Vaginal blødning kan være et symptom på menstruasjon eller andre vanlige lidelser, inkludert polymenoré (menstruasjonssyklus på mindre enn 21 dager), oligomenoré (menstruasjonssyklus på mer enn 38 dager), amenoré (ingen menstruasjonssyklus på 90 dager) og metroragi (a periode som varer mer enn syv dager). Dette symptomet kan ofte behandles med prevensjon.
Oversikt
Hva er vaginal blødning?
Vaginal blødning er normalt assosiert med månedlig menstruasjon, en syklus som begynner hos kvinner når de er 10 til 15 år gamle og fortsetter til overgangsalderen ved omtrent 45 til 55 år. Blødning forbundet med menstruasjonssyklusen kan variere i timing, lengde eller mengde. Imidlertid kan vaginal blødning også forekomme bortsett fra menstruasjonssyklusen.
Nedenfor er en oppsummering av vanlige lidelser relatert til vaginal blødning.
- Polymenoré: Menstruasjonssyklus på mindre enn 21 dager (hyppige menstruasjoner). Lengden på syklusen regnes fra den første dagen i en strømning til den første dagen i neste strømning, og er vanligvis mellom 24 og 38 dager.
- Oligomenoré: Menstruasjonssyklus på mer enn 38 men færre enn 90 dager (få menstruasjoner).
- Amenoré: Ingen menstruasjonssyklus på 90 dager eller mer.
- Metroragi: Mens (menstruasjon) som varer mer enn syv dager, eller flekker som oppstår mellom menstruasjonene. Den vanlige varigheten av menstruasjonen er tre til fem dager. Denne tilstanden kan også kalles intermenstruell blødning fordi blødningen fortsetter inn i tiden etter at den burde ha stoppet.
Hvem er mer sannsynlig å oppleve vaginal blødning?
Uvanlige vaginale blødninger kan forekomme i alle aldre. Når en kvinne først begynner å ha menstruasjon, kan de ikke alltid forekomme på en vanlig tidsplan de første to årene. Det samme gjelder i årene frem til overgangsalderen. I løpet av denne perioden med perimenopause kan antall dager mellom menstruasjonene endres, hoppes over helt, eller blødningen kan være uvanlig tung eller lett.
Mulige årsaker
Hva forårsaker vaginal blødning?
- Prevensjonsmedisiner og -apparater: Bruk av prevensjonsutstyr som intrauterin enhet (IUD) eller p-piller.
- Blødningsforstyrrelser: Et problem med normal blodpropp kan skyldes en arvelig tilstand som hemofili eller Von Willebrands sykdom; lavt antall røde blodlegemer (trombocytopeni); en mangel på vitamin K (som hjelper kroppen med å lage blodkoagulerende faktorer), eller som en bivirkning av medisiner som blodfortynnende.
- Kreft i det kvinnelige reproduktive systemet: Disse kan inkludere kreft i livmorhalsen, endometrium (slimhinnen i livmoren), eggstokker eller eggledere.
- Svangerskap utenfor livmoren: En graviditet der det befruktede egget vokser utenfor livmoren, vanligvis i egglederne.
- Endometriehyperplasi: Endometriet blir for tykt, vanligvis på grunn av en hormonell ubalanse preget av for mye østrogen og mangel på progesteron. Denne tilstanden er ikke i seg selv kreft, men kan i noen tilfeller føre til utvikling av livmorkreft.
- Hormonerstatningsterapi.
- Hypotyreose: En underaktiv skjoldbruskkjertel kan forstyrre normale menstruasjonssykluser.
- Infeksjon: Dette kan forekomme i bekkenhulen eller urinveiene.
- Skade: Skade på eller et fremmedlegeme i skjeden.
- Spontanabort: Omtrent 15 til 20 prosent av graviditetene resulterer i spontanabort, og de fleste vil skje i løpet av de første 12 ukene.
- Eggløsningsproblemer: En forstyrrelse eller svikt i eggstokkene kan skyldes en forstyrrelse i selve eggstokkene, eller fra et problem i måten hjernen signaliserer kjertlene som styrer eggløsningen.
- Morkakeavbrudd: Under graviditet løsner morkaken (posen som inneholder babyen) fra livmorveggen.
- Placental previa: Under graviditeten ligger morkaken lavt i livmoren og dekker helt eller delvis livmorhalsen (åpningen til livmoren).
- For tidlig fødsel: Fødsel som inntreffer før 37. svangerskapsuke.
- Myomer i livmoren: Ikke-kreftfremkallende vekster som utvikles fra muskelvev i livmoren. Deres størrelse, antall, veksthastighet og plassering i livmoren kan variere sterkt.
- Uterine (endometrie) polypper: En overvekst av celler på livmorslimhinnen. Polypper er vanligvis ikke kreftfremkallende, men noen kan være det, eller kan etter hvert utvikle seg til forstadier til kreft.
Pleie og behandling
Hvordan behandles vaginal blødning?
Hvis mulig, er det å foretrekke å behandle vaginal blødning først med medisiner. Hvis disse ikke lykkes, kan kirurgi være et neste alternativ.
Medisiner
- Hormonelle prevensjonsmetoder (piller, plaster eller vaginal ring): Disse formene for prevensjon kan redusere menstruasjonsstrømmen og hjelpe perioder med å bli mer regelmessige.
- Intrauterin enhet (IUD): Visse typer spiral kan brukes både til prevensjon og for å minimere eller stoppe blødninger.
- Gonadotropin-frigjørende agonister (medisiner som reduserer frigjøringen av gonadotropin, et hormon som stimulerer eggstokkene): Brukes for å stoppe menstruasjonsstrømmen og redusere størrelsen på myom.
- Tranexaminsyre: Brukes for å stoppe overdreven menstruasjonsblødning.
- Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) som ibuprofen: Kan bidra til å kontrollere kraftige blødninger.
Kirurgi
- Endometrieablasjon: Ødelegger slimhinnen i livmoren, noe som vil redusere eller stoppe blødning. Denne prosedyren gjør en fremtidig graviditet mindre sannsynlig, men øker risikoen for graviditeten om den skulle inntreffe.
- Dilatasjon og curettage (D&C): Skraping eller suging av vev fra livmoren.
- Uterin arterie embolisering: Brukes til å behandle myom ved å blokkere blodårer i livmoren som myomer bruker for å vokse.
- Myomektomi: Fjerner myom, men ikke livmoren.
- Hysterektomi: Fjerning av livmoren. Kan brukes når andre behandlinger har sviktet eller for å behandle endometriekreft.
Når skal du ringe legen
Når bør lege konsulteres?
Følgende symptomer på vaginal blødning bør gjøres oppmerksom på en lege:
- En endring i regelmessigheten av menstruasjonssyklusen (en særlig kortere eller lengre tidsperiode mellom syklusene enn det normale mønsteret).
- En merkbar endring i mengden blod under en menstruasjonssyklus (enten mye mer eller mye mindre blødning enn vanlig).
- Blødning etter samleie.
- Enhver blødning (selv en liten mengde) før puberteten eller etter overgangsalderen.
- Blødning i forbindelse med douching.
- Blødning etter oppstart av ny medisin eller hormonbehandling.
- Blødning i 2. eller 3. trimester av svangerskapet.
Discussion about this post