Sosial angst og depresjon: Hva du bør vite hvis du har begge deler

Depresjon er preget av vedvarende tristhet, mens sosial angst presenterer seg som en intens frykt for sosiale interaksjoner.

Sosial angst og depresjon er to av de mest diagnostiserte psykiske helsetilstandene i USA.

Selv om dette er separate forhold, kan de oppstå samtidig, noe som skaper en unik utfordring. Faktisk, ifølge en 2014-gjennomgang av studier, for nesten 70 prosent av personer som er diagnostisert med begge lidelsene, kommer sosial angst først, deretter depresjon.

I mange tilfeller forårsaker sosial angst depresjon.

Hvis du har sosial angst, kan du ha problemer med å få venner og opprettholde nære relasjoner. Frykt for sosial interaksjon kan til og med resultere i tapte muligheter.

Uten behandling fører symptomene på sosial angst ofte til:

  • frustrasjon
  • følelser av håpløshet
  • isolering
  • depresjon

Noen mennesker med sosial fobi har også en historie med å bli mobbet, avvist eller ignorert. Disse opplevelsene kan påvirke din selvtillit og selvtillit og utløse depresjon senere i livet.

Selv om det ser ut til at sosial angst er mer sannsynlig å forårsake depresjon enn omvendt, kan angst også oppstå som et symptom på depresjon. Å være deprimert kan potensielt forverre en underliggende sosial fobi.

Hva er symptomene på sosial angst og depresjon?

For å bli diagnostisert med sosial angst og depresjon må du vise tegn på begge tilstandene samtidig.

Sosial angst forårsaker både fysiske og følelsesmessige symptomer før, under eller etter sosiale interaksjoner.

Symptomer på sosial angst

Fysiske symptomer inkluderer:

  • kortpustethet
  • rask hjerterytme
  • overdreven svetting
  • svimmelhet
  • kvalme

Emosjonelle eller psykologiske symptomer inkluderer:

  • frykt for å bli flau i offentligheten
  • lav selvtillit
  • unngå øyekontrakt
  • unngå sosiale omgivelser
  • konstant å bekymre seg for hverdagslige sosiale situasjoner

Symptomer på sosial angst hos barn kan avvike fra voksne. Et barn kan vise noen av symptomene ovenfor. I tillegg kan et barn frykte:

  • går på skolen
  • ved bruk av et offentlig bad
  • lese høyt

De kan også få raserianfall eller gråte når de er ukomfortable i sosiale omgivelser.

Det er ofte en syklus når sosial angst og depresjon oppstår sammen. Det starter med å føle intens angst eller frykt i sosiale omgivelser. For å unngå de fysiske, følelsesmessige og psykologiske effektene av denne angsten, kan et individ trekke seg tilbake fra andre.

Å leve med sosial angst er ofte vanskelig. På den ene siden vil du kanskje få venner og dele deg selv med verden. På den annen side kan du føle at du ikke kan overvinne den overveldende angsten, så du unngår interaksjoner med andre når det er mulig.

Selv om unngåelse er en måte å håndtere angst på, kan det føre til andre følelser som:

  • ensomhet
  • skyldfølelse
  • skam
  • depresjon

Symptomer på depresjon

  • mangel på motivasjon
  • lav energi eller tretthet
  • tap av interesse for favorittaktiviteter
  • manglende evne til å fokusere
  • problemer med å sove
  • sover for mye
  • følelser av håpløshet
  • selvmordstanker
  • Smerter i kroppen

Hos barn kan tegn på depresjon også omfatte:

  • har vanskelig for å være oppmerksom
  • endringer i spisemønster (spiser for lite eller for mye)
  • endringer i energinivåer (fra høyere energi til lav eller ingen energi)
  • sinne
  • selvdestruktiv atferd

Hvordan vet du om du har begge deler?

Tenk på hvordan du føler deg etter sosiale interaksjoner. Har du det bra med deg selv eller dårlig med deg selv?

Husk at alle håndterer vanskelige sosiale interaksjoner fra tid til annen. Hvordan du håndterer og takler disse interaksjonene kan avgjøre om du har psykiske utfordringer.

En person som ikke har sosial angst kan vanligvis børste av et vanskelig sosialt øyeblikk og gå videre.

For noen som lever med sosial angst, kan imidlertid frykten for forlegenhet og ekte angst føles for intens til å takle en sosial situasjon. Hvis du befinner deg i en sosial setting, kan det hende du føler at du blir overvåket og dømt hele tiden.

Hvis du mistenker at du har symptomer på sosial angst, depresjon eller begge deler, prøv å snakke med en lege eller ekspert på mental helse. De kan hjelpe deg med å forstå symptomene dine og vise deg den beste typen behandling.

Hva er behandlinger for sosial angst og depresjon?

Behandlinger er tilgjengelige for å forbedre sosial angst og depresjon. Hvis du er diagnostisert med begge, kan legen din velge en terapi som fungerer for begge tilstandene.

Psykoterapi

Psykoterapi (samtaleterapi) kan lære deg hvordan du kan erstatte negative tankemønstre med positive. Dette er nyttig for både sosial angst og depresjon.

Med enhver type behandling for depresjon hjelper det å først identifisere ting som utløser tristhet. Sosial angst er en vanlig underliggende årsak. Derfor kan terapeuten din fokusere behandlingen på å utvikle dine sosiale ferdigheter og bygge selvtillit i sosiale omgivelser.

Å endre tankemønstrene dine bidrar til å sette frykten i perspektiv

Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en effektiv type psykoterapi. Det hjelper deg å forstå hvordan tankene dine påvirker dine følelser og atferd.

Siden sosial angst ofte er drevet av irrasjonell frykt, kan et mål med terapi være å hjelpe deg med å utvikle mer realistiske tankemønstre. Så i stedet for alltid å forestille deg verste scenarioer i sosiale settinger, vil du lære hvordan du fokuserer på mer realistiske scenarier.

En irrasjonell frykt ville være å tenke: «Alle dømmer meg» eller «Jeg ser dum ut».

Et mer realistisk tankemønster ville være: «Alle er nervøse, og de fleste er for fokuserte på hvordan de ser ut og høres ut til å være altfor bekymret for meg.»

Andre terapier

Terapeuten din kan også anbefale andre terapier for å møte frykten din, for eksempel gruppeterapi eller eksponeringsterapi.

Gruppeterapi er en mulighet til å praktisere sosiale interaksjoner i et trygt, kontrollert miljø. Du kan få tilbakemeldinger fra folk som forstår hva du går gjennom, og du kan snakke åpent uten å dømme.

Med eksponeringsterapi vil du møte din sosiale frykt under veiledning av en terapeut. Eksponeringen starter enkelt og blir deretter mer kompleks eller intens over tid.

Gjentatt eksponering bidrar til gradvis å redusere sosial angst. Når du er i stand til å håndtere angsten din, kan depresjonen og humøret bli bedre.

Medisinering

Det finnes medisiner der ute som kan hjelpe mot symptomene på sosial angst og depresjon.

Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) er ofte den første forsvarslinjen ved behandling av sosial angst og depresjon. Disse inkluderer paroksetin (Paxil, Pexeva) og sertralin (Zoloft).

Legen din kan også foreskrive en serotonin-noradrenalin reopptakshemmer (SNRI) som venlafaksin (Effexor XR), samt kombinere et anti-angstmedisin med et antidepressivt middel.

I tillegg til SSRI og SNRI, inkluderer andre medisiner som brukes for angst benzodiazepiner som:

  • alprazolam (Xanax)
  • klonazepam (Klonopin)
  • diazepam (Valium, Diastat, Diazepam Intensol og Diastat AcuDial)
  • lorazepam (Ativan og Lorazepam Intensol)

Angstdempende medisiner er ofte kortsiktige løsninger. Noen av disse medisinene kan være vanedannende og ha en beroligende effekt på noen mennesker. De kan også ha farlige bivirkninger når de tas med alkohol.

Benzodiazepiner bærer en advarsel i eske på grunn av risikoen for avhengighet. Livstruende symptomer kan oppstå hvis en person slutter å bruke dem plutselig.

Livsstilsmidler

Sammen med samtaleterapi og medisiner, kan livsstilsendringer hjelpe deg å bli frisk, inkludert:

  • unngå alkohol- og narkotikabruk, noe som kan forverre symptomer på angst og depresjon
  • trener regelmessig
  • får mye søvn
  • spise et balansert kosthold

Det kan også hjelpe å sosialisere i små omgivelser med folk du er komfortabel med og er kjent med. Dette kan redusere ensomhet og isolasjon, og lindre depresjon.

Hvordan finne en god terapeut

Spør en lege om en henvisning til en psykisk helsepersonell hvis du har symptomer på sosial angst eller depresjon.

Finn en terapeut i ditt område

Disse ressursene kan hjelpe deg med å finne en psykisk helsepersonell i ditt område:

  • Anxiety and Depression Association of America
  • Den amerikanske psykologiforeningen
  • Foreningen for atferds- og kognitive terapier

Her er noen spørsmål du kan stille en psykisk helsepersonell når du skal avgjøre om de passer godt:

  • Hvordan vil du diagnostisere tilstanden min?
  • Har du erfaring med å behandle mennesker som har både angst og depresjon?
  • Hvor fort kan jeg forvente å føle meg bedre?
  • Hvilken type behandling eller terapi tror du er riktig for meg?
  • Hva er risikoen og fordelene med ulike behandlinger for sosial angst og depresjon?
  • Hva er suksessraten med behandling?

Å leve med symptomer på både sosial angst og depresjon kan være utfordrende, men det er viktig å vite at du ikke er alene. Disse to psykiske helsetilstandene kan ofte presentere seg sammen.

Hvis du føler at du lever med symptomene på sosial angstlidelse, depresjon eller en kombinasjon av begge, ta kontakt med en lege eller psykisk helsepersonell. De kan hjelpe deg med å diagnostisere tilstanden din og peke deg mot livsstilsendringer, terapi eller medisinering.

Vite mer

Discussion about this post

Recommended

Don't Miss