9 bivirkninger av kortikosteroidmedisiner og prednison

Kortikosteroidmedisiner, som prednison, er en gruppe medisiner som raskt kan lindre smerte, kløe, hevelse og andre symptomer på betennelse. Men effektiviteten til disse medisinene kommer med en pris. Kortikosteroidmedisiner kan føre til flere negative bivirkninger, spesielt ved langvarig bruk (rundt 30 dager eller mer).

Hvis du har en medisinsk tilstand som krever daglige steroider, må du vite hva deres langsiktige bivirkninger er og når de vil starte. På denne måten kan du finne ut om du er i faresonen og hvordan du kan forhindre disse bivirkningene.

9 bivirkninger av kortikosteroidmedisiner og prednison

Hovedpoeng:

Kortikosteroidmedisiner – som prednison – kan ha alvorlige langsiktige bivirkninger, spesielt når du tar dem i lang tid eller i høy dose.
Eksempler på kortikosteroidbivirkninger inkluderer vektøkning, osteoporose, øyeproblemer og økt infeksjonsrisiko.
Kortikosteroid du tar gjennom munnen er mer sannsynlig å forårsake bivirkninger enn kortikosteroid i en hudkrem, nesespray eller inhalator.

Hva er kortikosteroidmedisiner, og hvordan virker de?

Kortikosteroider er medisiner som fungerer mye som kortisol, et hormon kroppen frigjør når du er skadet eller stresset. Kortisol og kortikosteroider virker for å roe ned immunsystemet, redusere hevelse og redusere smerte.

Kortikosteroider kommer i flere former, inkludert:

Intravenøs infusjon (et legemiddel infundert i blodet)
Injeksjon i en muskel
Injeksjon i et ledd
Piller eller væsker tatt gjennom munnen
Nesespray
Pusteinhalatorer
Øye- eller øredråper
Hudkremer og salver

Former som sprayer, inhalatorer, dråper og kremer påvirker bare kroppsområdet der du bruker medisinen. Så disse formene for kortikosteroider har svært få bivirkninger.

Men kortikosteroider som du injiserer eller svelger (piller, væsker) påvirker hele kroppen din. Disse formene kan forårsake flere bivirkninger – spesielt hvis du tar medisinen over lang tid. Vanlige eksempler på kortikosteroidpiller eller væsker inkluderer prednison og metylprednisolon (Medrol).

Hva er langsiktig bruk av kortikosteroider?

Det er ingen offisiell definisjon. Men over 30 dager regnes generelt som langvarig steroidbruk. I de fleste tilfeller er orale kortikosteroidmedisiner foreskrevet i 1 til 2 uker – og bare for svært alvorlige symptomer. Men for visse kroniske helsetilstander, for eksempel revmatoid artritt, kan kortikosteroidmedisiner være nødvendig i måneder eller til og med år.

Jo lenger du tar steroider, jo mer sannsynlig er det at du får bivirkninger. Og orale kortikosteroidmedisiner som prednison er mye mer sannsynlig å forårsake disse bivirkningene.

Hva er de vanligste bivirkningene av kortikosteroider?

Siden orale kortikosteroidmedisiner påvirker hele kroppen, kan de ha mange forskjellige bivirkninger. Risikoen for å oppleve disse bivirkningene øker med høyere doser og lengre tids bruk.

Merk at en studie fant at selv kortvarig bruk av moderate kortikosteroiddoser kan øke risikoen for å oppleve alvorlige komplikasjoner litt – som beinbrudd, blodpropp og sepsis. Langvarig bruk av kortikosteroidmedisiner kan forårsake et enda bredere spekter av bivirkninger, selv ved lavere doser.

Her er ni bivirkninger av langvarig kortikosteroidbruk.

1. Vektøkning

Vektøkning er den hyppigst rapporterte bivirkningen ved langvarig kortikosteroidbruk. I en stor studie av personer som tok kortikosteroidmedisiner i minst 2 måneder, rapporterte 70 % vektøkning som en bivirkning.

Årsaken er at steroider kan:

Øk appetitten
Endre måten kroppen behandler sukker og fett på
Forårsak væskeretensjon

Legemiddeldosering er også en viktig faktor. Personer som tar svært lave doser kortikosteroid (som prednison 5 mg eller mindre) ser ikke ut til å ha risiko for å oppleve denne bivirkningen.

2. Osteoporose og brudd

Kortikosteroidbruk øker risikoen for osteoporose, som svekker beinene. Og denne bivirkningen øker risikoen for beinbrudd. Denne risikoen ser ut til å være høyest hos gamle voksne som tar høye doser over lang tid.

Av denne grunn bør du få en grunnlinjemåling av bentetthet hvis:

Du vil ta et oralt kortikosteroidmedisin i en høyere dose (som prednison 20 mg eller mer) i mer enn 1 måned.
Du er over 40 år og vil ta kortikosteroidmedisin i 3 måneder eller mer uansett dose.

3. Infeksjonsrisiko

Kortikosteroidmedisiner reduserer betennelse ved å dempe immunsystemet. Denne effekten kan også gjøre deg mer sårbar for infeksjoner. Denne økningen i infeksjoner oppstår med både høydose kortikosteroid (mer enn prednison 10 mg) og langtidsbruk (over 1 år).

4. Grå stær og glaukom

Både orale kortikosteroidmedisiner og kortikosteroidøyedråper kan føre til grå stær og glaukom. Det ser ut til å være økt risiko for grå stær ved svært langvarig bruk (rundt 1 år eller mer), selv ved lave doser. Risikoen for glaukom øker raskere, og tidlige tegn på denne tilstanden kan starte innen 3 til 6 uker etter bruk.

Grå stær oppstår når linsen i øyet blir uklar eller ugjennomsiktig, noe som påvirker synet. Nedbrytningen av proteiner i linsen fører til denne uklarheten. Symptomer på grå stær er tåkesyn, problemer med å se om natten og dobbeltsyn. Kortikosteroidmedisiner øker risikoen for grå stær ved at de forårsaker endringer i linsen. Disse stoffene fører til bakre subkapsulære grå stær, som kan uklart syn.

Glaukom er en synsnervesykdom knyttet til økt øyetrykk, som forårsaker gradvis synstap. Det skyldes skade på synsnerven på grunn av høyt intraokulært trykk. Grønn stær er ofte asymptomatisk i starten, men det kan føre til irreversibelt synstap. Steroider endrer det vandige væskeutstrømningssystemet i øynene, og øker øyetrykket. Denne effekten kan resultere i steroidindusert glaukom, som potensielt kan forårsake permanent skade på synsnerven.

5. Høyt blodtrykk og hjertesykdom

Kortikosteroider har vært knyttet til høyt blodtrykk. Du vil være mer sannsynlig å oppleve høyt blodtrykk hvis du tar høyere doser prednison over en lengre periode. Mer forskning er nødvendig for å forstå hvordan langsiktig bruk av kortikosteroider påvirker hjertet og risikoen for hjertesykdom på lang sikt.

6. Blodsukker

Blodsukkeret (glucose) kan øke innen timer etter inntak av et kortikosteroidmedisin. Denne bivirkningen virker mer relatert til kortikosteroiddosen i stedet for hvor lenge du tar den.

Steroider, som prednison og kortison, gjør leveren mer motstandsdyktig mot insulin. Dette betyr at insulin ikke virker så effektivt som det normalt gjør. Som et resultat øker blodsukkernivået betydelig.

Steroider kan også føre til at leveren frigjør mer glukose i blodet. Dette overskuddet av glukose bidrar til forhøyede blodsukkernivåer.

Steroider reduserer også kroppens følsomhet for insulin. Når kroppen blir mindre responsiv på insulin, fører det til høyere blodsukkernivåer.

Langvarig steroidbruk kan forårsake diabetes som et resultat av disse effektene.

7. Opprørt mage

Kortikosteroidmedisiner kan irritere slimhinnen i magen og forårsake magesår. Faktisk kan du oppleve urolig mage etter bare noen få doser kortikosteroider. Men jo lenger du tar kortikosteroidmedisin, jo mer sannsynlig er det at du får irritasjon i mageslimhinnen. Den høyeste risikoen ser ut til å oppstå hvis du tar både et oralt kortikosteroidmedisin og et ikke-steroid antiinflammatorisk legemiddel (NSAID).

8. Søvnproblemer og psykiske problemer

Kortikosteroider kan påvirke søvnen ved å endre nivåene av melatonin – kroppens søvnhormon. Dette problemet kan oppstå selv etter en enkelt stoffdose, spesielt hvis du tar stoffet om natten.

Kortikosteroider kan også forårsake humørsvingninger.

En liten studie fant at svært høye doser kortikosteroider (prednison 75 mg eller mer) kan forårsake humørproblemer etter 1 ukes bruk. En annen studie fant at langvarig kortikosteroidbruk i 1 år ser ut til å øke risikoen for hukommelsesproblemer, spesielt hos eldre voksne.

9. Steroide seponeringssymptomer

Kroppen din kan redusere kortisolproduksjonen når du tar et kortikosteroidmedisin på lang sikt. Dette betyr at hvis du plutselig slutter å ta kortikosteroider, kan du begynne å bli kvalm av binyrebarksvikt.

Dette er en alvorlig tilstand relatert til lavt kortisol. Du er mer sannsynlig å ha binyrebarksvikt hvis du har tatt et kortikosteroidmedisin i minst 3 uker eller har tatt en moderat til høy dose, som prednison 10 mg eller mer.

Kan du forhindre kortikosteroidbivirkninger?

Selv om kortikosteroidmedisiner kommer med mange bivirkninger, er de fortsatt et effektivt og nyttig behandlingsalternativ for mange helsetilstander. Hvis du tar et kortikosteroidmedisin på lang sikt, er det ting du kan gjøre for å forhindre bivirkninger:

Spør legen din om å bruke den laveste kortikosteroiddosen. Spør om en annen form for steroid er bedre, eller om du kan prøve å ta orale kortikosteroider annenhver dag i stedet for daglig.
Tren regelmessig, inkludert vektbærende trening. Å trene kan bidra til å forhindre bivirkninger, inkludert vektøkning, beinhelse, blodsukker, humør og søvn.
Prøv ditt beste for å spise et næringsrikt kosthold, spesielt et kosthold som ikke inneholder for mye sukker eller salt.
Unngå å ta NSAIDs, siden disse stoffene kan øke risikoen for mageproblemer.
Hold regelmessige avtaler med legen din. Legen din kan hjelpe deg med å overvåke andre helsetilstander som kan påvirkes av kortikosteroider. Legen din kan også hjelpe til med å undersøke for bivirkninger, som osteoporose eller øyeproblemer.
Ikke slutt å ta et kortikosteroidmedisin plutselig, spesielt hvis du har tatt en høy dose (som prednison 10 mg eller mer).

Sammendrag

Kortikosteroider er en svært vanlig reseptbelagt medisin. For mange mennesker kan disse medisinene være livreddende. Disse medisinene kommer også med noen alvorlige bivirkninger, spesielt når de brukes i høye doser eller over lengre tid. Men det finnes mange forskjellige former og doser av kortikosteroidmedisiner.

Snakk med legen din for å se om det er noen endringer du kan gjøre i medisinen din for å redusere risikoen for bivirkninger. Og husk, det er fortsatt mange ting du kan gjøre for å forhindre uønskede komplikasjoner.

Referansedokumenter:

Cole, JL (2020). Steroidindusert søvnforstyrrelse og delirium: En fokusert gjennomgang for kritisk syke pasienter. [Federal Practitioner].

Curtis, JR, et al. (2006). Populasjonsbasert vurdering av uønskede hendelser forbundet med langvarig bruk av glukokortikoid. [Arthritis Care & Research].

Diabetes U.K. Steroid-indusert diabetes.

Feroze, KB, et al. (2022). Steroidindusert glaukom. [StatPearls].

Healthdirect Australia. (2022). Kortisolets rolle i kroppen.

Huscher, D., et al. (2009). Doserelaterte mønstre av glukokortikoid-induserte bivirkninger. [Annals of the Rheumatic Diseases].

Jackson, SH, et al. (1981). Medline® sammendrag for referanse 33 av 'store bivirkninger av systemiske glukokortikoider'. [UpToDate].

Keenan, PA, et al. (1996). Effekten på hukommelsen av kronisk prednisonbehandling hos pasienter med systemisk sykdom. [Neurology].

Tamez-Pérez, HE, et al. (2015). Steroid hyperglykemi: Prevalens, tidlig påvisning og terapeutiske anbefalinger: En narrativ gjennomgang. [World Journal of Diabetes].

Waljee, AK, et al. (2017). Kortvarig bruk av orale kortikosteroider og relaterte skader blant voksne i USA: Befolkningsbasert kohortstudie. [British Medical Journal].

Wei, L., et al. (2004). Å ta glukokortikoider på resept er assosiert med påfølgende kardiovaskulær sykdom. [Annals of Internal Medicine].