En guide til ADHD-diagnose for voksne

Hvor mange prosent av voksne får diagnosen ADHD?

Forskningsanmeldelser viser at på verdensbasis, mellom 2,58 og 5,76 prosent av voksne har betydelige ADHD-symptomer.

Noen av disse voksne har utvilsomt gått glipp av en tidlig diagnose, men det er også et rådende spørsmål blant forskere som studerer ADHD hos voksne: Kan ADHD utvikle seg i voksen alder, eller er alle voksne med ADHD rett og slett udiagnostisert som barn?

Studier gir motstridende bevis. Noen eksperter si at det er mulig for ADHD å dukke opp for første gang i voksen alder. Andre si at symptomene ble oversett da personen var yngre.

Hvordan ser ADHD ut hos voksne?

Når du er voksen, kan symptomene se litt annerledes ut enn de som er forbundet med ADHD i barndommen.

Voksen ADHD involverer ofte:

• ikke klarer å prioritere og organisere
• har problemer med å starte oppgaver og prosjekter
• ikke administrere tiden din godt
• miste evnen til å følge opp oppgaver som krever langvarig mental innsats
• å ha kaotiske omgivelser eller livsomstendigheter
• miste gjenstander og glemme frister eller avtaler
• handle på impuls, selv i risikable situasjoner
• føler seg stresset og overveldet av hverdagens krav
• blir lett frustrert
• føler seg rastløs og urolig
• misbruk av stoffer

Hvis disse symptomene føles kjente, kan det være lurt å snakke med en helsepersonell om en diagnose. Selv om det ikke finnes noen kur for ADHD, kan riktig behandling bringe balanse til ditt personlige og profesjonelle liv.

Kan en allmennlege diagnostisere ADHD hos voksne?

Ja. ADHD kan diagnostiseres av enhver autorisert lege, inkludert en familielege, internist eller spesialist, for eksempel en nevrolog eller psykiater.

Sykepleiere og legeassistenter kan også diagnostisere ADHD og kan i likhet med leger foreskrive medisiner for å behandle tilstanden.

Lisensierte psykisk helsepersonell som psykologer og terapeuter kan også diagnostisere ADHD for voksne, men de vil henvise deg til en lege, sykepleier (i noen stater) eller legeassistent for medisinering.

Søker en profesjonell diagnose

En ADHD-diagnose, i barndom eller voksen alder, er ikke så enkelt som å ta en MR eller en blodprøve. I stedet vil diagnosen din være basert på en grundig evaluering av symptomene og sykehistorien.

For å få en ADHD-diagnose må du ha minst fem ulike symptomer. De må påvirke deg i minst to forskjellige settinger (skole, jobb, hjem osv.).

Helsepersonell kan bruke en atferdsskala for å finne ut hvor ofte du opplever symptomer på ADHD hos voksne i hverdagen. Noen vanlige skalaer inkluderer:

• Adult ADHD Self-Report Scale
• Brun Executive Function/Skala for voksne
• Voksen ADHD klinisk diagnostisk skala
• ADHD Lifespan Functioning Intervju (ALFI)
• Verdens helseorganisasjon ADHD Self-Report Scale

Når du har fått en diagnose, kan helsepersonell bruke vekter lik disse fra tid til annen for å spore hvor godt behandlingene dine fungerer.

Andre muligheter

ADHD deler symptomer med flere andre helsetilstander. Kronisk stress, søvnforstyrrelser og andre psykiske helsetilstander som bipolar lidelse kan alle se ut som ADHD hos voksne.

Av den grunn kan det hende du trenger ekstra tester for å utelukke andre årsaker til symptomene dine. Du må kanskje også ta en test som evaluerer dine kognitive evner for å avgjøre om du har en lærevansker å ta tak i.

Kjønns- og kjønnsforskjeller i ADHD-diagnose hos voksne

Gutter er mer sannsynlig enn jenter får ADHD-diagnoser i løpet av barndommen.

Noen forskere tror dette er fordi gutter er litt mer sannsynlig å ha hyperaktivitet og impulsivitetssymptomer. Disse symptomene er lettere å oppdage enn distraksjon og uoppmerksomhet, som er litt mer vanlig blant jenter.

Det er også mulig at jenter bygger kompensasjonsferdigheter som maskerer ADHD-symptomene deres. Av den grunn er det mange jenter med ADHD som ikke får diagnoser i barndommen.

Som voksne kjenner kvinner ofte igjen symptomene og søker behandling. Det er ofte fordi ADHD har forårsaket problemer i nye sosiale situasjoner, høyere utdanning, arbeid eller foreldre.

Hormonendringer kan også påvirke hvordan og når ADHD-symptomer viser seg eller blir verre. Menstruasjon, graviditet og overgangsalder kan endre ADHD-symptomer, og få dem til å forstyrre produktiviteten og forholdet på mer merkbare måter.

Å få en nøyaktig diagnose er viktig for kvinner med ADHD fordi, hvis den ikke behandles, fører tilstanden oftere til:

• depresjon
• angst
• stoffbruk
• handlinger av selvskading

Raseforskjeller i ADHD-diagnose hos voksne

Rase påvirker ADHD-diagnoser blant barn og voksne. I en 2021 studie med mer enn 238 000 barn, fant forskere at svarte, latinamerikanske og asiatiske barn fikk ADHD-diagnoser sjeldnere enn ikke-spanske hvite barn.

Blant barn med ADHD-diagnose var det mer sannsynlig at ikke-spanske hvite barn ble behandlet med medisiner enn svarte, latinamerikanske eller asiatiske barn.

Disse raseforskjellene fortsetter inn i voksen alder. Når forskere i 2019 analyserte mer enn 59 000 ADHD-tilfeller i en stor helseforsikringskohort, fant de at ikke-spanske hvite mennesker fikk ADHD-diagnoser oftere enn svarte, latinamerikanske og asiatiske.

Alle personene i 2019-studien hadde privat helseforsikring, så forskerne mente at forskjellene ikke var fordi noen studiedeltakere ikke hadde tilgang til helsetjenester. I stedet sa forskere at forskjellene kan ha eksistert fordi:

• mennesker har ulike perspektiver på psykisk helsevern
• rasemessig skjevhet kan føre til at helsepersonell ser på atferd som «usunn» hos noen mennesker og «normal» hos andre
• folk kan være mer eller mindre villige til å bruke medisinske tjenester
• symptomer kan feildiagnostiseres som en annen helsetilstand

Forskere la merke til at ADHD-diagnoser øker i alle rase- og etniske grupper i USA.

Alternativer for selvevaluering av ADHD for voksne

Det finnes flere korte onlinetester for å se etter symptomer på ADHD hos voksne. Disse testene spør hvor ofte du opplever mange av de kjennetegnende ADHD-symptomene, som å avbryte andre, rote, miste oversikten over tingene dine og føle deg overveldet av kompliserte oppgaver.

Disse testene kan være øyeåpnende og kan gi deg gnisten til å søke støtte, for eksempel:

• bekrefter en diagnose
• få ergoterapi
• starte kognitiv atferdsterapi
• tar kosttilskudd
• prøver andre måter å håndtere symptomene på

Selv om du er ekspert på dine egne symptomer, kan bare en profesjonell diagnose lage en behandlingsplan som inkluderer medisiner. ADHD overlapper også betydelig med andre psykiske helsetilstander, og en profesjonell kan hjelpe med å sørge for at du får en nøyaktig diagnose.

ADHD regnes ofte som en helsetilstand i barndommen, men for mange mennesker fortsetter den inn i voksen alder. Diagnostisering av denne nevroutviklingsforskjellen innebærer vanligvis en grundig medisinsk historie og en fysisk undersøkelse for å utelukke andre tilstander med lignende symptomer.

Kjønns-, kjønns- og raseforskjeller kan gjøre det vanskeligere å få en nøyaktig diagnose. Kvinner og fargede personer blir diagnostisert med ADHD sjeldnere, og som et resultat kan de ikke få den behandlingen og støtten de trenger før mye senere i livet.

Du kan bruke et nettbasert verktøy for å få en ide om atferden og følelsene dine indikerer at du kan ha ADHD, og ​​deretter snakke med en helsepersonell eller en psykisk helsepersonell om det du har lært.

Medisiner og andre behandlinger kan bidra til å lindre ADHD-symptomer og gi deg bedre livskvalitet.