7 tips for navigering i media etter et masseopptak

Nei, det er ikke din fantasi: Masseskyting har blitt mye mer vanlig de siste årene.

The Gun Violence Archive (GVA) definerer en masseskyting som en våpenvoldshandling med fire eller flere ofre skutt. I følge GVA er det årlige antallet masseskytinger i USA:

vokste allerede jevnt før pandemien. Antallet masseskyting økte fra 269 i 2014 til 417 i 2019.
steg dramatisk de siste 2 årene. Det var 610 masseskyting i 2020 og 692 i 2021.
forblir høy i 2022. Per 31. mai har det vært 230 masseskytinger, hvor Uvalde-skytingen er den dødeligste i år.

Aviser, TV-stasjoner og sosiale medier tilbyr en konstant strøm av dekning av disse skytingene, som skjer nesten hver dag.

Menneskeheten har først nylig fått muligheten til å holde seg informert i sanntid om tragedier som finner sted over hele kloden. Men bevis tyder på at gjentatt medieeksponering for masseskyting fører til at mange mennesker føler frykt, fortvilelse og dyp fremmedgjøring fra samfunnet for øvrig – kanskje delvis fordi den menneskelige hjernen mangler den emosjonelle kapasiteten til å behandle all denne smerten og døden.

Mens moderne medier lar folk dele viktig informasjon og støtte med hverandre, har det også en ulempe. En byrde av dårlige eller tragiske nyheter kan raskt ta en toll på din mentale helse.

Det er ofte utfordrende å finne en sunn mellomting mellom å holde seg informert og å beskytte deg selv mot overbelastning av informasjon. Disse syv tipsene kan hjelpe deg med å beskytte din mentale helse i kjølvannet av en masseskyting, eller enhver storstilt tragedie.

1. Ta oversikt over hvordan du har det

Etter en masseskyting kan du oppleve mange følelser. Tristhet er en vanlig reaksjon når nyheten først kommer ut og folk begynner å sørge over ofrene. Mens tiden går, tristhet skifter ofte til angst om fremtidige skytinger.

Jo mer fjernet du er fra en hendelse, jo mer har du en tendens til å fokusere på det større bildet av hvorfor våpenvold skjer. Du kan:

bli engstelig når du prøver å forutsi om en lignende skyting kan skje i hjembyen din
føle seg sint på skytteren
bli frustrert over politikere som ikke ser ut til å behandle den amerikanske våpenkrisen med den hasten den fortjener

Følelsene dine kan tjene som et nyttig barometer for å avgjøre når du har hatt for mye medieeksponering. Når du beveger deg gjennom nyhetene, kan du dra nytte av reklamepauser eller annonseplasser for å sjekke inn med deg selv.

Spør deg selv

Hvilke følelser utløser denne delen av mediene?

Kan du roe deg ned uten for mye innsats?

Føler du deg «fanget» i et bestemt humør, eller ute av stand til å slutte å lese?

Merker du fysiske symptomer, som muskelspenninger, et bankende hjerte eller problemer med å trekke pusten?

Det er helt naturlig å føle seg opprørt, men du kan ta sterk nød som et tegn på at du sannsynligvis trenger en pause.

For eksempel, kanskje du ser en video av skytingen og merker at musklene dine er anspente og tankene raser med hva hvis. I så fall kan det hjelpe å gå vekk fra nyhetene en stund, eller i det minste gå over til mindre grafiske dekningsformer.

2. Ta jevnlige pauser

Selv om du føler deg bra følelsesmessig, vil du vanligvis fortsatt ta hyppige pauser fra nyhetene. Masseskyting kan utløse stress, enten du merker det med en gang eller ikke. Hvis du lar dette stresset bygge seg opp for høyt, kan det overvelde deg på et senere, mer sårbart øyeblikk.

I disse pausene, prøv å holde deg til beroligende aktiviteter. Selv om du kanskje liker mordmysterier eller flerspillerkampspill, vil det ikke skade å unngå hobbyer som minner deg om volden.

Vurder heller stressavlastende aktiviteter som:

Håndverk. Dette kan inkludere matlaging, hagearbeid, tegning, origami og annen kunst.
Lett trening. Du kan ta en rask spasertur rundt blokken eller en kort pause ved skrivebordet ditt.
Meditasjon. Du kan prøve yoga, mantraer eller dyp pusting.
Sakte tempo spill. Tenk på Wordle eller Animal Crossing, ikke Call of Duty.
Samtale. Chat med en kollega over en kaffe eller bytt vitser med barna (eller romkameratene).

3. Unngå doomscrolling

Å ta pauser er selvsagt ofte lettere sagt enn gjort, spesielt når det kommer til sosiale medier. Etter en masseskyting kan du finne deg selv å «domscrolling» gjennom innhold relatert til tragedien, føle deg stresset og opprørt, men fortsatt ikke i stand til å se bort.

Doomscrolling kan skje av flere grunner:

Algoritmer

Plattformer som Tiktok og Twitter er designet for å holde deg til å rulle gjennom innholdet hele tiden slik at du holder deg på appen deres. Hvis uønskede følelser som frykt og sinne får deg til å klikke, vil algoritmen bare fortsette å gi deg mer følelsesladet innhold.

Prøv dette

Du kan midlertidig rense tidslinjen for forstyrrende innlegg ved å filtrere ut hashtags som #gunviolence og #masseskyting.

Dette forteller appen at den ikke skal vise deg innlegg med disse taggene. Hvis noen ikke merker et innlegg, kan det dukke opp, men filteret bør fange opp de fleste av dem.

Angst

Doomscrolling kan være en form for overvåkenhet. Du kan søke gjennom skytingsrelaterte innlegg for å måle hvor stor trusselen er og hvor stor fare du er i. Mens du ruller kan du få deg til å føle forberedt, å stirre på telefonen din i en time vil sannsynligvis ikke gjøre mye for å gjøre deg håndgripelig tryggere.

Prøv heller å legge fra deg telefonen og jorde deg selv ved å observere verden rundt deg. Legg merke til ting som:

omgivelsesstøy
lukten i luften
teksturen av bakken under føttene

Det kan også hjelpe å minne deg selv på at du er trygg. Skytingen har allerede skjedd andre steder, så du er ikke i noen umiddelbar fare.

Gruppepress

På sosiale medier behandler mange stillhet som et utsagn i seg selv. Du kan bekymre deg for at hvis du unnlater å kommentere en bestemt skyting, ser det ut til at du mangler medfølelse for ofrene. Du kan også føle at du har en samfunnsplikt til å holde deg informert om hver oppdatering.

Men husk at du ikke skylder følgerne dine (eller noen i det hele tatt) en liveopptreden av smerten og nøden din. Hvis du synes nyhetene er for opprørende til å holde tritt med, fortell folk at du tar en pause (og hvorfor, hvis du vil). De fleste vil forstå.

De som kritiserer deg vil kanskje rett og slett ha et uttak for å lette sin egen bekymring og nød. Likevel er du ikke forpliktet til å lese eller svare på kommentarene deres.

4. Velg kildene dine med omhu

Etter en masseskyting kan det komme ut mye informasjon på en gang, men ikke alt du leser er nødvendigvis sant. Faktisk er det ganske vanlig at troll på nett poserer som lokale vitner og sprer rykter. Noen ganger angriper disse ryktene en bestemt person eller gruppe mennesker.

For eksempel, etter Uvalde-skytingen, antydet et falskt rykte fra meldingstavlen 4chan at skytteren var en transperson. Konspirasjonen spredte seg raskt og nådde til og med kongressmedlem Paul Gosars Twitter-feed før faktasjekkere fanget opp jukset og avkreftet det.

Troll designer ofte innleggene sine for å få oppmerksomhet ved å gjøre dem så opprørende som mulig. Hvis et innlegg har den perfekte oppskriften på opprørende språk for å få blodet til å pumpe, er det en pekepinn til å trykke på pauseknappen. Før du lar deg selv bli følelsesmessig opparbeidet, bruk et minutt for å forsikre deg om at påstandene faktisk er sanne.

Noen få tegn på at du har møtt et trollpost:

Den opprinnelige kontoen ble utestengt eller slettet kort tid etter innlegget.
Den opprinnelige kontoen har svært få følgere. Følgerne de har deler hverandres innlegg og ingen andres.
Innlegget er vagt om hvor informasjonen kom fra.
Innlegget bruker memer som er populære blant hatgrupper, som Pepe the Frog.

5. Velg dine kamper

Masseskyting fører ofte til mye debatt på nettet om temaer som våpenkontroll, mental helse og politiarbeid. Disse argumentene kan variere fra anspente uenigheter til direkte digital krigføring.

Unødvendig å si vil du gjøre ditt mentale og følelsesmessige velvære en tjeneste ved å holde deg til de mer sivile hjørnene av debatten. «Sivil», i dette tilfellet, refererer til diskusjoner der de involverte handler ideer i stedet for fornærmelser.

«Vi må fannme vedta X-loven allerede» kan betraktes som en sivil linje, selv om den inneholder et kjeftord. Det er fordi du kommenterer en bestemt policy, ikke en person.
«Du er en idiot for å motsette deg X-loven» ville ikke betraktes som sivil, selv om du kanskje anser begrepet «idiot» som mindre tabu enn F-ordet. (Det er imidlertid et dyktig språk.) Du har avsporet fokuset i debatten fra verdiene til en viss lov til den andre personens intelligens.

Det kan til å begynne med føles opprørende å «steke» en motstander online. Men etter en time med utveksling av fornærmelser, vil du sannsynligvis føle deg mer følelsesmessig utmattet enn triumferende.

Kort sagt, det er mer sannsynlig at du gjennomfører en politisk endring ved å kontakte statens representanter enn å krangle med en digital fremmed.

6. Vær ærlig med barn

Hvis du er en forelder, lærer eller omsorgsperson, ikke bli overrasket når barna spør om skytingen. Barn har en evne til å fange opp nyheter, uansett hvor mye du prøver å skjerme dem fra vold.

Du kan føle deg fristet til å stenge samtalen eller midlertidig utestenge sosiale medier for å beskytte barnet ditt. Men å skjule sannheten kan slå tilbake og gjøre barnet ditt mer engstelig. De trenger sannsynligvis trøst i denne skumle tiden. Å avskjære sosial støtte kan presse dem til å uttrykke frykt og sinne på usunne måter, som forstyrrende atferd på skolen.

Når du snakker om skytingen, anbefaler Nasjonalt senter for skolekrise og sorg å la barnet ditt lede samtalen.

Det kan hjelpe å:

Spør hva de vet så langt.
Rett opp eventuelle misoppfatninger de har.
Svar på spørsmålene deres så ærlig du kan.

Du må sannsynligvis skreddersy diskusjonen til barnets modenhetsnivå. Et lite barn trenger kanskje bare en enkel forklaring som: «Noen har skadet noen mennesker med en pistol i dag, og de voksne er triste over det.» Eldre barn og tenåringer kan trenge en lengre, mer nyansert samtale for å lindre deres bekymringer.

7. Vit når du skal søke støtte

Du trenger ikke være direkte involvert i en masseskyting for at det skal påvirke deg følelsesmessig. Hver skyting blir en del av et større mønster av våpenvold, en nasjonal krise som påvirker alle. Å bare leve i et miljø med så utbredt, uforutsigbar vold kan være traumatisk.

Hvordan vet du om stresset ditt rundt masseskyting har blitt noe mer alvorlig?

Det kan være lurt å vurdere å kontakte en profesjonell for mer støtte hvis du opplever:

Hypervåkenhet. Kanskje du skremmer når du hører høye lyder, som en dør som smeller eller fjernt fyrverkeri.
Tvangstanker. Du sjekker hele tiden nyhetene, i den grad du ikke kan fokusere på noe annet.
Sinne. Du har påtrengende tanker om å «straffe» menneskene du klandrer for volden.
Søvnproblemer. Kanskje bilder av skytingen henger igjen i hodet ditt, noe som gjør det vanskelig å slappe av.
Håpløshet. Kanskje du har problemer med å motivere deg selv til å gjøre noe siden du føler at du kan bli drept når som helst.

En terapeut kan ikke forhindre masseskyting, det er sant. Men de kan hjelpe deg med å håndtere frykten din rundt våpenvold og sørge over den nåværende tilstanden i landet.

Husk også at terapi kan hjelpe når som helst. Du trenger ikke vente til den mentale helsen din når et lavpunkt før du får støtte.

Start søket etter en terapeut her.

Bunnlinjen

Den nylige økningen i våpenvold i USA har fått mange mennesker til å frykte for deres overlevelse, sikkerheten til sine kjære og skjebnen til landet som helhet. I denne stressende tiden kan det være lett å miste deg selv i mediestormen av panikk, sinne og redsel.

Selv om det er viktig å holde seg informert, er det også viktig å beskytte din mentale helse. Prøv å ta jevnlige pauser fra nyhetene, og pass på medietypene du engasjerer deg i.

Fremfor alt, husk at selv om tragedier skjer, eksisterer det gode fortsatt i verden. Mange mennesker der ute fortsetter å jobbe utrettelig for å løse denne krisen og bygge et mer fredelig samfunn. Hvis nok folk jobber sammen, endre er mulig.

Emily Swaim er en frilans helseskribent og redaktør som spesialiserer seg på psykologi. Hun har en BA i engelsk fra Kenyon College og en MFA skriftlig fra California College of the Arts. I 2021 mottok hun sin Board of Editors in Life Sciences (BELS)-sertifisering. Du kan finne mer av arbeidet hennes på GoodTherapy, Verywell, Investopedia, Vox og Insider. Finn henne på Twitter og LinkedIn.