Noen ganger er ord verdt tusen bilder.
Helse og velvære berører hver enkelt av oss forskjellig. Dette er en persons historie.
Å føle seg tilstrekkelig støttet når du har en kronisk sykdom kan virke uoppnåelig, spesielt siden kroniske sykdommer er langvarige og kan påvirke livet ditt betydelig.
Jeg trodde aldri jeg kunne føle meg så støttet og i fred som jeg er nå.
Jeg gikk gjennom det meste av livet mitt og følte meg isolert, ensom og sint på grunn av måten livet mitt ble konsumert av sykdommene mine. Det tok en enorm toll på min mentale og fysiske helse, spesielt fordi utbrudd av min autoimmune sykdom utløses av stress.
For flere år siden forpliktet jeg meg til å endre livet mitt på en positiv måte. I stedet for å føle meg ødelagt av kronisk sykdom, ønsket jeg å finne en måte å føle meg oppfylt på.
Sitater, mottoer og mantraer endte opp med å spille en stor rolle i denne transformasjonen. Jeg trengte konstante påminnelser for å hjelpe meg å akseptere min virkelighet, praktisere takknemlighet og minne meg på at det var greit å føle som jeg gjorde.
Så jeg begynte å lage skilt å sette på veggene og speilene mine, og fylte dem med ord som hjalp til å trekke meg ut av tankegangen jeg hadde vært i hele livet.
Her er åtte av mine favoritter:
«Å snakke om problemene våre er vår største avhengighet. Bryte vanen. Snakk om gledene dine.» — Rita Schiano
Selv om det kan være vanskelig ikke å fokusere på den fysiske smerten og utmattelsen jeg føler, det er bare så mye jeg kan si om det før jeg begynner å lide unødvendig.
Jeg har funnet ut at det fortsatt er viktig å snakke om bluss og å føle seg ekstra syk, men det er enda viktigere å slutte. Smerten er ekte og gyldig, men etter at jeg har sagt det jeg trenger å si, tjener det meg mer å fokusere på det gode.
«Gresset er grønnere der du vanner det.» — Neil Barringham
Sammenligning fikk meg til å føle meg ekstremt isolert. Dette sitatet har hjulpet meg til å huske at alle har problemer, også de hvis gresset virker grønnere.
I stedet for å lengte etter andres grønne gress, finner jeg måter å gjøre mitt grønnere på.
«Hver dag er kanskje ikke bra, men det er noe godt i hver dag.» — Ukjent
På dager når jeg har følt at jeg ikke kan hoppe tilbake, eller til og med de jeg gruer meg til fra det øyeblikket jeg våkner, prøver jeg alltid å presse meg selv til å finne minst en «god» hver dag.
Det jeg har lært er at det er det alltid bra, men mesteparten av tiden er vi for distrahert til å se det. Å legge merke til de små tingene som gjør livet ditt verdt å leve kan, ærlig talt, være livsforandrende i seg selv.
«Min vei kan være annerledes, men jeg er ikke tapt» — Ukjent
Jeg husker ofte dette sitatet når jeg står fast i sammenligningsspillet. Jeg har vært nødt til å gjøre visse ting annerledes enn folk flest i lang tid – en av de siste er å uteksaminere college et helt år for sent.
Noen ganger følte jeg meg utilstrekkelig i forhold til mine jevnaldrende, men jeg innså at jeg ikke er på deres sti, jeg er på min. Og jeg vet at jeg kan komme meg gjennom det uten at noen viser meg hvordan det er gjort først.
Et av de lykkeligste øyeblikkene i livet kan være når du finner motet til å gi slipp på det du ikke kan endre.» — Ukjent
Å akseptere at sykdommen min ikke forsvinner (lupus har for øyeblikket ingen kur) var noe av det vanskeligste jeg noen gang har måttet gjøre.
Smerten og lidelsen som fulgte med å tenke på hva diagnosene mine ville bety for fremtiden min var overveldende og fikk meg til å føle at jeg absolutt ikke hadde kontroll over livet mitt. Som dette sitatet sier, er det viktig å ha mot til å gi slipp på den falske følelsen av kontroll.
Alt vi kan gjøre for å være i fred i møte med en uhelbredelig sykdom, er å la det være og vite at det ikke er helt i vår kontroll.
«Alt vil gå bra til slutt. Hvis det ikke er greit, er det ikke slutten.» – John Lennon
Dette er et av mine favorittsitater fordi det gir så mye håp. Det har vært så mange ganger at jeg har følt at jeg aldri ville ha det bedre enn det jeg gjorde i det øyeblikket. Å komme seg til neste dag føltes umulig.
Men det var ikke slutten, og jeg har alltid, alltid klart det.
«Du ble gitt dette livet fordi du er sterk nok til å leve det.» — Ukjent
Dette sitatet har alltid oppmuntret meg til å gjenkjenne min egen styrke. Det hjalp meg å tro på meg selv og begynne å se meg selv som en «sterk» person, i stedet for alle de tingene jeg fortalte meg selv at jeg var på grunn av mine kroniske sykdommer.
«Jeg har sett bedre dager, men jeg har også sett verre. Jeg har ikke alt jeg vil ha, men jeg har alt jeg trenger. Jeg våknet med noen smerter, men jeg våknet. Livet mitt er kanskje ikke perfekt, men jeg er velsignet.» — Ukjent
En av de mest verdifulle mestringsferdighetene jeg bruker når jeg har en dårlig dag, er å finne takknemlighet for de minste tingene. Jeg elsker dette sitatet fordi det minner meg på å ikke ta noe for gitt, selv bare å våkne om morgenen.
Fra barndom til voksen alder næret jeg harme mot kroppen min for ikke å samarbeide med det livet jeg ønsket å leve.
Jeg ville være på lekeplassen, ikke syk i sengen. Jeg ville være på messen med vennene mine, ikke hjemme med lungebetennelse. Jeg ønsket å bli utmerket på college-kursene mine, ikke besøke sykehus for testing og behandling.
Jeg prøvde å åpne opp om disse følelsene for mine venner og familie gjennom årene, til og med være ærlig om å føle misunnelse på deres gode helse. Å få dem til å fortelle meg at de forsto gjorde at jeg følte meg litt bedre, men den lettelsen var kortvarig.
Hver ny infeksjon, ubesvarte hendelse og sykehusbesøk førte meg tilbake til å føle meg så utrolig alene.
Jeg trengte noen som hele tiden kunne minne meg på at det var greit at helsen min er rotete, og at jeg fortsatt kan leve fullt ut til tross for det. Det tok en stund før jeg fant henne, men nå vet jeg endelig at noen er det meg.
Ved å eksponere meg selv daglig for ulike støttende sitater og mantraer, utfordret jeg all sinne, sjalusi og tristhet inni meg til å finne helbredelse i andres ord – uten at noen skulle tro på dem og minne meg på dem, bortsett fra meg.
Velg takknemlighet, gi slipp på livet som sykdommen din kan ha tatt fra deg, finn måter å leve et lignende liv på på en måte som er akseptabel for deg, vis medfølelse for deg selv, og vit at på slutten av dagen kommer alt til å ha det bra.
Vi kan ikke endre sykdommene våre, men vi kan endre tankesett.
Dena Angela er en aspirerende forfatter som verdsetter autentisitet, service og empati sterkt. Hun deler sin personlige reise på sosiale medier i håp om å øke bevisstheten og redusere isolasjonen for individer som lever med kroniske fysiske og psykiske sykdommer. Dena har systemisk lupus erythematosus, revmatoid artritt og fibromyalgi. Arbeidet hennes har blitt omtalt i Women’s Health magazine, Self magazine, HelloGiggles og HerCampus. De tingene som gjør henne mest glad er maling, skriving og hunder. Hun er å finne på Instagram.
Discussion about this post