10 spørsmål din revmatolog vil at du skal stille om psoriasisartritt

1. Hva forårsaket min PsA?

Den nøyaktige årsaken til PsA er ikke entydig. Som en autoimmun sykdom kan PsA oppstå når immunsystemet ditt angriper sine egne friske celler og vev. Autoimmune sykdommer er ofte arvelige, og ikke alle familiemedlemmer har samme type. Så, for eksempel, hvis et familiemedlem utvikler revmatoid artritt, øker sjansene dine for å få PsA.

Psoriasis forårsaker ikke nødvendigvis PsA, selv om dette setter deg i en større risiko. Personer med psoriasis kan utvikle andre former for leddgikt, mens andre ikke utvikler leddgikt i det hele tatt.

2. Hvordan vil du diagnostisere tilstanden min?

Revmatologen din ser først på journalene dine for å se hvilke tester som er gjort. De spør deg også om familiens medisinske historie, samt om du har psoriasis eller ikke.

Deretter utfører din revmatolog en fysisk undersøkelse. De ser etter tegn på plakkpsoriasis og betennelse. De undersøker også leddene dine.

Til slutt avhenger en PsA-diagnose sterkt av testing for å sikre at du ikke er feildiagnostisert med en annen form for leddgikt eller en annen type tilstand. En negativ blodprøve for en revmatoid faktor er bare en indikator på PsA.

Det er ingen enkelt test for PsA, så en riktig diagnose er ofte avhengig av å eliminere andre mulige tilstander.

3. Hva er de vanligste symptomene på PsA?

Vedvarende leddsmerter er ofte den første indikatoren på mange typer leddgikt, for eksempel PsA. I tillegg kan PsA forårsake:

• hevelse og ømhet i leddene dine
• redusert bevegelsesområde (spesielt i
  morgen)
• ryggsmerte
• endringer i fingrene og tærne (spesielt i
  neglene)
• konjunktivitt
• økt tretthet

4. Hvilken type PsA har jeg?

PsA er bare en form for leddgikt. Den har også flere undertyper som er basert på hvilke ledd som er rammet. Du kan ha en av følgende typer PsA:

• Leddgikt
  mutilans er en sjelden form som først og fremst påvirker hender og føtter.
• Distalt
  interfalangeal artritt påvirker først og fremst tå- og fingerledd (kalt
  distale ledd).
• Oligoartikulær
  leddgikt er en mildere form som påvirker færre ledd i en mer asymmetrisk
  mønster (begge sider av kroppen, men forskjellige ledd).
• Spondylitt
  er en type PsA som påvirker ryggraden din og forårsaker rygg- og nakkeproblemer.
• Symmetrisk
  leddgikt påvirker begge sider av kroppen, og påvirker de samme leddene på
  hver side.

5. Hvordan vil du behandle tilstanden min?

PsA behandles vanligvis med følgende:

• Biologi
  er reseptbelagte medisiner som adalimumab (Humira)
  og etanercept (Enbrel)
  som målretter immunsystemet ditt for å forhindre at det angriper sunt vev.
• Sykdomsmodifiserende
  antirevmatiske legemidler (DMARDs) brukes i alvorlige tilfeller av PsA. Disse fungerer ved
  bremse utviklingen av ledd- og vevsskader. (Mange biologiske er også
  DMARDs.)
• Ikke-steroide
  antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) virke ved å redusere smerte og betennelse.
  Disse er tilgjengelige i både reseptfrie og reseptbelagte former.
• Lite molekyl
  behandlinger er en ny medisin som kan regulere betennelse assosiert
  med PsA.

Den valgte behandlingstypen er basert på alvorlighetsgraden av tilstanden din. Behandlingsplanen din kan også endres basert på oppblussing og sykdomsprogresjon.

Revmatologen din kan også anbefale fysioterapi fordi PsA forårsaker stivhet i leddene dine, noe som fører til ubehag og smerte. Det er øvelser som er spesielt utviklet for ledd som hjelper til med å lindre smertene dine slik at du kan håndtere PsA fortløpende.

6. Kan jeg ta reseptfrie medisiner?

Den eneste typen reseptfrie medisiner som brukes for PsA er visse typer NSAIDs. Disse inkluderer ibuprofen (Advil) og aspirin. Mens reseptfrie NSAIDs kan redusere smerte og betennelse, løser de ikke immunsystemproblemene som reseptbelagte medisiner kan.

Spør revmatologen din før du tar reseptfrie legemidler for å sikre at de ikke vil samhandle med andre medisiner du tar.

7. Hvilke livsstilsendringer anbefaler du?

Et næringsrikt kosthold kan gi deg mer energi samtidig som det naturlig reduserer betennelse fra PsA. Selv om det er vanskelig i begynnelsen, kan regelmessig trening også hjelpe. Moderat treningsøkter med lav effekt, som svømming og turgåing, kan bidra til å kondisjonere og styrke leddene dine.

Kosthold og trening kan også hjelpe deg å gå ned i vekt hvis du trenger det. Overvekt kan øke leddsmerter og skader.

Hvis du opplever depresjon, stress og tretthet fra tilstanden din, bør du vurdere alternative øvelser som yoga. Å legge seg til samme tid hver kveld kan også utgjøre en forskjell når det gjelder tretthet på dagtid.

8. Må jeg fortsatt oppsøke mine andre lege(r)?

Selv om det er avgjørende i behandlingen av PsA, bør ikke en revmatolog være den eneste typen lege du oppsøker. En primærlege er fortsatt nødvendig for årlige kontroller, så vel som andre medisinske behov utenfor PsA.

Hvis du hadde psoriasis før du fikk en diagnose for PsA, må du fortsatt oppsøke hudlegen din. Mens en revmatolog behandler den underliggende betennelsen av PsA, behandles hudsymptomer best av en hudlege. Begge legene kan samarbeide med deg for å behandle en rekke aktuelle og indre symptomer – bare vær sikker på at du kommuniserer med hver enkelt om behandlingene du mottar.

9. Blir jeg ufør?

Å se en revmatolog er det første trinnet for å forhindre en PsA-relatert funksjonshemming. Over tid kan leddslitasje forårsake permanent skade. Funksjonshemming er en langsiktig bekymring med PsA fordi ødelagte ledd kan begrense bevegelsesområdet ditt betydelig.

PsA fører ikke nødvendigvis til funksjonshemming i alle tilfeller. Sjansene dine reduseres betraktelig med pågående behandling.

10. Hvor lenge vil jeg ha PsA?

PsA er en livslang eller kronisk tilstand, og den har ingen kur. Riktig behandling kan imidlertid minimere de skadelige effektene som den underliggende betennelsen utgjør for ulike ledd i kroppen din. PsA kan variere i alvorlighetsgrad fra mild til alvorlig. Leddtypene som påvirkes kan også utgjøre en forskjell når det gjelder hverdagsbevegelser og generell livskvalitet.