Aprocitentan er et legemiddel som er utviklet for å behandle resistent hypertensjon – en tilstand der blodtrykket forblir høyt til tross for bruk av flere blodtrykkssenkende legemidler. Aprocitentan tilhører en klasse legemidler som kalles endotelinreseptorantagonister. For å forstå hvordan aprocitentan virker, må vi se på endotelinets rolle i blodtrykksreguleringen og hvordan denne medisinen påvirker endotelinets effekt.
Aprocitentan selges under merkenavnet Jeraygo i Europa, og under merkenavnet Tryvio i USA.

Hva er endotelin?
Endotelin er et peptid (et lite proteinlignende molekyl) som primært produseres av endotelcellene. Disse cellene kler innsiden av blodårene. Endotelin er en av de mest potente vasokonstriktorene i menneskekroppen, noe som betyr at det får blodårene til å trekke seg sammen og dermed øke blodtrykket.
Det finnes tre kjente isoformer av endotelin:
- ET-1 (endotelin-1)
- ET-2
- ET-3
Blant disse isoformene er ET-1 den viktigste isoformen i reguleringen av vaskulær tonus og blodtrykk hos mennesker.
ET-1 utøver sine effekter ved å binde seg til to reseptortyper på ulike celler:
- Endotelin type A-reseptorer (ETA)
- Endotelin type B-reseptorer (ETB)
ETA- og ETB-reseptorenes rolle
Disse reseptorene er lokalisert på forskjellige celler og har motstridende roller:
ETA-reseptorer
- ETA-reseptorer finnes hovedsakelig på glatte muskelceller i blodårene.
- Når ETA-reseptorene aktiveres av ET-1, forårsaker de vasokonstriksjon, noe som øker blodtrykket.
- ETA-reseptorer fremmer også celleproliferasjon og inflammasjon.
ETB-reseptorer
- ETB-reseptorer finnes både på endotelceller og glatte muskelceller.
- På endotelceller fører ETB-aktivering til vasodilatasjon (gjennom frigjøring av nitrogenoksid og prostacyklin) og eliminering av ET-1 fra sirkulasjonen.
- På glatte muskelceller kan ETB-aktivering bidra til vasokonstriksjon, men i mindre grad enn ETA.
ETA-aktivering er altså hovedsakelig skadelig ved hypertensjon, mens ETB-reseptorer har både gunstige og skadelige roller. ETB-reseptorene har ofte en beskyttende rolle på grunn av deres vasodilaterende og ET-1-rensende funksjoner.
Hvordan aprocitentan virker
Aprocitentan er en dobbel endotelinreseptorantagonist, noe som betyr at den blokkerer både ETA- og ETB-reseptorer. Imidlertid har denne medisinen en høyere affinitet for ETA-reseptorer enn for ETB-reseptorer. Denne selektive effekten bidrar til å redusere blodtrykket gjennom følgende mekanismer:
1. Hemming av vasokonstriksjon
Ved å blokkere ETA-reseptorer på glatte muskelceller forhindrer aprocitentan ET-1 fra å forårsake vasokonstriksjon. Denne effekten fører til at blodårene slapper av, noe som reduserer vaskulær motstand og senker blodtrykket.
2. Modulering av ETB-reseptoraktiviteten
Aprocitentan hemmer også ETB-reseptorer, men i mindre grad. Denne effekten hindrer gjenværende ET-1 i å binde seg til ETB-reseptorer på glatte muskelceller, noe som reduserer vasokonstriksjonen ytterligere.
Partiell ETB-blokkering kan imidlertid redusere gunstige effekter som nitrogenoksidmediert vasodilatasjon og ET-1-clearance. Den samlede kliniske fordelen med aprocitentan tyder på at nettoeffekten fortsatt favoriserer blodtrykksreduksjon, spesielt hos pasienter med overdreven endotelinaktivitet.
3. Antiproliferative og antiinflammatoriske effekter
Ved å blokkere begge de to reseptortypene kan aprocitentan redusere proliferasjonen av glatte muskelceller og vaskulær inflammasjon. Disse to prosessene er involvert i den langsiktige utviklingen av hypertensjon og vaskulær sykdom.

Farmakokinetikk og virkningsvarighet
Aprocitentan har en lang halveringstid (~44 timer), noe som muliggjør dosering én gang daglig. Dette er fordelaktig for å opprettholde stabile plasmanivåer og jevn blodtrykkskontroll gjennom hele døgnet.
Denne medisinen metaboliseres primært ved glukuronidering (ikke sterkt avhengig av CYP-enzymer), noe som reduserer risikoen for legemiddelinteraksjoner. Interaksjoner er et stort problem hos pasienter med resistent hypertensjon, som allerede tar flere medisiner.
Effektivitet ved behandling av resistent hypertensjon
I studiene reduserte aprocitentan blodtrykket signifikant hos pasienter med resistent hypertensjon når det ble lagt til standardbehandling. Dette tyder på at virkningsmekanismen til dette medikamentet er komplementær til andre blodtrykksdempende midler, som angiotensin-konverterende enzymhemmere, kalsiumkanalblokkere og diuretika.
Sikkerhet og toleranse ved bruk av aprocitentan
Den viktigste bivirkningen som ble observert, var væskeretensjon, en kjent effekt av endotelinreseptorantagonister. Denne bivirkningen oppstår sannsynligvis på grunn av ETB-reseptorblokkering i nyrene, noe som reduserer natriurese (utskillelse av natrium). I klinisk praksis kan denne bivirkningen ofte håndteres ved å justere diuretika.
Sammendrag
Aprocitentan er en dobbel endotelinreseptorantagonist som virker ved å blokkere ETA- og ETB-reseptorer, og dermed motvirke effekten av endotelin-1. Endotelin-1 er en kraftig vasokonstriktor. Virkningsmekanismen til aprocitentan medisinering inkluderer:
- Reduserer vasokonstriksjon ved å blokkere ETA-reseptorer
- Ytterligere reduksjon av blodtrykket ved delvis blokkering av ETB-reseptorer
- Reduserer vaskulær remodellering og betennelse
- Tilbyr vedvarende virkning med dosering én gang daglig
Denne mekanismen gjør aprocitentan til et lovende tilleggsmedikament for behandling av resistent hypertensjon, spesielt hos pasienter med forhøyet endotelinaktivitet. Væskeretensjon er imidlertid en viktig bivirkning som man bør være forsiktig med.
Discussion about this post