Å drikke for mye diettbrus kan øke risikoen for å utvikle leversykdom, sier forskere.
- Diettbrus markedsføres ofte som produkter som hjelper med vektkontroll.
- En ny studie tyder på at inntak av tungt brus kan fremme metabolsk dysfunksjon-assosiert steatotisk leversykdom (MASLD) ved å øke kroppsmasseindeksen (BMI).
- Tidligere studier tyder på at diettbrus er knyttet til høyere BMI og blodtrykk.
- Helseeksperter er enige om at diettbrus kan fremme vektøkning og leversykdom.
- Overdreven inntak av kunstige søtningsmidler som finnes i diettbrus kan også øke risikoen for type 2 diabetes.
Metabolsk dysfunksjon-assosiert steatotisk leversykdom (MASLD) er en av de mest utbredte leversykdommene. Nåværende estimater antyder at MASLD påvirker opptil 46 % av verdens befolkning.
MASLD ble tidligere kalt ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og ble omdøpt i juni 2023.
Denne sykdommen, preget av overflødig fettakkumulering i leveren, har ingen første symptomer. Denne sykdommen kan utvikle seg til metabolsk dysfunksjon-assosiert steatohepatitt (MASH), en mer alvorlig tilstand som kan føre til arrdannelse i leveren og skrumplever.
Foreløpig har ingen medisiner blitt godkjent for å behandle denne formen for leversykdom. Leger anbefaler trening og kostholdsendringer for å redusere kroppsfett ved å forhindre eller reversere MASLD.
Helseeksperter har lenge vurdert at brusforbruk kan øke MASLD-risikoen ved å indusere insulinresistens og betennelse i leveren.
Mens diettbrus ofte fremhever påstander som “null sukker” og “null kalorier”, anses disse ikke som sunne drikker av eksperter.
Nå forsøkte et forskerteam å finne en sammenheng mellom stort forbruk av diettbrus og MASLD-risiko. Arbeidet deres, nylig publisert i BMC Public Health journal, antyder en sterk sammenheng mellom diettbrus og denne formen for leversykdom.
“Så vidt vi vet, er dette den første studien som utforsker sammenhengen mellom diettbrusforbruk og MASLD i et nasjonalt representativt utvalg, og funnene våre kan gi verdifulle kostholdsanbefalinger for forebygging og behandling av MASLD,” skrev studieforfatterne. .
Hva er usunt i diettbrus?
Brus er kullsyreholdige, alkoholfrie drikker. Markedsførere har promotert diettbrus som svar på bekymringer om fedme.
Null sukker og null kalorier drikker har vokst i popularitet de siste årene, men de inneholder ofte aspartam eller andre kjemiske søtningsmidler.
Nyere forskning fortsetter å knytte tungt forbruk av kunstige søtningsmidler med økt risiko for fedme, type 2 diabetes og andre markører for metabolsk syndrom.
I mai 2023 frarådet en ny retningslinje fra Verdens helseorganisasjon (WHO) bruk av søtningsmidler uten sukker for å redusere kroppsfett. I juli 2023 merket WHO aspartam som “muligens kreftfremkallende for mennesker”.
Noen undersøkelser har antydet at diettbrus kan bidra til økt kroppsmasseindeks (BMI) og prosentandel kroppsfett hos ungdom.
Daglig brusinntak er også assosiert med økt hypertensjon hos ungdom. Videre kan overdreven diettbrus være involvert i økt risiko for vaskulære hendelser og type 2 diabetes.
Kan diettbrus forårsake leverproblemer?
Tidligere forskning har antydet at kunstige søtningsmidler kan fremme insulinresistens og glukoseintoleranse ved å forstyrre intestinal mikrobiota. Begge reaksjonene er nært knyttet til utviklingen av MASLD.
Vi diskuterte denne studien med Dr. Menka Gupta fra Nutranourish, en leverandør av funksjonell medisin. Hun var ikke involvert i denne forskningen.
Dr. Gupta antok at kunstige søtningsmidler kan påvirke leveren via tarm-hjerne-aksen. Hun forklarte oss:
“Tarm-hjerne-aksen involverer toveis kommunikasjon mellom mage-tarmkanalen og sentralnervesystemet. Kunstige søtningsmidler i diettbrus kan påvirke tarmmikrobiotasammensetningen, som igjen kan påvirke denne aksen. Denne prosessen kan påvirke metabolske prosesser og potensielt bidra til leverrelaterte tilstander.”
For å finne sammenhengen mellom diettbrus og MASLD, analyserte forfatterne av denne studien data fra National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES).
USAs nasjonale senter for helsestatistikk sponser dette programmet for å evaluere helse- og ernæringsforholdene til den amerikanske befolkningen.
Detaljerte registreringer av diettbrusforbruk var bare tilgjengelig under kostholdsintervjuene 2003–2006. Studieforfatterne undersøkte informasjon om totalt 2 378 deltakere.
Den endelige studievurderingen kategoriserte 1 089 personer med MASLD og 1 289 uten MASLD.
NHANES-databasen hadde ingen data om leverforbigående elastografi, så Fatty Liver Index (FLI) ble brukt til å bestemme MASLD-status.
Svar på spørreskjemaet om matfrekvens informerte vurderingen av frekvensen av forbruk av brus. Svarene på spørsmålet “Hvor ofte drikker du diettbrus?” inkludert:
- aldri
- sjelden
- noen ganger
- alltid
Forskerne justerte resultatene for forvirrende variabler blant deltakerne, inkludert:
- alder
- kjønn
- etnisitet
- røykestatus
- gjennomsnittlig daglig fysisk aktivitet
- karbohydratinntak
- hypertensjon
- diabetes
Menn utgjorde 54,6 % av MASLD-gruppen, og MASLD-gruppens diettinntak av brus var dramatisk høyere enn ikke-MASLD-motpartenes rapporterte forbruk.
Hypertensjon, hyperlipidemi og diabetes var også signifikant mer utbredt blant MASLD-befolkningen enn i ikke-MASLD-gruppen.
Hva er sammenhengen mellom BMI og leversykdom?
Dr. Gupta delte: “Inkluderingen av medieringsanalyse for å utforske den potensielle medierende rollen til BMI gir innsikt i mekanismene som ligger til grunn for sammenhengen mellom diettforbruk av brus og MASLD.”
Studiens forfattere testet også hypotesen deres om at BMI kan være en medierende faktor i MASLD.
Etter å ha tatt hensyn til alder, kjønn, rase, kostholdsfaktorer og kardiometabolske forhold, fant teamet at forbruk av brus “var positivt assosiert med forekomsten av MASLD.”
Forskerne la også merke til en positiv sammenheng mellom BMI og MASLD.
“Det ble anslått at 84,7% av den totale sammenhengen mellom diettforbruk av brus og MASLD ble mediert av BMI,” rapporterte forskerne.
Mer forskning på diettbrusintak og MASLD er nødvendig
Dr. Gupta sa at hun var imponert over studiens store utvalgsstørrelse og justeringer for potensielle demografiske, livsstils- og metabolske syndrom-relaterte forstyrrelser.
Men hun og studiens forfattere bemerket noen få ulemper ved den nye forskningen.
For det første ble FLI brukt i stedet for avbildningsmetoden som er mye brukt i klinikker. Selv om FLI har blitt validert, sa Dr. Gupta at det feilaktig kan indikere tilstedeværelsen av fettlever eller unnlate å oppdage det.
Som studiens forfattere nevnte, kunne tverrsnittsdesignet ha gjort omvendt kausalitet mulig. Med andre ord kan personer som er diagnostisert med MASLD ha endret diettinntaket av brus som svar på diagnosen.
“Bruk av selvrapporterte data er underlagt tilbakekallingsskjevhet, og studien brukte ikke detaljerte diettregistreringer eller biomarkører som metabolitter,” sa Dr. Gupta.
Hun sa også at BMI som fedmemarkør har sine egne begrensninger, siden den ikke skiller mellom muskel- og fettmasse, eller vurderer fettfordeling. Den gir heller ikke informasjon om metabolsk helse.
Til slutt tok ikke dette arbeidet rede for genetiske varianter eller søvnmønstre, som begge er risikofaktorer for MASLD.
Studiens forfattere mener at randomiserte kontrollerte studier (RCT) vil være nødvendig for å gi mer robust bevis for funnene deres.
Discussion about this post