Agorafobi

Hva er symptomene på agorafobi?

Personer med agorafobi er vanligvis:

• redd for å forlate hjemmet i lengre perioder
• redd for å være alene i den sosiale situasjonen
• redd for å miste kontrollen på et offentlig sted
• redd for å være på steder der det ville være vanskelig å rømme, for eksempel en bil eller heis
• løsrevet eller fremmedgjort fra andre
• engstelig eller opphisset

Agorafobi sammenfaller ofte med panikkanfall. Panikkanfall er en rekke symptomer som noen ganger oppstår hos personer med angst og andre psykiske lidelser. Panikkanfall kan omfatte et bredt spekter av alvorlige fysiske symptomer, for eksempel:

• brystsmerter
• et racinghjerte
• kortpustethet
• svimmelhet
• skjelvende
• kvelning
• svette
• hetetokter
• frysninger
• kvalme
• diaré
• nummenhet
• prikkende følelser

Personer med agorafobi kan oppleve panikkanfall når de kommer inn i en stressende eller ubehagelig situasjon, noe som ytterligere forsterker frykten for å være i en ubehagelig situasjon.

Hva forårsaker agorafobi?

Den eksakte årsaken til agorafobi er ikke kjent. Imidlertid er det flere faktorer som er kjent for å øke risikoen for å utvikle agorafobi. Disse inkluderer å ha:

• depresjon
• andre fobier, som klaustrofobi og sosial fobi
• en annen type angstlidelse, for eksempel generalisert angstlidelse eller tvangslidelse
• en historie med fysiske eller seksuelle overgrep
• et rusproblem
• en familiehistorie med agorafobi

Agorafobi er også mer vanlig hos kvinner enn hos menn. Det begynner vanligvis i ung voksen alder, med 20 år som gjennomsnittlig alder for begynnelsen. Imidlertid kan symptomer på tilstanden dukke opp i alle aldre.

Hvordan diagnostiseres agorafobi?

Agorafobi diagnostiseres basert på symptomer og tegn. Legen din vil spørre deg om symptomene dine, inkludert når de begynte og hvor ofte du opplever dem. De vil stille spørsmål knyttet til din medisinske historie og familiehistorie også. De kan også utføre blodprøver for å utelukke fysiske årsaker til symptomene dine.

For å få diagnosen agorafobi må symptomene dine oppfylle visse kriterier som er oppført i American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM). DSM er en håndbok som ofte brukes av helsepersonell for å diagnostisere psykiske lidelser.

Du må føle intens frykt eller angst i to av flere av følgende situasjoner for å få diagnosen agorafobi:

• bruker offentlig transport, for eksempel tog eller buss
• være på åpne områder, for eksempel en butikk eller parkeringsplass
• å være i lukkede rom, for eksempel heis eller bil
• å være i en mengde
• å være alene hjemmefra

Det er ytterligere kriterier for diagnose av panikklidelse med agorafobi. Du må ha tilbakevendende panikkanfall, og minst ett panikkanfall må ha blitt fulgt av:

• en frykt for å få flere panikkanfall
• en frykt for konsekvensene av panikkanfall, for eksempel å få et hjerteinfarkt eller miste kontrollen
• en endring i atferden din som følge av panikkanfallene

Du vil ikke bli diagnostisert med agorafobi hvis symptomene skyldes en annen sykdom. De kan heller ikke være forårsaket av rusmisbruk eller annen lidelse.

Hvordan behandles agorafobi?

Det finnes en rekke forskjellige behandlinger for agorafobi. Du trenger mest sannsynlig en kombinasjon av behandlingsmetoder.

Terapi

Psykoterapi

Psykoterapi, også kjent som samtaleterapi, innebærer regelmessig møte med en terapeut eller annen psykiatrisk helsepersonell. Dette gir deg muligheten til å snakke om frykten din og eventuelle problemer som kan bidra til frykten din. Psykoterapi kombineres ofte med medisiner for optimal effekt. Det er vanligvis en kortsiktig behandling som kan stoppes når du er i stand til å takle frykten og angsten din.

Kognitiv atferdsterapi (CBT)

Kognitiv atferdsterapi (CBT) er den vanligste formen for psykoterapi som brukes til å behandle mennesker med agorafobi. CBT kan hjelpe deg med å forstå de forvrengte følelsene og synspunktene knyttet til agorafobi. Det kan også lære deg hvordan du kan arbeide gjennom stressende situasjoner ved å erstatte de forvrengte tankene med sunne tanker, slik at du kan gjenvinne en følelse av kontroll i livet ditt.

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi kan også hjelpe deg med å overvinne frykten din. I denne typen terapi blir du forsiktig og sakte utsatt for situasjoner eller steder du frykter. Dette kan føre til at frykten minker over tid.

Medisiner

Enkelte medisiner kan hjelpe til med å lindre agorafobi eller panikkanfall. Disse inkluderer:

• selektive serotoninreopptakshemmere, som paroksetin (Paxil) eller fluoksetin (Prozac)
• selektive serotonin- og noradrenalinopptakshemmere, for eksempel venlafaksin (Effexor) eller duloksetin (Cymbalta)
• trisykliske antidepressiva, som amitriptylin (Elavil) eller nortriptylin (Pamelor)
• medisiner mot angst, som alprazolam (Xanax) eller klonazepam (Klonopin)

Livsstilsendringer

Livsstilsendringer vil ikke nødvendigvis behandle agorafobi, men de kan bidra til å redusere daglig angst. Det kan være lurt å prøve:

• trene regelmessig for å øke produksjonen av hjernekjemikalier som får deg til å føle deg lykkeligere og mer avslappet
• spise et sunt kosthold som består av fullkorn, grønnsaker og magert protein, slik at du føler deg bedre generelt
• praktisere daglig meditasjon eller dype pusteøvelser for å redusere angst og bekjempe utbruddet av panikkanfall

Under behandlingen er det best å unngå å ta kosttilskudd og urter. Disse naturlige rettsmidler er ikke bevist å behandle angst, og de kan forstyrre effektiviteten av foreskrevne medisiner.

Hva er utsiktene for mennesker med agorafobi?

Det er ikke alltid mulig å forhindre agorafobi. Imidlertid kan tidlig behandling for angst eller panikklidelser hjelpe. Med behandling har du en god sjanse til å bli bedre. Behandlingen pleier å være enklere og raskere når den er startet tidligere, så hvis du mistenker at du har agorafobi, ikke nøl med å søke hjelp. Denne lidelsen kan være ganske ødeleggende siden den hindrer deg i å delta i hverdagslige aktiviteter. Det finnes ingen kur, men behandling kan i stor grad lindre symptomene dine og forbedre livskvaliteten din.