Anslagsvis 39 millioner mennesker rundt om i verden levde med HIV i 2022, rapporterer UNAIDS.
Å få behandling for HIV kan redusere mengden virus i en persons blod til uoppdagelige nivåer, noe som bidrar til å forhindre opportunistiske infeksjoner og andre alvorlige komplikasjoner. Når HIV er uoppdagelig, er det også uoverførbart. Det betyr at det ikke kan overføres fra én person.
Mange mennesker med hiv møter barrierer for å få en diagnose og behandling.
Personer med hiv kan også oppleve andre utfordringer, inkludert stigma og diskriminering fra venner, familie eller andre samfunnsmedlemmer. Forbedring av HIV-bevissthet og støttetjenester er kritisk viktig.
For å lære om viktigheten av sosial støtte for mennesker som lever med HIV, snakket Healthline med Steve Letsike – administrerende direktør for Access Chapter 2, en organisasjon som fremmer menneskerettighetene til jenter, kvinner og LHBTQI+-fellesskapsmedlemmer i Sør-Afrika.
Les videre for å finne ut hva Steve hadde å si.
Dette intervjuet er redigert for korthet, lengde og klarhet.
Hva er fordelene med sosial støtte for å håndtere en HIV-diagnose?
Å håndtere HIV krever en livslang forpliktelse for å holde seg frisk.
For det første, kan du få tilgang til behandlings- og støttetjenester? Når du har fått diagnosen din, er informasjonen som deles med deg avgjørende for å forstå hva du har å gjøre med og fordelene ved å få behandling, følge behandlingen og søke helsestøtte.
Den andre tingen er å forholde seg til psykisk helse og psykososiale aspekter. HIV-stigma har skapt mye frykt, og det er ofte frykt for det ukjente. Det er viktig for oss å befri folk fra den frykten gjennom forbedret forståelse – for å hjelpe folk å forstå at HIV ikke er en dødsdom, men det krever at folk tar godt vare på seg selv og hverandre.
Når mennesker får den støtten de trenger for å mestre psykisk helse og psykososiale aspekter, kan de være frie til å være seg selv og forholde seg til andre.
Felles omsorg og støtte er virkelig nødvendig.
Hvilken rolle spiller jevnaldrende støtteprogrammer for å hjelpe mennesker med å håndtere HIV?
Peer-ledet støtte handler om at mennesker som lever med hiv snakker [with] andre mennesker som lever med hiv. Det handler om å leve sunnere sammen, som fellesskap. Det handler om å gjenopprette verdighet og integritet.
Kollegastøtteprogrammer kan gi et trygt rom for å lære og snakke om hiv.
Organisasjonen vår kjører en rekke programmer for å oppmuntre til behandlingsoverholdelse og dele leksjoner om å ta behandling, håndtere bivirkninger og så videre.
Vi driver behandlingsbaserte klubber, vi har startet et en-til-en mentorprogram, og vi har også telefonrådgivning for psykososial støtte.
Det er viktig å forstå at behovene til mennesker som lever med hiv ikke bare handler om behandling. Støtteprogrammer må se gjennom en interseksjonell linse. Vi må svare på folks sosioøkonomiske behov, adressere deres sosiale sårbarheter og sørge for at deres menneskerettigheter er sentrale og ikke-omsettelige.
Hvordan kan venner og familiemedlemmer støtte kjære med hiv?
Jeg synes vi har en forpliktelse til å ta vare på våre kjære. Og det kan vi gjøre ved å uttrykke solidaritet eller allierte.
Det er stigma ikke bare mot mennesker som lever med hiv, men også mot familiene deres. Så, kommer du til å stå opp for å øke bevisstheten og gå inn for det stigmaet?
Psykososial støtte er veldig viktig.
Økonomisk og praktisk støtte er også viktig.
Noen ganger kan en person som lever med HIV bli syk med opportunistiske infeksjoner. Hvis de blir syke, hvordan skal du hjelpe dem? Å støtte noen som ikke kan stå opp, samle medisinene deres, lage mat til dem – den slags praktisk, daglig støtte er viktig.
Hva kan noen med hiv gjøre hvis de opplever stigma eller diskriminering?
Stigma og diskriminering handler om hvorvidt vi blir behandlet likt eller ikke, om vår verdighet er gjenopprettet eller ikke. Og du kan ikke gjenopprette verdigheten hvis du ikke holder folk ansvarlige. Dette betyr rapportering av diskriminering og bruk av likestillingssystemer for å holde enkeltpersoner ansvarlige.
Vi vil at folk skal snakke opp mot stigma og diskriminering. Og hvis du ikke kan snakke ut og være din egen stemme, [use] organisasjoner som kjemper for menneskerettigheter og rettferdighet. La dem være disse stemmene og teste disse systemene for likhet.
Som organisasjon mener vi at byrden med å øke bevisstheten og svare på stigma og diskriminering ikke bare bør overlates til individer med HIV.
Vi er overbevist om at disse utfordringene ikke kan løses fra én side. Ja, personer med hiv trenger jevnaldrende navigatorer og peer-støtte. Men vi må også ha en multisektoriell tilnærming for å redusere stigma og diskriminering.
Vi har tatt til orde for en økosystemtilnærming. I sentrum står personen med hiv. Da må vi også tenke på familiene deres, deres forhold og individene de er knyttet til. Hvilken omsorg og støtte vil vi gi den enkelte? Hvilken omsorg og støtte vil vi gi til familier, naboer, kirker og samfunnsledere?
Vi må sørge for at vi når ut gjennom disse nettverkene.
Og vi må sørge for at mennesker som lever med hiv ikke bare mottar tjenester, men også leder responsen på hiv som forandringsskapere. Det er viktig å la individer fra sentrale og sårbare befolkninger lede, snakke på egne vegne og være en del av løsninger.
Steve Letsike er grunnlegger og administrerende direktør for Access Chapter 2 (AC2), en organisasjon som jobber for å beskytte og fremme menneskerettighetene til LHBTQI+-personer, kvinner og jenter i Sør-Afrika. Hun fungerer også for tiden som medformann for South African National AIDS Council, medformann for det sørafrikanske justisdepartementets nasjonale oppgaveteam for hatkriminalitet og kjønnsbasert vold, og medformann for Commonwealth Equality Network. I kjernen er hun en menneskerettighetsforkjemper, feminist og entreprenør.
Discussion about this post