Hva er et kontrollert stoff?

I USA er Schedule 1-medisiner stoffer klassifisert som å ha et høyt potensial for misbruk, ingen nåværende medisinsk bruk og mangel på sikkerhet selv under medisinsk tilsyn.

Som et resultat av dette foreskriver ikke medisinske fagfolk vanligvis skjema 1-medisiner.

Her er noen vanlige Schedule 1-stoffer:

• Heroin: Et svært vanedannende opioidmedisin avledet fra morfin, som forårsaker en rask innsettende eufori etterfulgt av sedasjon.
• LSD (lysergsyredietylamid): Et kraftig hallusinogent stoff som endrer oppfatning og humør.
• MDMA (ecstasy): Et syntetisk stoff kjent for sine stimulerende og hallusinogene egenskaper, ofte brukt til rekreasjon i sosiale omgivelser.
• Peyote: En liten kaktus som inneholder psykoaktive alkaloider, tradisjonelt brukt i visse religiøse seremonier.
• Metakvalon: Et beroligende-hypnotisk stoff som ble populær som et rekreasjonsmiddel, noe som førte til at det ble klassifisert som et kontrollert stoff.
• Psilocybinholdige sopp: Psykedeliske sopp som inneholder psilocybin, en hallusinogene forbindelse. Noen stater har avkriminalisert eller autorisert medisinsk bruk, noe som skaper en frakobling mellom statlige og føderale klassifikasjoner.
• Cannabis (marihuana): Selv om det er lovlig for medisinsk eller rekreasjonsbruk i noen stater, forblir det et Schedule 1-stoff på føderalt nivå, noe som skaper en regulatorisk inkonsekvens. Den føderale regjeringen vurderer for tiden om den skal omklassifiseres.

Schedule 2 og Schedule 2N stoffer i USA er stoffer som anses å ha et høyt potensial for misbruk, men med anerkjent medisinsk bruk under streng regulering.

Medisinske fagpersoner kan foreskrive disse legemidlene, men det er strenge regler for å overvåke distribusjon og bruk. Plan 2 narkotika har strengeste regler sammenlignet med andre reseptbelagte legemidler.

Her er noen vanlige Schedule 2-narkotika:

• Hydromorfon (Dilaudid): Et potent opioidanalgetikum for behandling av alvorlig smerte.
• Metadon (dolophin): Et opioid som brukes til smertelindring. I kontrollerte omgivelser brukes den til behandling av opioidavhengighet.
• Oksykodon (OxyContin, Percocet): Et kraftig opioid foreskrevet for behandling av alvorlig smerte.
• Fentanyl (Sublimaze, Duragesic): Et syntetisk opioid, mye kraftigere enn morfin, ofte brukt for alvorlig smertebehandling.
• Morfin: Et opioidanalgetikum for smertelindring som kommer fra opiumsvalmuen.
• Opium: Et stoff avledet fra opiumsvalmuen, brukt til smertelindring.
• Kodein: Et opioidanalgetikum som ofte brukes ved mild til moderat smerte.
• Hydrokodon: En opioid leger foreskriver vanligvis for smertebehandling.

Her er noen vanlige 2N-stimulerende midler:

• Amfetamin (Dexedrine, Adderall): Et sentralstimulerende medikament for behandling av oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) og narkolepsi.
• Metamfetamin (Desoxyn): Et sentralnervesystemstimulerende middel som behandler ADHD og fedme.
• Metylfenidat (Ritalin): Et sentralstimulerende middel for behandling av ADHD og narkolepsi.

Plan 3-stoffer i USA anses å ha et lavere potensial for misbruk sammenlignet med plan 1 og 2-stoffer. De har akseptert medisinsk bruk og et moderat til lavt potensial for fysisk og psykologisk avhengighet.

Her er noen vanlige Schedule 3-narkotika:

• Buprenorfin (Suboxone): Buprenorfin er et medikament som behandler opioidavhengighet. Det kan bidra til å redusere abstinenssymptomer og sug.
• Produkter som ikke inneholder mer enn 90 milligram kodein per doseringsenhet (Tylenol med kodein): Dette er kombinasjonsmedisiner som inneholder kodein, et mildt opioidanalgetikum, og brukes til smertelindring.

Her er noen vanlige 3N-stimulerende midler:

• Benzfetamin (Didrex): Benzfetamin er et sympatomimetisk amin, og det brukes som et appetittdempende middel for vekttap.
• Fendimetrazin: Phendimetrazin er en annen sympatomimetisk amin leger foreskriver for vekttap for å undertrykke appetitten.
• Ketamin: Ketamin er et bedøvelsesmiddel som også har dissosiative og smertestillende effekter. Den har både medisinsk og rekreasjonsbruk.
• Anabole steroider som depo-testosteron: Anabole steroider er syntetiske variasjoner av det mannlige kjønnshormonet testosteron. De brukes medisinsk til hormonbehandling og ulovlig for ytelsesforbedring i sport.

Plan 4-medisiner i USA er stoffer med et lavere potensiale for misbruk sammenlignet med de i bilag 1–3. De har en for øyeblikket akseptert medisinsk bruk og en lavere risiko for fysisk eller psykisk avhengighet enn skjema 3-medisiner.

Her er noen vanlige eksempler:

• Alprazolam (Xanax): Et benzodiazepin som behandler angst- og panikklidelser.
• Klonazepam (Klonopin): En annen benzodiazepin leger foreskriver for anfall lidelser og panikklidelse.
• Diazepam (Valium): Et benzodiazepin med ulike medisinske bruksområder, inkludert angst og muskelspasmer.
• Zolpidem (Ambien): En beroligende-hypnotisk medisin som hovedsakelig brukes til korttidsbehandling av søvnløshet.
• Modafinil: Et medikament for å behandle narkolepsi og andre søvnforstyrrelser. Det fremmer våkenhet.
• Tramadol: Et sentralt virkende opioidanalgetikum som brukes til smertelindring.
• Carisoprodol (Soma): Et muskelavslappende middel for behandling av muskel- og skjelettsmerter.

Plan 5-medisiner i USA er stoffer med et lavere potensiale for misbruk sammenlignet med de i bilag 1–4. De har for tiden akseptert medisinsk bruk og inneholder begrensede mengder visse narkotiske stoffer.

Her er noen vanlige eksempler:

• Hostepreparater med mindre enn 200 milligram kodein per 100 milliliter eller per 100 gram (f.eks. Robitussin AC): Et medikament for hosteundertrykkelse.
• Pregabalin (Lyrica): Et antikonvulsivt og nevropatisk smertestillende medikament.
• Ezogabin (Potiga): Et krampestillende middel som brukes til å behandle epilepsi.

Føderale og statlige narkotikalover eksisterer side om side i USA, og skaper et komplekst juridisk landskap. Den føderale regjeringen, gjennom byråer som DEA, klassifiserer medisiner i tidsplaner basert på deres potensial for misbruk, medisinsk bruk og sikkerhet. Imidlertid har stater også myndighet til å regulere og klassifisere narkotika, noe som fører til tilfeller der statlige og føderale klassifiseringer kan variere.

Når føderale og statlige narkotikaklassifiseringer er uenige, kan det føre til juridiske konflikter. Cannabis er et velkjent eksempel på denne ulikheten. Mens noen stater har legalisert cannabis for medisinsk eller rekreasjonsbruk, er det fortsatt et skjema 1-kontrollert stoff på føderalt nivå.

Dette skaper en situasjon der enkeltpersoner og virksomheter som opererer lovlig i henhold til statlig lov fortsatt kan møte føderale juridiske konsekvenser.

Bortsett fra cannabis, er det andre stoffer der statlige og føderale narkotikaklassifiseringer kan variere. Et eksempel er visse psykedelika, for eksempel psilocybinholdige sopp. Noen stater har avkriminalisert eller autorisert medisinsk bruk av disse stoffene, mens de forblir Schedule 1-kontrollerte stoffer på føderalt nivå.

Noen stater har også implementert skadereduserende tiltak, for eksempel overvåkede injeksjonssteder eller nålebytteprogrammer, for stoffer som heroin eller andre opioider. Disse praksisene har vist seg å være svært effektiv for å forebygge sykdom men kan komme i konflikt med føderale narkotikalover, som opprettholder en mer straffende tilnærming.

Klassifiseringen av legemidler i ulike tidsplaner bestemmes av ulike faktorer, inkludert deres oppfattede potensial for misbruk, medisinsk nytte og sikkerhet.

Kriteriene for planlegging er kanskje ikke alltid i samsvar med folkehelseresultater, og det er en pågående debatt om hensiktsmessigheten av visse klassifiseringer.

Offentlig mening og medisinsk forskning kan påvirke endringer i legemiddelplanlegging over tid.

Du kan henvise til offisielle myndighetskilder for detaljert og oppdatert informasjon om planlagte legemidler. DEA-nettstedet i USA er en primær ressurs. I tillegg er her en liste over kontrollerte stoffer.