For å virkelig dele kroppspositivitet, må vi gjenkjenne hvor bevegelsen kom fra – svarte kvinner.
Hvordan vi ser verden former hvem vi velger å være – og deling av overbevisende erfaringer kan ramme måten vi behandler hverandre på, til det bedre. Dette er et kraftig perspektiv.
Ravneet Vohra følte seg lenge så usikker på utseendet sitt at hun ikke klarte å holde øyekontakt med nye mennesker.
«Jeg ville ha en kropp og hud som media fortalte meg at jeg måtte ha for å ha verdi,» sier hun. «En kropp jeg aldri ville være i stand til å oppnå eller til og med opprettholde.»
Hun ønsket seg klarere hud, tynnere lår og mindre armer, som kvinnene hun så i blader. Hun ville late som hun var syk for å dukke ut av familiesammenkomster og unngå å bli sett i badedrakt på stranden.
Ravneet ville ikke at andre skulle føle det som hun gjorde når hun sammenlignet seg med de tynne, hvite kvinnene i media. Så i stedet for å fortsette å følge mainstream-magasiner, bestemte hun seg for å lage sitt eget – og Wear Your Voice-magasinet ble født.
«Jeg lanserte WYV for å riste opp status quo for det som ble ansett som normalt,» forklarer hun. «WYV bygde et navn for seg selv i de tidlige dagene av vår fødsel innenfor den kroppspositive bevegelsen.»
I disse dager går bevegelsen mer mainstream. Du kjenner kanskje igjen noen av menneskene som snakker om kroppspositivitet i store blader, som modellen Ashley Graham i store størrelser, som har prydet forsidene til Vogue og Glamour, og skuespillerinnen Jameela Jamil, mest kjent for sin rolle som Tahani i den populære TV-serien «The Good Place».
Det kan virke som en god ting å gjøre kroppspositivitet mer utbredt. Tross alt, betyr ikke det bare at flere får lære å elske kroppen sin?
Men for Ravneet og hennes team på Wear Your Voice var denne populariteten et tegn på at den kroppspositive bevegelsen trengte en intervensjon.
For eksempel har du kanskje hørt om Jameela Jamils verk, men har du hørt om Stephanie Yeboah? Jamils kroppspositive plattform var faktisk hovedsakelig basert på en-til-en-samtaler med Yeboah, en blogger i plussstørrelse, mangeårig talsmann for kroppssikkerhet og mørkhudet svart kvinne.
Og mens Yeboahs arbeid kan utgjøre en stor forskjell for de av oss som ikke passer inn i mainstream medias snevre ide om «skjønnhet», er det mer sannsynlig at mainstream kroppspositive bevegelser fremhever noen som allerede har synlighet, som Jamil.
Og det er nettopp derfor det er det perfekte tidspunktet for å løfte seg nå #BodyPositivityInColor, en ny kampanje fra magasinet Wear Your Voice.
I form av en multimediaserie som går gjennom februar og mars, har #BodyPositivityInColor som mål å bringe kroppspositivitetsbevegelsen tilbake til røttene – og i prosessen gjenopprette den virkelig transformative kraften den alltid skulle ha.
For å lære mer om #BodyPositivityInColor-kampanjen snakket vi med grunnleggerne: Wear Your Voices grunnlegger Ravneet Vohra, sjefredaktør Lara Witt og administrerende redaktør Sherronda Brown.
Dette intervjuet er redigert for klarhet og korthet.
Hva er #BodyPositivityInColor-kampanjen? Hvordan kom du på ideen?
Sherronda: En av hendelsene som utløste denne ideen var at Jameela Jamil brukte språket hun tok fra en svart kvinne ved navn Stephanie Yeboah for å lansere sin egen kroppspositivitetsplattform.
Kampanjen vår eksisterer for å med vilje forsterke mennesker som Stephanie, som ofte faller i skyggen når noen som er mer synlige, mer velsmakende, mer på linje med samfunnets standarder for attraktivitet og respektabilitet, gjengir andres ord og tar unødig æren.
Lara: Vi erkjente at, som en interseksjonell feministisk publikasjon med røtter i BoPo-bevegelsen, måtte vi gi plass til marginaliserte menneskers stemmer for å diskutere kroppspositivitet uten å bli opplyst, ignorert eller toneovervåket. Så vi bestemte oss for å lansere #BodyPositivityInColor som en måte å gjenvinne det fra hvite, ciskjønnede, heterofile, tynne kvinner som dominerer diskusjonene rundt kroppspositivitet.
Ravneet: Arbeidet er aldri over, aldri perfekt, og aldri inkluderende nok. Den dagen vi tror det er, er akkurat den dagen den ikke er det!
Det var viktig å bringe samtalen tilbake til menneskene som var pionerer for den: Svarte kvinner og femmer. #BodyPositivityInColor er for svarte og brune kvinner og kvinner, men det er også en feiring av arbeidet de har gjort, og bringer det full sirkel og feirer de som fortsetter å bruke stemmene og kroppen sin for å påvirke endring for oss alle!
I en av de første delene for #BodyPositivityInColor-kampanjen utfordrer Sherronda oss til å fjerne «skjønnhet» og «bare positive vibber» fra sentrum av kroppspositive samtaler. Kan du dele litt mer om hvordan vi fortsatt kan bygge noe ‘positivt’ uten å fokusere så mye på ‘positive vibber’? Hva går vi mot?
Sherronda: Jeg vil at vi skal bevege oss mot mer ærlige samtaler om våre forhold til kroppene våre og hvordan vi eksisterer i denne verden. Hva er vitsen med å snakke om alt dette hvis vi ikke forteller den uforfalskede sannheten om våre erfaringer? Hvem tjener det på? Absolutt ikke oss.
«Bare positive vibber»-retorikk er sanksjonert gassbelysning. Det forteller oss tydelig at ærlighet ikke er tillatt, og at det er vårt ansvar å kontrollere negativiteten som blir kastet mot oss. Jeg nekter å akseptere eller akseptere det.
Mange mennesker hører «kroppspositivitet» og tror det rett og slett handler om å få alle – av alle bakgrunner og kroppstyper – til å føle seg vel med kroppen sin. Hva mangler i denne forståelsen?
Lara: Å føle seg vel, trygg og glad i kroppen vår er åpenbart et verdig og viktig mål, men med #BodyPositivityInColor minner vi leserne våre om at diskusjonen må være bredere og dypere enn det.
Sherronda sa det best da hun skrev dette: «Å ha ikke-normative organer setter oss i større risiko for sosialt sanksjonert overgrep, statsvold, hatforbrytelser og urettmessig død. Det handler om så mye mer enn bare lav selvtillit eller skam, men dette er de dominerende temaene vi ser tilstede i mainstream Body Positive-medier.»
Sherronda: Konseptet med kroppspositivitet vokste ut av fettakseptbevegelsen og stipendet til fettaktivister, først og fremst. Men selv innenfor den bevegelsen ble fargede ofte stilnet og oversett av hovedsakelig fete hvite kvinner som dominerte samtalen. Spesielt svarte kvinner hadde lenge snakket og skrevet om hvordan svartheten deres informerte om hvordan de opplevde fettmotsetninger. Hva folk flest ikke forstår om kroppspositivitet [is that it started in response to] det hvite samfunnets frykt for den rasemessige Andre.
Hvordan føler du at folk kan skade helsen sin på grunn av måten mainstream kroppspositivitet for tiden beveger seg?
Sherronda: Jeg tror vi bør drepe ideen om at selvkjærlighet er den viktigste delen av å utvikle mer positive relasjoner til kroppene våre. Vi er verdt å elske, selv i de øyeblikkene vi ikke elsker oss selv. Det er farlig å [all aspects of] helsen vår til å legge byrden for kroppspositivitet helt og holdent på våre egne relasjoner til oss selv, snarere enn på systemene som skaper vår usikkerhet og traumer.
Måten du kontekstualiserer helse og velvære på er forskjellig fra den vanlige strømmen og gir en virkelig helhetlig tilnærming for hele mennesker. Hvordan ser du på å løfte opp samfunn presset til marginene som et svar?
Lara: Jeg tror ikke det er mulighet for kollektiv helbredelse hvis vi ikke fokuserer på de som er mest berørt av det. Vanlige diskusjoner om helse og velvære fortsetter å være forankret i nedlatende former for sexisme, rasisme og fatfobi.
Å gi plass til lokalsamfunnene våre og sette stemmen vår foran disse diskusjonene lar samfunnet forstå hvor mye arbeid som må gjøres og måtene mange av oss er medskyldige i å opprettholde den undertrykkende status quo.
Ravneet: Hvis vi ikke ser på en hel person, og alle deler av hvem de er, hva er det vi egentlig ser på? Jeg tror ikke WYV gjør noe nytt. Vi fortsetter bare å humxnisere bevegelsen slik at vi kan ha representasjon som presser andre medier til å følge etter og gjøre det bedre. Vi kan alle alltid gjøre det bedre.
Du nevner at det er viktig å holde disse samtalene i gang utover februar, utover Black History Month. Hva inspirerte teamet ditt til å gjøre dette?
Lara: Women’s History Month kommer i mars, så vi ønsker å holde diskusjonen åpen, spesielt fordi hvite kvinner dominerer Women’s History Month-dekning og svarte og brune skeive og transkvinner og femmer blir utelatt eller med vilje slettet fra mainstream-dekning.
Hva kan noen med en ikke-normativ kropp – noen som ikke er hvit, tynn, nevrotypisk osv. – håpe å finne for seg selv i #BodyPositivityInColor-kampanjen?
Lara: Vi håper at skeive, transer, funksjonshemmede og fete svarte, urfolk og fargede mennesker vil kunne se seg selv i stykkene vi publiserer. Vi håper leserne våre vil føle seg bekreftet og bekreftet på måter som de ikke trenger å sette til side noen del av seg selv for å føle seg hørt og sett.
Vi håper at de endelig vil finne et rom der en hel rekke følelser blir ønsket velkommen og oppmuntret, for sannheten er at vi ikke alltid bare er positive. Noen ganger er vi sinte, opprørte, deprimerte – og det er gyldig.
Du kan besøke #BodyPositivityInColor-kampanje på Wear Your Voices nettside og på sosiale medier. Del historiene som gir gjenklang med deg, fortell dine egne historier og bruk hashtaggen #BodyPositivityInColor for å delta i samtalen.
Maisha Z. Johnson er forfatter og talsmann for voldsoverlevende, fargede og LHBTQ+-samfunn. Hun lever med kronisk sykdom og tror på å hedre hver persons unike vei til helbredelse. Finn Maisha pånettstedet hennes,Facebook, ogTwitter.
Discussion about this post