Rundt hvilken alder utvikler barn angst eller depresjon?
Et barn kan utvikle angst eller depresjon i alle aldre, selv om det er mer sannsynlig at de blir diagnostisert når de blir eldre.
Ifølge
Tidligere trodde man at barn var for små til å oppleve depresjon. Vi vet nå at de gjør det, selv om de kan oppleve det annerledes enn voksne.
Forskning har funnet at depresjon og angst også er svært komorbide, noe som betyr at barn ofte blir diagnostisert med både en angstlidelse og depresjon på samme tid. Yngre barn er mer sannsynlig å oppleve separasjonsangst, mens sosial angst er mer vanlig når barn blir eldre.
Kan babyer ha depresjon?
Eksperter har funnet ut at spedbarn kan vise tegn på depresjon, selv om det ikke er vanlig. I tillegg kan babyer som er sjenere, mer tilbaketrukne eller lett opprørt, være mer utsatt for depresjon.
I tillegg kan eksponering for stressende livshendelser, traumer eller omsorgssvikt og det å ha en forelder som er deprimert øke risikoen for spedbarnsdepresjon.
Omtrent 4 prosent av barn i alderen 2 til 5, 5 prosent av barn i alderen 6 til 12 og 11,2 prosent av tenåringer i alderen 13 til 18 har depresjon, ifølge Deborah Seranis bok «Depression and Your Child: A Guide for Parents and Caregivers.»
Hva er tegn på angst og depresjon hos barn?
Hos mennesker i alle aldre inkluderer de typiske symptomene på depresjon:
- tristhet
- mangel på glede eller interesse for aktiviteter
- endringer i appetitt og søvn
- lav energi
- isolering
- skyldfølelse eller verdiløshet
- dårlig konsentrasjon
- tanker om døden
Symptomer på angst inkluderer:
- frykt
- bekymre
- dårlig konsentrasjon
- rastløshet
- utmattelse
- irritabilitet
- søvnforstyrrelser
- konsentrasjonsvansker
- fysiske symptomer (som muskelspenninger)
Barns angst og depresjon viser ofte noen av disse kjennetegnssymptomene. Foreldre bør også være oppmerksomme på mer barnespesifikke tegn på angst og depresjon, som:
- irritabilitet
- temperamentsutbrudd eller dårlig oppførsel
- frykt
- manglende interesse for morsomme aktiviteter
- manglende vektøkning som forventet
- søvnproblemer
- sosial isolasjon eller problemer
- problemer på skolen
- skolevegring eller problemer med oppmøte
- Mageknip
- hodepine
Babyer med depresjon eller angst kan være mer masete og utrøstelige, og barn i førskolealder kan gråte mye når de er adskilt fra foreldrene sine.
Barn i skolealder kan ofte klage over magesmerter for å komme seg ut av skolen. Tenåringer kan være mer irritable, isolert fra familie og venner, eller bo på rommene mesteparten av dagen, og velger å ikke bli med i familieaktiviteter.
Hvordan er disse tegnene forskjellige fra typisk «negativ» atferd hos barn?
Intensiteten og varigheten av symptomene skiller typisk «negativ» atferd fra angst og depressive lidelser.
For eksempel, her er noen typiske barndomsreaksjoner som barn uten angst eller depresjon kan ha:
- angst for å begynne på ny skole
- være bekymret for å gå til et nytt sted
- nervøsitet når du møter nye mennesker
- irritabilitet for en dag
- føler seg opprørt når man er separert fra en forelder
- tristhet etter en flytting
Selv raserianfall eller tilbaketrekning kan være typisk for små som trenger foreldreveiledning og støtte for å hjelpe til med å tilpasse seg livshendelser, takle nød og lære følelsesmessig regulering.
Tegn på angst og depressive lidelser er forskjellige fordi de involverer mer intense følelser, tanker og atferdsmønstre som varer over en jevn periode på uker eller måneder.
Hva forårsaker angst og depresjon hos barn?
Det er ingen årsak til angst eller depresjon. Flere faktorer kan bidra til utviklingen av disse lidelsene:
- Genetikk. Å ha en forelder eller søsken med angst eller depresjon kan tyde på en genetisk disposisjon for lidelsene.
- Miljø. Lærte responser fra en omsorgsperson eller en reaksjon på en stressende eller traumatisk hendelse kan bidra.
- Temperament. Et barns temperament, livshendelser, stressfaktorer og mangel på beskyttende faktorer, som sosial støtte, kan bidra til senere utvikling av angst eller depresjon. Men det betyr ikke at et barn med sikkerhet vil utvikle en psykisk helsetilstand.
Hva kan omsorgspersoner gjøre for å forhindre angst og depresjon hos små barn?
Foreldre og omsorgspersoner kan oppmuntre barn til å snakke om sine følelser og tanker. Å lære barn følelsesord og oppmuntre til sunne følelsesmessige uttrykk og mestringsevner er avgjørende.
Snakk med barnet ditt og la dem vite at du er der for å beskytte, støtte og elske dem.
Omsorgspersoner kan også hjelpe barn med å utvikle sunne vaner, som god søvnhygiene, balansert kosthold og fysisk aktivitet. Ta barna med ut daglig for eksponering for luft, sollys og grønne områder.
Lek er språket til barn, så lek daglig med dem. Bruk mindre tid på teknologi og skjermtid, og oppmuntre til utforskning og kreativitet.
Hva kan omsorgspersoner gjøre for barn som opplever angst og depresjon?
Hvert barn er forskjellig, så lær deg barnets unike temperament og juster foreldre- og kommunikasjonsstilen din til barnets individuelle behov. Kjenn tegn på angst og depresjon og vær oppmerksom på eventuelle endringer i barnets typiske humør og atferd.
Hvis du gjenkjenner tegn på angst og depresjon, snakk med barnet ditt og oppmuntre dem til å dele følelsene sine. La dem vite at du er der for å støtte og elske dem betingelsesløst. Oppmuntre barn til å være aktive og gjøre morsomme og hyggelige ting – selv om de ikke har lyst.
Søk profesjonell støtte for å diagnostisere og hjelpe barnet ditt med depresjon eller angst. Dette kan inkludere samtaleterapi eller medisinering.
Det er viktig å søke støtte for deg selv og huske at egenomsorg er viktig for deg også.
Når bør et barn oppsøke lege for angst eller depresjon? Hvilken behandling kan de forvente?
Barn bør oppsøke helsepersonell når de har moderat til alvorlig angst og depresjon som forstyrrer deres daglige funksjon.
Dette kan bety:
- nedgang i skoleprestasjoner
- problemer med forhold
- sosial isolasjon
- krangle med familie og venner
Å søke støtte fra en helsepersonell kan omfatte å se barnets primærhelsepersonell, en psykiater, psykolog, terapeut eller en skolerådgiver.
For å diagnostisere depresjon eller angst, kan fagpersonen intervjue både deg og barnet ditt. Noen kan også bruke screeningtiltak og standardiserte skalaer, for eksempel Children’s Depression Inventory (CDI) eller Screen for Anxiety Related Emotional Disorders (SCARED).
Noen fagpersoner kan også intervjue eller gi spørreskjemaer til lærere, barnepassere eller andre omsorgspersoner.
Behandlingen vil avhenge av alvorlighetsgraden, men kan inkludere ukentlig samtaleterapi med barnet ditt. Mange fagpersoner vil også inkludere foreldre i disse øktene.
Noen barn kan også ha nytte av medisiner, vanligvis foreskrevet av en psykiater eller barnelege.
Andre handlinger for omsorgspersoner
Hvis barnet ditt har depresjon eller angst, betyr det ikke at du eller de har gjort noe galt. Foreldre og barn kan oppleve ulike reaksjoner på å få diagnosen, inkludert frykt og sjokk. Noen kan til og med oppleve skyld, skam eller stigma. Følelsene dine er gyldige.
Vet at depresjon og angst er vanlige og behandlingsbare medisinske tilstander som påvirker dine tanker, følelser og atferd, og noen ganger krever profesjonell oppmerksomhet.
Å få hjelp vil tillate barnet ditt å leve et fullt, morsomt, fornøyd og vellykket liv.
Det er også viktig for omsorgspersoner å ta vare på seg selv. Sett av tid til deg selv, til ting du liker, og fyll opp din egen tank. Barnet ditt er på sitt beste når du er hos deg.
Dr. Akilah Reynolds er autorisert psykolog i California. Hun praktiserer ved et akademisk psykiatrisk senter og i privat praksis. Dr. Reynolds spesialiserer seg på barnepsykologi, foreldreskap, depresjon og angst, og balanse mellom arbeid og privatliv.
Discussion about this post