Oversikt
Hva er fekal inkontinens?
Avføringsinkontinens – også kalt analinkontinens – er begrepet som brukes når tarmbevegelsene ikke kan kontrolleres. Avføring (avføring/avfall/bajs) lekker ut av endetarmen når du ikke vil ha det også, det vil si ikke ved planlagte badepauser. Denne lekkasjen skjer med eller uten din viten. Fekal inkontinens forekommer oftere hos kvinner enn hos menn og forekommer også oftere blant eldre mennesker.
Begrepet fekal inkontinens brukes hvis noen av disse situasjonene oppstår:
- Avføring lekker ut når man passerer gass.
- Avføring lekker ut på grunn av fysisk aktivitet/anstrengelser i hverdagen.
- Føler at du må gå og ikke rekker på do i tide.
- Avføring ses i undertøyet etter normal avføring.
- Det er fullstendig tap av tarmkontroll.
Hvorfor oppstår fekal inkontinens?
Flere faktorer påvirker kontinens av avføring eller evnen til å kontrollere avføring:
- Muskler i endetarmen og anus (de aller siste to delene av tarmen) må fungere som de skal.
- Endetarmen må kunne strekke seg for å holde på avføringen. En «rektal følelse» må være tilstede for å gi advarsel om behovet for å bevege tarm. Ved riktig arbeid betyr dette at du får en følelse av at det er på tide å gå på do.
- Analmusklene (sfinktrene) må ha evnen til å klemme anusen. Hvis disse musklene ikke fungerer som de skal, kan avføring forlate kroppen uventet.
- Du mangler de fysiske og mentale evnene til å «gjenkjenne signalet» om at det er på tide å gå på do for å bevege tarm, eller den fysiske hurtigheten til å nå badet.
- Avføring er veldig vannaktig eller eksplosiv eller begge deler.
Hvis noen av disse kroppsfunksjonene ikke fungerer som de skal, kan du ha fekal inkontinens.
Symptomer og årsaker
Hva forårsaker endringer i kroppsfunksjoner som fører til fekal inkontinens?
- Hyppig diaré eller forstoppelse. Disse forholdene fører til at musklene i endetarmen og anus svekkes. Når disse musklene svekkes, svekkes også evnen til å holde avføring i kroppen.
- Muskelskade. Muskelskader kan oppstå under en vanskelig vaginal fødsel, når leger må bruke tang eller lage et lite kutt (en episiotomi) for å lage en større åpning. Muskelskade kan også skyldes anal- eller rektalkirurgi.
- Høyere alder. Muskler i endetarmen og anus svekkes naturlig med alderen. Andre nærliggende strukturer i bekkenområdet løsner også med alderen. Dette legger til den generelle svakheten sett i det området av kroppen, noe som fører til problemer med avføringskontroll. Løs avføring er vanskeligere å kontrollere enn fast avføring. Når en stor mengde løs avføring kommer raskt inn i endetarmen, kan det hende at det ikke er nok advarsel til å nå badet i tide.
- Skader på nerver. Hvis nervene som kontrollerer endetarmens og anusmusklenes evne til å trekke seg sammen er skadet, kan det oppstå inkontinens. Nerver som styrer «rektal sensasjon» kan også føre til inkontinens dersom de er skadet. Nerveskade kan skje under en vanskelig vaginal fødsel, anal kirurgi, forstoppelse (som resulterer i anfall med hyppige og alvorlige belastninger), eller tilstedeværelsen av visse helsemessige forhold (som diabetes, multippel sklerose, hjerneslag eller en spinal svulst).
- Endetarmens manglende evne til å strekke seg. Hvis musklene i endetarmen ikke er så elastiske som de burde være, kan overflødig avføring som bygger seg opp lekke ut. Inflammatorisk tarmsykdom (som Crohns sykdom) kan også påvirke endetarmens evne til å strekke seg. Arrene som følge av kirurgi og strålebehandling kan også stivne musklene i endetarmen.
- Andre medisinske tilstander. Visse medisinske tilstander, som rektal prolaps (endetarmen faller ned i anus) eller rectocele (endetarmen skyver inn i skjeden), eller kronisk forstoppelse hvor avføring lekker rundt en stor avføringsball, kan føre til fekal inkontinens.
- Andre årsaker: Misbruk av avføringsmidler, strålebehandlinger, visse nervesystem og medfødte (arvede) defekter, betennelse (hevelse) og inflammatorisk tarmsykdom kan påvirke evnen til å kontrollere avføringen.
Diagnose og tester
Hvilke tester brukes for å diagnostisere fekal inkontinens?
Du vil bli evaluert av en gastroenterolog og/eller en kolorektal kirurg som er opplært til å hjelpe deg. Legen din vil stille deg spørsmål om tilstanden din og deretter utføre en fysisk undersøkelse og en rektal undersøkelse. Ikke vær flau over å snakke med helsepersonell. De forstår at du kan føle deg ukomfortabel med å snakke om dette problemet.
Følgende tester kan gjøres for å diagnostisere fekal inkontinens:
- Anal manometri: Denne testen studerer styrken til analsfinktermusklene. Et kort, tynt rør, satt opp i anus og rektum, brukes til å måle lukkemuskelen.
- Endoluminal ultralyd eller anal ultralyd: Denne testen hjelper til med å evaluere formen og strukturen til analsfinktermusklene og omkringliggende vev. I denne testen settes en liten sonde opp i anus og rektum for å ta bilder av lukkemusklene.
- Pudendal nerveterminal motor latenstest: Denne testen måler funksjonen til pudendalnervene, som er involvert i tarmkontroll.
- Anal elektromyografi (EMG): Denne testen avgjør om nerveskade er årsaken til at analsfinktrene ikke fungerer som de skal. Den undersøker også koordinasjonen mellom endetarmen og analmusklene.
- Fleksibel sigmoidoskopi eller proktosigmoidoskopi: Denne testen evaluerer slutten av tykktarmen eller tykktarmen, og ser etter eventuelle abnormiteter – som betennelse, svulst eller arrvev – som kan forårsake fekal inkontinens. For å utføre denne testen settes et tynt rør med et kamera festet i enden inn i endetarmen opp til sigmoideum colon. Dette gjør at slimhinnen i tarmen kan sees.
- Proktografi (også kalt avføring): Denne testen gjøres på røntgenavdelingen. I denne testen tas det en røntgenvideo som viser hvor godt endetarmen fungerer. Videoen viser hvor mye avføring endetarmen kan holde, hvor godt endetarmen holder på avføringen, og hvor godt endetarmen frigjør avføringen. For å lage røntgenvideoen for denne testen frigjøres en liten mengde flytende barium i tykktarmen og endetarmen (gjennom et rør satt opp i endetarmen).
- Magnetisk resonansavbildning (MRI): Denne testen gjøres på røntgenavdelingen. Det er en avbildningstest som noen ganger brukes til å evaluere bekkenorganene.
Ledelse og behandling
Hvordan behandles fekal inkontinens?
Avhengig av årsaken til fekal inkontinens, kan behandlingen omfatte en eller flere av disse tilnærmingene: kostholdsendringer, tarmtrening (biofeedback), medisiner eller kirurgi.
Hva er medisinske behandlingsalternativer for behandling av fekal inkontinens?
Kostholdstips
Målet med kostholdsendringer er at du unngår mat eller drikke som kan forårsake løs avføring, inkludert:
- Koffein, alkohol, litt fruktjuicer og svisker.
- Bønner og kålfamiliens grønnsaker.
- Krydret mat og spekemat eller røkt kjøtt.
- Meieriprodukter.
- Kunstige søtningsstoffer.
Andre matvarer gjør avføringen tykkere, noe som kan hjelpe avføringskontroll. Disse matvarene inkluderer:
- Bananer.
- Eplesaus.
- Peanøttsmør.
- Pasta.
- Poteter.
- Ost.
Tarmtrening
Det finnes to typer tarmtrening. Målet med den første typen er å utvikle et «gå-på-badet»-mønster. Ved å sette opp en rutine kan du få større kontroll over avføringen. Å ta et daglig klyster til jevne tider vil bidra til å kontrollere fjerning av avføring og redusere episoder med fekal inkontinens. Ikke bruk klyster uten å sjekke med legen din først.
Målet med den andre typen tarmtrening er å lære visse øvelser som kan styrke musklene rundt anus. En utdannet terapeut vil lære deg hvordan du finner de riktige musklene og utfører øvelsene. Denne prosessen kalles biofeedback.
Medisiner
Medisiner som vanligvis foreskrives inkluderer anti-diarémedisiner og fibertilskudd. Disse medisinene reduserer bevegelsen av avføringen gjennom tarmen og strammer opp avføringen. Ikke bruk reseptfrie medisiner uten å sjekke med legen din først.
Hudbeskyttelse
Siden avføringslekkasje fører til anal hudirritasjon, brukes fuktighetsbarrierekremer – slik som de som brukes til babyens bleieutslett – for å beskytte huden. Disse produktene kan brukes på ubestemt tid. Etter behov er voksenbleier en annen vurdering. Til slutt kan løse klær og bomullsundertøy bidra til å gi komfort. Ikke bruk reseptfrie inkontinensmedisiner uten å sjekke med legen din først.
Hvilke kirurgiske alternativer behandler fekal inkontinens?
- Sphincteroplastikk, eller overlappende lukkemuskelreparasjon, syr skadede analsfinktermuskler sammen igjen (se nedenfor til venstre). Analsfinktermuskelen overlappes og sting brukes for å feste muskelen på begge sider. Overlapping og stramming av lukkemuskelen resulterer i en tettere analåpning.
- ACE-prosedyre er noen ganger egnet for pasienter med fekal inkontinens. I denne prosedyren lager kirurgen en liten vei fra huden på magen til tarmen. Det settes inn et lite rør som det gis daglig klyster/utvasking for å rense ut avføringen.
- Kunstig tarmsfinkter innebærer å implantere en kunstig enhet (protese) rundt anus. Denne enheten er designet for å etterligne den normale analmuskelen.
- Sakral nervestimulering. Sakral nervestimuleringsterapi bruker en liten enhet (en nevrotransmitter) som implanteres under huden i det øvre seteområdet. Enheten sender milde elektriske impulser gjennom en ledning som er plassert nær en nerve plassert i korsryggen (sakralnerven), som påvirker blæren, lukkemusklen og bekkenbunnsmuskulaturen.
- Kolostomi. I denne operasjonen lages en åpning i magen, gjennom hvilken tykktarmen føres til overflaten av huden. Avføring samles i en spesiell pose festet til magen rundt åpningen. Denne prosedyren vurderes vanligvis når alle andre behandlingsalternativer har mislyktes.
Discussion about this post