Oversikt
Hva er et antinukleært antistoff?
Et antistoff er et protein laget av hvite blodceller (B-celler). Antistoffer hjelper til med å forsvare seg mot inntrengere (for eksempel virus og bakterier) som forårsaker sykdom eller infeksjon i kroppen. Når antistoffer gjør en feil ved å gjenkjenne «selv»-cellene våre som «fremmede», kalles de autoantistoffer.
De fleste av oss har autoantistoffer, men vanligvis en svært liten mengde. Hvis det er nok autoantistoffer tilstede, startes en kaskade av betennelse (hevelse). Dette får immunsystemet til å angripe vår egen kropp (autoimmun sykdom).
Et antinukleært antistoff (ANA) er et autoantistoff som ved en feiltakelse binder seg til normalt protein i cellekjernen. ANA-er finnes vanligvis hos personer som har autoimmune tilstander som systemisk lupus erythematosus. De kan også sees ved andre autoimmune sykdommer, som blandet bindevevssykdom, Sjogrens syndrom, dermatomyositt, polymyositt og sklerodermi.
Imidlertid har ikke alle som har ANA en autoimmun sykdom. For eksempel kan ANA finnes hos 10-15 prosent av helt friske barn. De kan være kortvarig tilstede i sammenheng med interkurrent infeksjon (en infeksjon som oppstår mens personen allerede har en annen infeksjon) eller hos personer som tar visse legemidler (for eksempel hydralazin, isoniazid, prokainamid og noen antikonvulsiva).
Testdetaljer
Hvordan utføres en test for antinukleært antistoff?
Fordi ANA-er kan være tilstede i ulike situasjoner, brukes ikke ANA-testen til å stille en diagnose, men bare for å foreslå legen muligheten for autoimmun sykdom.
For å utføre en ANA-test tas en blodprøve fra en vene og sendes til et laboratorium for testing.
En form for ANA-test kalles ELISA. I denne testen blir personens blodprøve blandet med antigener (deler av proteiner som binder antistoffer). Hvis antistoffet for det antigenet er i blodet, kan testen finne det.
Laboratorier bruker ofte ELISA som en første screening, men vil følge opp med en annen test kalt Fluorescent Antinuclear Antibody (FANA)-testen for å bekrefte resultatene. FANA-resultater er rapportert i titere og mønster av autoantistoffer laget (homogene, flekkete, sentromere, etc.).
Titeravlesning bestemmes ved å tilsette saltvann (saltvann) til en prøve av plasma (den proteinrike flytende delen av blodet) et visst antall ganger. For eksempel er en del plasma blandet med 40 deler saltvann en 1:40 blanding. Denne blandingen kalles en «titer». Blandingen blir deretter tatt gjennom en rekke ytterligere trinn med fortynning (utvanning), og skaper rør med henholdsvis 1:80, 1:160, 1:320 og 1:640 blanding. Hvis en ANA blir funnet ved høyere titer, indikerer det en høyere mengde ANA.
Hvordan brukes en antinukleær antistofftest?
En ANA-test utføres vanligvis ikke som en del av et rutinemessig legebesøk. I stedet bør testen kun bestilles når det er stor sjanse for at et barns symptomer er forårsaket av en ANA-positiv revmatisk sykdom som lupus, Sjogrens syndrom eller blandet bindevevssykdom.
En ANA-test bør ikke bestilles som en screeningtest for uspesifikke plager som muskel- og skjelettsmerter, feber eller utslett.
ANA-testen brukes også som en prognostisk markør (en måte å fortelle på forhånd) hos barn med juvenil idiopatisk artritt (JIA). (ANA-testen brukes ikke til å diagnostisere JIA.) De barna som har en positiv ANA-test har høyere risiko for å ha uveitt (betennelse inne i øyet); derfor krever de hyppigere øyeundersøkelser av en øyelege (øyelege) sammenlignet med JIA-pasienter med negativ ANA-status.
Resultater og oppfølging
Hva bør jeg gjøre hvis barnet mitt har en positiv ANA-test?
Din lege eller pediatriske revmatolog vil tolke ANA-testen i sammenheng med andre laboratoriestudier og barnets historie og fysiske undersøkelse for å avgjøre om barnet ditt har noen tegn på ANA-relatert revmatologisk sykdom. Ytterligere testing vil bli gjort hvis legen mistenker at barnet ditt har en spesiell sykdom.
ANA-testing har en høy «falsk positiv» rate, noe som betyr at mange mennesker som ikke har en autoimmun sykdom kan ha høyere ANA-nivåer. Det er viktig å snakke med barnets barnelege eller pediatrisk revmatolog for å finne ut om et positivt ANA-resultat er meningsfullt eller om det er relatert til barnets symptomer.
Discussion about this post