raske løsninger for svangerskapssmerter – og gode stressavlastere også.

10. Senk farten

Gi deg selv tillatelse til å ikke presse så hardt. Du vil kanskje gjøre alt, men vurder å ta en oppgave eller to av oppgavelisten din eller se om noen andre kan gjøre det i stedet. Eller hvis du har problemer med å si «nei» til forespørsler, spør partneren din om å være portvakt og si det for deg.

11. Øv og planlegg

Ta alle klasser (fødsel, omsorg for nyfødte) tilgjengelig via sykehuset ditt. Besøk sykehusets arbeids- og leveringsenhet for å vite hva du kan forvente og ressursene som er tilgjengelige.

Skriv fødselsplanen din – legene vil vite hva du vil ha, og du vil føle deg bedre ved å kunne visualisere den store dagen og utover.

12. Pass på stressnivået ditt

Hvis det hele begynner å føles for mye, fortell legen din med en gang. De kan bidra til å håndtere depresjon og angst med terapi og andre behandlinger.

Du er ikke alene hvis du føler deg stresset under graviditeten – det er helt normalt, og de hverdagslige stressfaktorene som gravide opplever påvirker vanligvis ikke mors eller babys helse.

Det er kronisk stress du må passe deg for. Det påvirker ikke bare din egen helse – gravid eller ikke – men kan komplisere fødselen og babyens utvikling.

Den gode nyheten er at det er mange måter du kan holde stress i sjakk. Ta litt ekstra tid til egenomsorg uten skyldfølelse. Å kjenne til alternativene dine for stressavlastning og inkludere dem i livet ditt kan bidra til å gjøre disse dagene litt jevnere og holde deg og babyen din sunnere.

Vite mer

Discussion about this post

Recommended

Don't Miss