Oversikt
Hva er afasi?
Afasi er en lidelse som skyldes skade på områder av hjernen som produserer og behandler språk. En person med afasi kan ha problemer med å snakke, lese, skrive og forstå språk. Svekkelse av disse evnene kan variere fra mild til svært alvorlig (nesten umulig å kommunisere i noen form). Noen mennesker med afasi har problemer med bare ett kommunikasjonsområde, for eksempel problemer med å sette ord sammen til meningsfulle setninger, problemer med å lese eller problemer med å forstå hva andre sier. Mer vanlig er personer med afasi begrenset i mer enn ett kommunikasjonsområde. Nesten alle pasienter med afasi har vanskeligheter med å finne ord – det vil si å komme opp med riktig navn på personer, steder, ting eller hendelser.
Hver persons erfaring med afasi er unik. Det avhenger av stedet(e) av hjerneslaget eller hjerneskaden som har forårsaket afasi, skadeomfang, personens alder, personens generelle helse og evnen til å komme seg.
Finnes det forskjellige typer afasi?
Ja. Det finnes mange typer afasi. I tillegg er det flere måter å kategorisere de ulike typene afasi på.
En vanlig måte kategoriserer afasi basert på tre faktorer:
- Tale flyt: Kan personen snakke med letthet og i setninger (flytende) eller kan de bare snakke noen få ord om gangen og med stor innsats (ikke-flytende)?
- Språkforståelse: Har personen god eller dårlig forståelse for talte eller skrevne ord?
- Evne til å gjenta: Kan personen gjenta ord og uttrykk?
Mange klinikere definerer også bredt afasi ved uttrykksfulle eller mottakelige typer:
- Uttrykksfull: Hvor mye problemer har personen med å uttrykke tanker og ideer gjennom tale eller skrift?
- Mottakende: Hvor mye problemer har personen med å forstå talespråk eller lese?
Hvem er i faresonen for afasi?
Afasi kan skje med alle, uavhengig av alder; det er imidlertid mer vanlig hos de som er middelaldrende og eldre. I USA har omtrent 1 million mennesker afasi, ifølge National Aphasia Association. I tillegg får rundt 180 000 mennesker diagnosen afasi hvert år.
Symptomer og årsaker
Hva forårsaker afasi?
Afasi skyldes skade på ett eller flere av områdene i hjernen som er ansvarlige for språk. Afasi kan oppstå plutselig, for eksempel etter hjerneslag (vanligste årsak) eller hodeskade eller hjernekirurgi, eller kan utvikle seg langsommere, som et resultat av en hjernesvulst, hjerneinfeksjon eller nevrologisk lidelse som demens.
Relaterte saker. Hjerneskade kan også føre til andre problemer som påvirker talen. Disse problemene inkluderer dysartri (svakhet eller mangel på kontroll i musklene i ansiktet eller munnen som resulterer i redusert eller sløret tale), apraksi (manglende evne til å bevege leppene eller tungen på riktig måte å si lyder) og dysfagi (svelgeproblemer).
Hva er tegn og symptomer på afasi?
Tegn og symptomer på afasi varierer avhengig av hvilken del av hjernen som er berørt, omfanget av det berørte området og type afasi. Mulige symptomer inkluderer:
- Problemer med å navngi objekter, steder, hendelser eller personer selv om de er kjent for personen («tungespissen»-fenomen)
- Problemer med å uttrykke seg (finne de riktige ordene) når man snakker eller skriver
- Problemer med å forstå samtalen
- Problemer med å lese
- Staveproblemer
- Å utelate små ord som «den», «av» og «var» fra talen
- Setter ord i feil rekkefølge
- Å være uvitende om feil i ens talespråk
- Snakker bare i korte fraser, som er produsert med stor innsats
- Snakker med enkeltord
- Å finne på ord
- Blande sammen lyder i ord (si «wog dalker» for «hundekjører»)
- Å si feil ord (si «fugl» i stedet for «hund») eller erstatte et ord som ikke gir mening (si «ball» for «telefon»)
- Tale begrenset til bare noen få ord eller gjentakelse av de samme ordene eller setningene om og om igjen
- Problemer med å sette sammen ord for å skrive setninger
- Problemer med å bruke tall eller regne
Diagnose og tester
Hvordan diagnostiseres afasi?
Imaging tester, som magnetisk resonans imaging (MRI) og computertomografi (CT) kan bestilles. Disse testene identifiserer årsaken og områder av hjernen som er skadet. Legen din kan utføre en grunnleggende språkferdighetseksamen der pasienten blir bedt om å fortsette en samtale, navngi gjenstander, svare på spørsmål og følge instruksjoner. Hvis legen din mistenker afasi, blir pasienten vanligvis henvist til en logoped for en omfattende undersøkelse. Denne helsepersonell er spesialtrent i å identifisere og forbedre språk- og kommunikasjonsevner.
Logopeden skal gjennomføre tester for å vurdere evner som grammatikk, evne til å danne lyder og bokstaver, forståelse (forståelse) av ord og setninger og objektkunnskap. Tester kan innebære bildebeskrivelser, bruk av enkeltord for å navngi objekter og bilder, matche talte ord til bilder, svare på ja/nei-spørsmål, følge instruksjoner og andre tester.
Ledelse og behandling
Hvordan behandles afasi?
Behandlingen er rettet mot å forbedre språk- og kommunikasjonsevner og utvikle andre kommunikasjonsmetoder etter behov. Rehabilitering, med en logoped, inkluderer lese- og skriveøvelser, lytte- og repetisjonsøvelser, lære uttrykksfulle språkferdigheter som å bruke ansiktsuttrykk og gester for å kommunisere, følge retningsøvelser og mange flere øvelser. Dersom tradisjonelle måter å lære å kommunisere på ikke lykkes, læres pasientene også andre måter å kommunisere på, som å peke på kort med ord, bilder eller tegninger. Håndholdte datamaskiner, nettbrett, smarttelefoner med tilhørende «apper» kan hjelpe personer med afasi med å kommunisere. Det finnes også enheter eller apper som kan hjelpe med å lage setninger eller generere tale. Spør logopeden din om anbefalinger om afasihjelpeteknologier som kan være best for deg.
Forebygging
Kan afasi forebygges?
Generelt sett, nei. Å redusere risikoen for årsaker til hjerneskade som kan forebygges, for eksempel hjerneslag, og å ta skritt for å opprettholde hjernens helse så mye som mulig, er imidlertid alltid et klokt råd for et langt og sunt liv. Sunn livsstil innebærer å spise sunt (følg middelhavs- eller DASH-dietten); trener daglig; opprettholde en sunn vekt; begrense alkoholinntaket; holde blodsukker, blodtrykk og kolesterol under veiledende grenser; slutte å røyke og få tilstrekkelig mengde søvn.
Utsikter / Prognose
Hva er utsiktene (prognosen) for personer med afasi?
Årsaken til hjerneskaden, omfanget og området av hjerneskaden, samt alder og helse til den berørte personen spiller alle en rolle i prognose og hjernegjenoppretting. På grunn av disse faktorene varierer graden av utvinning og hastigheten for gjenoppretting av språk- og kommunikasjonsferdigheter fra person til person.
Hvis hjerneslag er den underliggende årsaken til afasi, vil noen ganger språklige evner gå tilbake til det normale i løpet av timer eller dager. Hos andre med hjerneslag kan språkvansker være livslange og variere fra milde, subtile vansker til betydelig afasi. Hvis afasi er forårsaket av en nevrodegenerativ tilstand som demens, vil språk- og kommunikasjonsferdighetene fortsette å avta over tid. Det finnes ingen kur mot demens. For tiden godkjente medisiner bremser bare utviklingen av symptomer.
Finnes det noen nyere metoder for å diagnostisere eller behandle afasi?
Nye legemidler er under utvikling som påvirker de kjemiske nevrotransmitterne (måten hjernens celler kommuniserer med hverandre). Det er å håpe at medikamentene i kombinasjon med tale-språkbehandling vil forbedre gjenopprettingen av språkfunksjoner.
Forskere ser på rollen til hjernestimuleringsteknikker, for eksempel transkraniell magnetisk stimulering og transkraniell likestrømstimulering. Disse teknikkene endrer midlertidig normal hjerneaktivitet i området der de brukes, noe som, under veiledning av logopeder, kan hjelpe folk med å lære kommunikasjon og språkferdigheter på nytt.
Annen forskning utforsker nye måter å lære hvordan språk behandles i både skadede og normale hjerner og for å lære hvordan tale- og språkområdene i hjernen kommer seg etter skade. Denne informasjonen kan hjelpe med diagnose og med å vurdere behandlingsfremgang. Funksjonell magnetisk resonansavbildning er en avbildningsteknikk som utforskes for denne bruken.
Bor med
Hva kan familiemedlemmer gjøre for en kjær med afasi?
Familiemedlemmer må være involvert med sin kjære med afasi for å lære hvordan de best kan kommunisere med dem.
Familiemedlemmer kan:
- Gå til logopedisessioner med sin kjære.
- Snakk i korte enkle setninger.
- Still spørsmål som kan besvares med «ja» eller «nei».
- Gjenta eller omformulere språket deres etter behov (for å bli lettere forstått av personen med afasi).
- Inkluder deres kjære i samtaler.
- Skru ned volumet på TV/radio og bli kvitt andre distraksjoner når du snakker.
- Gi sin kjære tid til å snakke på egenhånd.
- Prøv å ikke korrigere personens tale eller svare på spørsmål for vedkommende (med mindre personen med afasi leter etter hjelp).
- Oppmuntre til bruk av andre kommunikasjonsmidler, inkludert bevegelser, bilder, peking, tegning, elektroniske enheter.
- Hjelp din kjære med å finne støttegrupper (slagklubber eller afasistøttegrupper). Delta på møter med dem.
Ressurser
Hva kan personer med afasi gjøre for å hjelpe seg selv?
Personer med afasi bør prøve å forbli så aktive som mulig for å opprettholde eller forbedre sine tale- og kommunikasjonsevner. Se etter lokale slagklubber eller støttegrupper for afasi. Se informasjonen på følgende nettsider som utgangspunkt:
- Nasjonal afasiforening. Se Finn støtte-menyen (se Søk i våre tilknyttede selskaper og nyttig materiale.)
- American Stroke Association. Slag Support Group Finder.
Discussion about this post