Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD): Dopamins rolle

Hva er ADHD?

Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) er en nevroutviklingsforstyrrelse. Personer med ADHD har problemer med å opprettholde oppmerksomheten eller har episoder med hyperaktivitet som forstyrrer deres daglige liv.

Noen ganger refererer folk til det som ADD, men ADHD er det medisinsk aksepterte begrepet.

ADHD er vanlig. Centers for Disease Control and Prevention estimater 8,8 prosent av amerikanske barn har en ADHD-diagnose.

ADHD begynner vanligvis i barndommen. Det fortsetter ofte gjennom ungdomsårene og noen ganger inn i voksenlivet. American Psychiatric Association anslår at rundt 2,5 prosent av voksne har ADHD.

Barn og voksne med ADHD har vanligvis vanskeligere med å fokusere enn personer som ikke har ADHD. De kan også opptre mer impulsivt enn sine jevnaldrende. Dette kan gjøre det vanskelig for dem å prestere godt på skolen eller jobben samt andre aktiviteter.

Dopamintransportører og ADHD

Underliggende problemer med hjernen er sannsynligvis den underliggende årsaken til ADHD. Ingen vet nøyaktig hva som gjør at en person har ADHD, men noen forskere har sett på en nevrotransmitter kalt dopamin som en mulig bidragsyter til ADHD.

Dopamin lar oss regulere følelsesmessige reaksjoner og iverksette tiltak for å oppnå spesifikke belønninger. Det er ansvarlig for følelser av glede og belønning.

Forskere har observert at nivåene av dopamin er annerledes hos personer med ADHD enn hos de uten ADHD.

Noen forskere mener at denne forskjellen skyldes at nevroner i hjernen og nervesystemet til personer med umedisinert ADHD har høyere konsentrasjoner av proteiner kalt dopamintransportører. Konsentrasjonen av disse proteinene er kjent som dopamintransportørtetthet (DTD).

En høyere DTD resulterer i en reduksjon av dopaminnivået i hjernen, noe som kan være en risikofaktor for ADHD. Bare fordi noen har høye nivåer av DTD, betyr det imidlertid ikke at de har ADHD. Leger vil vanligvis bruke en helhetlig gjennomgang for å stille en formell diagnose.

Hva sier forskningen?

En av de første studiene som så på DTD hos mennesker ble publisert i 1999. Forskerne la merke til en 70 prosent økning av DTD hos seks voksne med ADHD sammenlignet med studiedeltakere som ikke hadde ADHD. Dette antyder at økt DTD kan være et nyttig screeningverktøy for ADHD.

Siden denne tidlige studien har forskning fortsatt å vise en sammenheng mellom dopamintransportører og ADHD.

En studie fra 2015 så på forskning som viser at dopamintransportgenet, DAT1kan påvirke ADHD-lignende egenskaper.

Forskere undersøkte 1289 friske voksne. De spurte om impulsivitet, uoppmerksomhet og humørstabilitet, som er de tre faktorene som definerer ADHD.

Men studien viste ingen assosiasjon med ADHD-symptomer og genavvik annet enn humørstabilitet.

DTD og gener som f.eks DAT1 er ikke klare indikatorer på ADHD. De fleste kliniske studier har inkludert bare et lite antall personer. Det er behov for flere studier før man kan trekke sterkere konklusjoner.

I tillegg hevder noen forskere at andre faktorer bidrar mer til ADHD enn dopaminnivåer og DTD.

En studie fra 2013 fant at mengden grå substans i hjernen kan bidra til ADHD mer enn nivåene av dopamin.

Med disse noe motstridende funnene er det vanskelig å si om nivåer av DTD alltid indikerer ADHD.

Ikke desto mindre antyder forskningen som viser en sammenheng mellom ADHD og lavere nivåer av dopamin, samt høyere nivåer av DTD, at dopamin kan være en mulig behandling for ADHD.

Hvordan behandles ADHD?

Medisiner som øker dopamin

Mange medisiner for behandling av ADHD virker ved å øke dopamin og stimulere fokus. Disse medisinene er vanligvis sentralstimulerende midler. De inkluderer amfetamin som:

• amfetamin/dekstroamfetamin (Adderall)
• metylfenidat (Concerta, Ritalin)

Disse medisinene øker dopaminnivåene i hjernen ved å målrette dopamintransportører og øke dopaminnivåene.

Noen mennesker tror at å ta en høy dose av disse medisinene vil føre til større fokus og oppmerksomhet. Dette er ikke sant. Hvis dopaminnivåene dine er for høye, kan dette gjøre det vanskelig å fokusere.

Andre behandlinger

I 2003 godkjente Food and Drug Administration (FDA) bruken av ikke-stimulerende legemidler for å behandle ADHD.

I tillegg anbefaler leger atferdsterapi for både personen som har ADHD så vel som deres kjære. Atferdsterapi innebærer vanligvis å gå til en styresertifisert terapeut for rådgivning.

Andre årsaker til ADHD

Forskere er ikke sikre på hva som forårsaker ADHD. Dopamin og dets transportører er bare to potensielle faktorer.

Forskere har observert at ADHD har en tendens til å være mer vanlig i familier. Dette forklares delvis fordi mange gener kan bidra til sannsynligheten for å utvikle ADHD.

Flere livsstils- og atferdsfaktorer kan også bidra til ADHD. De inkluderer:

• eksponering for giftige stoffer, som bly, under spedbarn og fødsel
• mors røyking eller drikking under svangerskapet
• lav fødselsvekt
• komplikasjoner under fødsel

Sammenhengen mellom ADHD, dopamin og DTD er lovende. Flere effektive medisiner som brukes til å behandle symptomene på ADHD virker ved å øke virkningen av dopamin i kroppen. Forskere undersøker også fortsatt denne foreningen.

Når det er sagt, er ikke dopamin og DTD de eneste underliggende årsakene til ADHD. Forskere undersøker nye mulige forklaringer, for eksempel mengden grå substans i hjernen.

Hvis du har ADHD eller mistenker at du har det, snakk med en lege. De kan gi deg en riktig diagnose og starte en behandlingsplan som kan inkludere medisiner og andre metoder som øker dopamin.

Du kan også gjøre følgende for å øke dopaminnivået:

• Prøv noe nytt.
• Lag en liste over små oppgaver og fullfør dem.
• Lytt til musikk du liker.
• Trene regelmessig.
• Prøv meditasjon eller yoga.