Oversikt
Hva er HIV?
HIV, forkortelse for humant immunsviktvirus, er en seksuelt overførbar sykdom (STD). Dette viruset angriper en persons immunsystem, som bekjemper infeksjoner. Etter en tid skader viruset immunsystemet nok til å gjøre det svært vanskelig å bekjempe sykdommer.
En person som lever med HIV kan utvikle ervervet immunsviktsyndrom (AIDS), ofte etter mange år. Ikke alle med hiv vil få AIDS.
Hvordan får du HIV?
HIV er en seksuelt overførbar infeksjon. Den vanligste måten for noen å få det på er gjennom en seksuell aktivitet hvor du utveksler kroppsvæsker. Denne aktiviteten inkluderer vaginal, oral og analsex. Du kan imidlertid få viruset på andre måter, inkludert:
- Dele nåler med en smittet person for å ta narkotika.
- Går mellom en mor og hennes ufødte barn.
- Sjelden, fra en blodoverføring (alle bloddonasjoner blir testet for HIV).
Det finnes mye feilinformasjon om hvordan du kan få HIV. Du kan ikke få HIV fra:
- Luft eller vann.
- Drikkefontener.
- Sølvtøy, servise eller drikkeglass.
- Toaletter.
- Berøring, for eksempel håndhilse, klem eller sosial kyssing med lukket munn.
- Kjæledyr eller insekter, som mygg og flått.
Hvem får HIV?
Alle kan få HIV. Du kan få dette vilkårlige viruset hvis du deltar i risikabel atferd, for eksempel ubeskyttet sex eller deling av nåler for bruk av narkotika.
Den vanligste måten folk får HIV på er gjennom seksuell kontakt mellom mann. Men heteroseksuell sex forårsaker omtrent én av fire HIV-infeksjoner.
Hvordan finner jeg ut om jeg har HIV?
Den eneste måten du kan finne ut om du har HIV er gjennom en test.
Noen mennesker har influensalignende symptomer to til fire uker etter smitte med HIV. Denne fasen kalles akutt HIV-infeksjon.
Finnes det en kur mot HIV?
Forskere har ikke funnet en kur. Når du har HIV, har du det for livet. Men du kan håndtere HIV med riktig behandling fra en helsepersonell.
Kan HIV forebygges?
Den eneste sikre måten å forhindre HIV på er å avstå fra sex (ikke ha sex) og aldri dele nåler. Hvis du er seksuelt aktiv, kan bruk av kondom forhindre overføring av HIV og andre kjønnssykdommer.
Testdetaljer
Hvem bør testes for HIV?
Omtrent én av sju amerikanere som har HIV vet ikke at de har det. US Centers for Disease Control (CDC) anbefaler at alle mellom 13 og 65 år testes minst én gang. Hvis du er i en høyere risikogruppe, bør du vurdere hyppigere testing.
Selv om du testet negativt, bør du bli testet hvis du kan svare «ja» på noen av disse spørsmålene om aktiviteten din siden den testen. Har du:
- Hadde sex med en annen mann (hvis du er mann)?
- Hadde anal eller vaginal sex med noen som er HIV-positive?
- Hadde mer enn én sexpartner?
- Injisert medikamenter med en delt nål?
- Fikk du en annen STI-diagnose?
- Hadde sex med noen som kunne svare ja på noen av disse spørsmålene?
Hvis du tror du kan ha vært utsatt for HIV i løpet av de siste 72 timene, snakk med helsepersonell. Du kan kanskje få post-eksponeringsprofylakse (PEP) – dvs. medisiner. En PEP kan forhindre HIV når den administreres riktig. Jo før du begynner å ta det, jo bedre, selv om det ikke er 100 % effektivt.
Hvilke typer tester diagnostiserer HIV?
For å diagnostisere HIV, kan helsepersonell bestille en av tre tester:
- Nukleinsyre (NAT) test: NAT-testen ser etter viruset i blodet ditt. Det er en grundig laboratorietest, men kan være kostbar. Resultatene kan ta flere dager å motta.
- Antigen/antistoff test: Denne testen ser etter antistoffer og antigener mot HIV i blodet ditt. Immunsystemet ditt danner antistoffer når det kommer i kontakt med virus, som HIV. Antigener er imidlertid fremmede stoffer som aktiverer immunsystemet ditt. HIV har et spesielt antigen som denne testen kan finne. Denne hurtigtesten bruker en dråpe blod fra et fingerstikk og kan gi deg resultater på omtrent 30 minutter.
- HIV antistoff test: Denne testen ligner på antigen/antistoff-testen, men den ser bare etter antistoffet. Akkurat som antigen/antistoff-testen, gir denne testen resultater på rundt 30 minutter. Den bruker enten en dråpe blod fra et fingerstikk eller en spyttprøve.
Noen stater tillater hjemmetesting. Det finnes to typer hjemmetester:
- Rask selvtest: Den eneste raske selvtesten som er tilgjengelig i USA, bruker en spyttprøve for å se etter infeksjon. Etter at du har mottatt settet, tørker du tannkjøttet og bruker testsettet for å få resultater.
- Selvtest for innsending: Denne testen bruker en blodprøve fra et enkelt fingerstikk. Alle forsyningene er i settet for å hjelpe deg med å ta prøven, pakke den og sende den til laboratoriet. En helsepersonell vil fortelle deg resultatene.
Hvis resultatene er negative, kan du trygt si at du ikke har HIV hvis du ikke har vært utsatt for de siste tre månedene. Hvis testen din er positiv, kontakt helsepersonell så snart som mulig for et oppfølgingsbesøk.
Hvor raskt etter eksponering for HIV kan tester oppdage at jeg har viruset?
Tidsvinduet mellom eksponering for HIV og når en test viser at du har viruset varierer fra person til person og etter type test:
- Nukleinsyretest (NAT): NAT-testen kan oppdage HIV-infeksjon tidligst. Det kan fortelle om du har HIV-infeksjon 10 til 33 dager etter eksponering.
- Antigen/antistoff test: Antigen/antistoff-testen kan oppdage infeksjon 18 til 45 dager etter eksponering når den utføres av et laboratorium med blod fra en blodåre. Hvis prøven er fra et fingerstikk, er vinduet 18 til 90 dager etter eksponering.
- Antistofftest: Antistofftester (de fleste hjemmetester og hurtigtester) kan oppdage infeksjon 23 til 90 dager etter eksponering.
Hvis den første testen er negativ, ta en ny test etter at tidsvinduet har gått. Den andre testen kan bekrefte det negative resultatet i tilfelle du ble testet før infeksjonen var aktiv i kroppen din.
Husk at post-eksponeringsprofylakse (PEP) kan bidra til å forhindre infeksjon, men du må starte den innen 72 timer etter mulig infeksjon. Snakk med helsepersonell om hvordan du starter PEP.
Resultater og oppfølging
Hvor lang tid tar det å få resultater?
Hastigheten på resultatene avhenger av testtypen. NAT-testen kan ta flere dager å få resultater. Raske tester, som antigen/antistoff og antistofftester, kan gi resultater på så lite som 20 minutter.
Hva skjer hvis testen er positiv?
Hvis du får et positivt resultat, vil du samarbeide med helsepersonell om en behandlingsplan. Helsepersonell vil avgjøre hvor langt HIV har kommet og anbefale medisiner for å hjelpe deg med å håndtere det.
Du vil også snakke om diagnosen din med seksualpartneren din. Hvis du og partneren din har hatt ubeskyttet sex, kan dere ha overført viruset til dem. De bør også testes.
Hva bør jeg gjøre hvis testen min er negativ?
Hvis testresultatet er negativt, vil du sannsynligvis puste lettet ut. Men ikke svik deg. Det er viktig å beskytte seg selv i fremtiden. Snakk med helsepersonell om PrEP (pre-eksponeringsprofylakse) er riktig for deg. Den daglige PrEP-pillen kan redusere risikoen for å få HIV fra seksuell kontakt med 99 %. For IV-stoffbrukere reduserer det risikoen med 74 %. PrEP er svært viktig hvis du er HIV-negativ og i et stabilt monogamt forhold med HIV-positiv partner.
Selv om du tar PrEP, er det fortsatt smart å praktisere tryggere sex. Bruk alltid kondom for å redusere risikoen for å få HIV og andre kjønnssykdommer.
ekstra detaljer
Er HIV-testing konfidensiell?
Hvis du tester positivt for HIV, blir statusen din en del av din private journal og er beskyttet av føderale personvernlover. Staten din kan kreve at helsepersonell rapporterer infeksjonen til statens helseavdeling. Statlige avdelinger sender resultater til CDC uten din personlige identifiserbare informasjon.
Noen stater har lover som krever at du eller helsepersonell informerer partneren din om din HIV-positive status. I noen stater, hvis du ikke rapporterer statusen din til partneren din, kan du bli siktet for en forbrytelse.
Du kan velge anonym testing. Anonyme tester kobler ikke resultatene til informasjonen din. Statens helseavdeling samler fortsatt inn statistikken, men resultatene er ikke en del av journalen din.
Dekker forsikringen HIV-tester?
The Affordable Care Act krever at helseforsikringsselskaper dekker HIV-tester uten kostnad for deg. Hvis du ikke har helseforsikring, kan du finne en gratis testside.
Hvilken støtte er tilgjengelig?
Får du en HIV-diagnose kan du få hjelp. Helsepersonell kan anbefale støttegrupper og rådgivere.
Hvis noen forteller deg at de er HIV-positive, sier de det til deg fordi de stoler på deg. Tiden rett etter diagnosen kan være veldig tøff. Du kan støtte dem på mange måter:
- Vær en venn. Selv om de kanskje ikke er klare til å snakke om diagnosen sin med en gang, vis dem at du bryr deg ved å behandle dem som du gjorde før.
- Lytte. Din venn trenger kanskje bare noen til å lytte til deres bekymringer og frykt. Vær der for dem.
- Lær om sykdommen. Referansedelen av denne artikkelen har tilleggsinformasjon for å lære om tilstanden.
- Oppmuntre dem til å søke behandling. Din venn er kanskje ikke klar over at de har tilgjengelige alternativer. Det gjør de, og de kan få behandling. Hjelp dem å finne den og holde seg til den.
- Få hjelp til deg selv. Selv om det vil være en utfordrende tid for vennen din, kan det hende du trenger litt støtte også. Snakk med andre – for eksempel en rådgiver – om eventuelle bekymringer eller bekymringer du måtte ha.
Bør jeg testes for HIV hvis jeg er gravid?
CDC anbefaler alle gravide å bli testet for HIV som en del av rutinemessig svangerskapsomsorg. HIV kan lett overføres fra en mor til hennes ufødte barn. Hvis tester oppdager HIV, kan du begynne med antivirale medisiner for å unngå å spre viruset til babyen din.
Hva annet trenger jeg å vite om HIV-testing?
Verden har kommet langt fra da AIDS-epidemien rammet på slutten av 1980-tallet. Forskere jobber utrettelig for å finne behandlinger.
Dessverre er det fortsatt mange som ikke forstår så mye om hiv. På grunn av dette eksisterer det lovverk for å beskytte mennesker som lever med hiv og aids. Americans with Disabilities Act (ADA) beskytter mennesker med HIV mot diskriminering. Hvis du mener at noen har diskriminert deg på grunn av din hiv-status, kan det være lurt å konsultere juridisk rådgiver.
Forskning har gjort betydelige fremskritt når det gjelder hva vi vet om HIV. Men det er fortsatt mer å lære. Inntil forskerne finner en vaksine, vil HIV fortsette å infisere mennesker. Hvis du eller noen du er glad i kan være HIV-positive, vennligst søk hjelp. Nåværende behandlinger kan hjelpe HIV-positive mennesker til å leve lykkelige, produktive liv.
Discussion about this post