Oversikt
Hva er hypogonadisme?
Hypogonadisme oppstår når kjønnskjertler kalt gonader produserer lite, om noen, kjønnshormoner. Det påvirker tenåringer og voksne av alle kjønn. Tilstanden forårsaker lav sexlyst eller libido. Hypogonadisme kalles noen ganger gonademangel.
Hva er kjønnskjertler og kjønnshormoner?
Testikler (testikler) i det mannlige reproduktive systemet produserer testosteron, det viktigste mannlige hormonet. Hypogonadisme hos menn er et resultat av lavt testosteron.
Eggstokker i det kvinnelige reproduktive systemet produserer østrogen, progesteron og testosteron. Kvinner med hypogonadisme er ofte lav i østrogen og progesteron.
Hva er typene hypogonadisme?
To kjertler i hjernen din, hypothalamus og hypofysen, sender signaler til kjønnskjertler. Disse signalene forteller kroppen din å lage kjønnshormoner. Når du har hypogonadisme, forstyrrer noe i hjernen eller kjønnskjertlene hormonproduksjonen.
Helsepersonell ser på årsaken for å avgjøre om hypogonadisme er:
- Primær hypogonadisme: Et problem i kjønnskjertlene bremser eller stopper hormonproduksjonen.
- Sekundær (sentral) hypogonadisme: Et problem med hjernesignaler påvirker hormonproduksjonen.
Hvem kan ha hypogonadisme?
Fra slutten av 40- eller 50-årene har alle lavere mengder kjønnshormoner. Som et resultat avtar sexlysten. Disse endringene er forventet. De er ikke nødvendigvis et tegn på hypogonadisme. Yngre mennesker som har liten eller ingen interesse for sex kan ha hypogonadisme.
Tilstander og behandlinger som øker risikoen for primær hypogonadisme inkluderer:
- Endokrine (binyre) lidelser, som diabetes eller Addisons sykdom.
- Kreftbehandlinger, inkludert strålebehandling og kjemoterapi.
- Genetiske lidelser, som Turners syndrom (hos kvinner) eller Klinefelters syndrom (hos menn).
- Overskudd av jern (hemokromatose).
-
Ikke nedslitte testikler.
-
Leversykdom eller nyresykdom.
- Kirurgi på reproduktive organer.
Risikofaktorer for sekundær hypogonadisme inkluderer:
-
Bruk av anabole steroider eller opioider.
-
Hjernekirurgi.
- Kreftbehandlinger.
- Genetiske lidelser som påvirker hjernens utvikling, som Prader-Willi syndrom.
- Infeksjoner, inkludert HIV.
- Inflammatoriske sykdommer, som sarkoidose.
-
Overvekt.
-
Hypofysesvulster (adenomer) og lidelser.
Symptomer og årsaker
Hva forårsaker hypogonadisme?
Det er ikke klart hvorfor noen mennesker utvikler hypogonadisme. Av ukjente årsaker påvirker et problem med kjønnskjertlene eller hjernen kroppens produksjon av kjønnshormoner.
Hva er symptomene på hypogonadisme?
Hypogonadisme symptomer varierer avhengig av årsaken og en persons kjønn. Tenåringer kan få diagnosen sekundær hypogonadisme når de ikke starter puberteten i tide. For eksempel kan det hende at tenåringsjenter med hypogonadisme ikke får mensen eller utvikler bryster. Gutter vokser kanskje ikke ansiktshår eller har underutviklede testikler.
Voksne kan oppleve lav sexlyst (seksuell dysfunksjon), samt hårtap og hetetokter. Andre vanlige plager inkluderer tretthet og konsentrasjonsvansker.
Tegn på hypogonadisme hos kvinner inkluderer:
-
Unormal menstruasjon.
- Melkeaktig utflod fra brystvorten.
Tegn på hypogonadisme hos menn inkluderer:
-
Forstørrede bryster (gynekomasti).
-
Erektil dysfunksjon.
-
Infertilitet på grunn av lavt antall sædceller.
- Muskeltap.
Diagnose og tester
Hvordan diagnostiseres hypogonadisme?
Helsepersonell vil vurdere symptomene dine og utføre en fysisk undersøkelse. Kvinner kan også ha en bekkenundersøkelse.
Du kan få en eller flere av disse testene:
- Blodprøve: En blodprøve kan kontrollere nivåer av kjønnshormoner, skjoldbruskkjertelhormoner, prolaktin (hypofysehormon) og jern. Du får denne testen om morgenen, når hormonnivåene er på sitt høyeste.
- Bildetester: En MR- eller CT-skanning kan identifisere svulster i hypofysen eller hjernen. En ultralyd kan se etter problemer som ovariecyster eller polycystisk ovariesyndrom (PCOS).
- Sædanalyse: Denne testen måler antall sædceller.
Ledelse og behandling
Hva er komplikasjonene av hypogonadisme?
Hypogonadisme kan forårsake:
-
Angst eller depresjon.
- Infertilitet.
-
Osteoporose.
- Relasjonsproblemer.
Hvordan håndteres eller behandles hypogonadisme?
Hypogonadisme behandlinger varierer avhengig av årsaken. For primær hypogonadisme kan hormonbehandling øke hormonnivået. Menn kan ha testosteronbehandling, mens kvinner kan ha østrogen- og progesteronhormonbehandling. Disse behandlingene kommer i geler, implantater, piller, skudd og hudplaster. Kvinnelig hormonbehandling kan øke en kvinnes risiko for livmorkreft, blodpropp og slag.
Hvis et hypofyseproblem som en svulst forårsaker sekundær hypogonadisme, kan du trenge medisiner, strålebehandling eller kirurgi.
Utsikter / Prognose
Hva er prognosen (utsiktene) for personer som har hypogonadisme?
Primær hypogonadisme kan være en kronisk tilstand som krever kontinuerlig behandling. Hvis du stopper hormonbehandling, kan hormonnivået synke, noe som fører til at symptomene kommer tilbake.
Hvis en behandlingsbar tilstand som en hypofysetumor forårsaker hypogonadisme, bør hormonnivået gå tilbake til det normale etter at helsepersonell behandler svulsten.
Bor med
Når bør jeg ringe legen?
Du bør ringe helsepersonell hvis du opplever:
- Erektil dysfunksjon eller forstørrede bryster (hos menn).
- Lav sexlyst.
- Menstruasjonsendringer (hos kvinner).
- Utflod fra brystvorten.
- Sakte begynnende pubertet (i tenårene).
- Uforklarlige hetetokter.
Hvilke spørsmål bør jeg stille legen min?
Det kan være lurt å spørre helsepersonell:
- Hvorfor fikk jeg hypogonadisme?
- Hvilken type hypogonadisme har jeg?
- Hva er den beste behandlingen for denne typen hypogonadisme?
- Hva er behandlingsrisiko og bivirkninger?
- Hvilken type oppfølging trenger jeg etter behandling?
- Bør jeg se etter tegn på komplikasjoner?
Lave kjønnshormonnivåer kan påvirke din fysiske og mentale helse negativt. Tenåringer kan være selvbevisste om deres underutviklede utseende. Mange voksne opplever en viss uinteresse i sex når de blir eldre. Men et plutselig fall eller fullstendig stopp av seksuell lyst kan tyde på hypogonadisme. Ikke vær flau over å fortelle helsepersonell hva som skjer (eller ikke skjer) på soverommet. Behandlinger kan få hormonnivået tilbake til normalområdet.
Discussion about this post