1. Multippel sklerose (MS) er en tilstand i sentralnervesystemet, som inkluderer hjernen, ryggmargen og synsnerven. Hvordan påvirker MS disse områdene, og hva er noen av problemene MS forårsaker med hjernehelsen spesifikt?
Nerver kommuniserer med hverandre og med resten av kroppen ved å sende elektriske og kjemiske signaler.
For å forstå hvordan nervene dine fungerer, tenk på hvordan de ligner på elektriske kabler. Nerver består av en «ledning», som vi kaller aksonet. Aksonet er dekket av isolasjonsmateriale kalt myelin.
MS skader myelinet slik at nervens evne til å lede elektriske signaler er bremset og ukoordinert. Hvis aksonet også er skadet, kan det elektriske signalet blokkeres helt. Når dette skjer, kan ikke nerven sende passende informasjon. Dette gir symptomer.
For eksempel, hvis en muskel ikke mottar tilstrekkelig nerveinngang, er det svakhet. Hvis den delen av hjernen som er ansvarlig for koordinering er skadet, kan dette føre til tap av balanse eller skjelvinger.
MS-lesjoner i synsnerven kan føre til synstap. Ryggmargsskade er vanligvis assosiert med nedsatt bevegelighet, svekkede eller unormale opplevelser og nedsatt genitourinær (genital og urin) funksjon.
Når det gjelder hjernen, kan endringer på grunn av MS bidra til tretthet og andre symptomer. MS-hjernelesjoner kan gi problemer med tenkning og hukommelse. MS hjerneforandringer kan også bidra til stemningslidelser som depresjon.
2. MS forårsaker lesjoner i visse områder av kroppen. Hvorfor oppstår disse lesjonene? Hva er den beste måten å redusere, begrense eller forhindre lesjoner på?
MS er allment antatt å være en autoimmun prosess. Med andre ord, immunsystemet, som normalt beskytter kroppen din, blir «rogue» og begynner å angripe deler av kroppen din.
Ved MS angriper immunsystemet nerver i sentralnervesystemet, inkludert hjernen, ryggmargen og synsnerven.
Det er mer enn et dusin forskjellige FDA-godkjente medisiner – kjent som sykdomsmodifiserende terapier (DMTs) – som kan begrense antallet nye lesjoner, eller områder med nerveskade, på grunn av MS.
Tidlig diagnose og rettidig behandling med disse medisinene er den viktigste strategien som er dokumentert for å redusere fremtidig nerveskade. Livsstilsvaner som regelmessig mosjon, ikke røyking og opprettholdelse av en sunn kroppsvekt er også viktig.
3. Påvirker MS ulike deler av hjernen på ulike måter? Hva vet vi om hvordan MS påvirker hjernens hvite og grå substans?
MS produserer skade i de mer myeliniserte områdene av hjernen, kjent som hvit substans. Men MS har også vist seg å påvirke de mindre myeliniserte områdene nærmere overflaten av hjernen, kjent som kortikal grå substans.
Skader på både hvit substans og grå substans strukturer er knyttet til kognitiv svikt. Skader på spesifikke hjerneregioner kan gi problemer med spesifikke kognitive ferdigheter.
4. Når vi blir eldre, er det normalt å oppleve hjerneatrofi (krymping) eller tap av hjernevolum. Hvorfor er det sånn? Er det noe som kan gjøres for å redusere frekvensen av hjerneatrofi hos personer med MS?
Forekomsten av hjerneatrofi hos personer med MS har vist seg å være flere ganger høyere enn forekomsten av hjerneatrofi hos personer i lignende aldre som ikke har MS. Dette er fordi MS forårsaker skade på hjernens hvite og grå substans og ødeleggelse av aksoner.
Personer med MS som røyker tobakk har blitt rapportert å ha mer hjerneatrofi enn ikke-røykere. Noen studier har rapportert at noen DMT kan redusere frekvensen av hjerneatrofi.
Det er også noen få rapporter om at personer med MS som er mer i fysisk form har mindre atrofi enn personer som er mindre fysisk aktive.
5. Hva er noen av de kognitive symptomene på MS?
De kognitive vanskene som er mest vanlig hos personer med MS, har en tendens til å være hukommelse og informasjonsbehandlingshastighet. Det kan også være problemer med multitasking, vedvarende hukommelse og konsentrasjon, prioritering, beslutningstaking og organisering.
I tillegg er problemer med verbal flyt, spesielt ordfinning – følelsen av at «ordet er på tuppen av tungen min» – vanlig.
Kognitive vansker kan være et direkte resultat av lesjoner. Imidlertid kan kognisjon også være svekket av de medvirkende faktorene tretthet, depresjon, dårlig søvn, medisineffekter eller en kombinasjon av disse faktorene.
Noen kognitive funksjoner er mer sannsynlig enn andre for å forbli sunne. Generell intelligens og informasjon, og forståelse av ord har en tendens til å bli bevart.
6. Hva er sammenhengen mellom de kognitive symptomene på MS og hvor MS påvirker hjernen?
Ulike kognitive funksjoner har en tendens til å være assosiert med forskjellige deler av hjernen, selv om det er mye overlapping.
Såkalte «eksekutive funksjoner» – som multitasking, prioritering og beslutningstaking – er mest assosiert med frontallappene i hjernen. Mange minnefunksjoner forekommer i en gråstoffstruktur kalt hippocampus. (Den er oppkalt etter det greske ordet for «sjøhest»).
Skader på corpus callosum, en svært myelinisert bunt av nerver som forbinder de to hjernehalvdelene, er også assosiert med kognitiv svikt.
MS påvirker vanligvis alle disse områdene.
Samlet hjerneatrofi og tap av hjernevolum er også sterkt korrelert med kognitive funksjonsproblemer.
7. Hvilke screeningsverktøy brukes for å se etter kognitive symptomer hos personer som lever med MS? Hvor ofte bør personer med MS screenes for tegn på kognitiv endring?
Det finnes korte tester av spesifikke kognitive funksjoner som enkelt og raskt kan administreres på legekontoret. Disse kan screene for bevis på kognitiv svikt. En slik test kalles for eksempel Symbol Digit Modalities test (SDMT).
Hvis en screeningtest tyder på kognitive problemer, kan legen din anbefale en mer dyptgående vurdering. Dette vil vanligvis bli gjort formelt med tester som samlet blir referert til som nevropsykologisk testing.
Det anbefales at personer med MS vurderes for kognitiv funksjon minst årlig.
8. Hvordan behandles kognitive symptomer på MS?
Når du adresserer kognitiv svikt hos personer med MS, er det viktig å identifisere eventuelle medvirkende faktorer som kan forverre kognitive problemer, som tretthet eller depresjon.
Personer som lever med MS kan ha ubehandlede søvnforstyrrelser som søvnapné. Dette kan også påvirke kognisjon. Når disse sekundære faktorene behandles, forbedres den kognitive funksjonen ofte.
Forskning har vist at målrettede kognitive rehabiliteringsstrategier er fordelaktige. Disse strategiene adresserer spesifikke domener – som oppmerksomhet, multitasking, prosesseringshastighet eller minne – ved å bruke teknikker som datatrening.
9. Er det noen livsstilstilnærminger, som kosthold og trening, som kan hjelpe mennesker som lever med MS til å redusere eller begrense kognitive endringer?
En voksende mengde litteratur tyder på at regelmessig fysisk trening kan forbedre kognitiv funksjon hos personer med MS. Imidlertid er et spesifikt regime for dette ennå ikke bestemt.
Mens ingen diett har vist seg å påvirke kognisjon hos personer med MS per se, kan et hjertesunt kosthold redusere risikoen for komorbiditeter (andre sykdommer) som kan bidra til kognitiv svikt.
Et hjertesunt kosthold er vanligvis en som hovedsakelig inneholder mye frukt og grønnsaker, magre proteiner og «godt» fett som olivenolje. Kostholdet bør også begrense mettet fett og raffinert sukker.
Å følge denne typen spiseplan kan begrense komorbiditeter som vaskulær sykdom, type 2 diabetes eller høyt blodtrykk. Alle disse tilstandene kan bidra til kognitiv svikt og funksjonshemming hos personer med MS.
Røyking er en risikofaktor for hjerneatrofi, så å slutte å røyke kan bidra til å begrense ytterligere atrofi.
Det er også viktig å holde seg mentalt aktiv og sosialt tilkoblet.
Barbara S. Giesser, MD mottok sin medisinske grad fra University of Texas Health Science Center i San Antonio, og fullførte nevrologiopplæring og MS-stipend ved Montefiore Medical Center (NY) og Albert Einstein College of Medicine. Hun har spesialisert seg på omsorg for personer med MS siden 1982. Hun er for tiden professor i klinisk nevrologi ved David Geffen UCLA School of Medicine og klinisk direktør for UCLA MS-programmet.
Dr. Giesser har utført fagfellevurdert forskning på effekten av trening hos personer med MS. Hun har også laget pedagogiske læreplaner for nasjonale organisasjoner som National MS Society og American Academy of Neurology. Hun er aktiv i påvirkningsarbeid for å fremme tilgang til omsorg og medisiner for personer med MS og andre nevrologiske sykdommer.
Discussion about this post