I denne artikkelen vil du lære om behandling av nyre i trinn I, II og III. Nyrekreft utvikler seg når unormale celler i nyrene begynner å dele seg og vokse på en ukontrollert måte. Det vanligste symptomet på nyrekreft er blod i urinen.
Nyrekreft vurderes i 4 trinn. Kreftstadiet forteller deg hvor stort det er og hvor langt det har spredt seg. Kreftstadiet hjelper legen din med å bestemme hvilken behandling du trenger.
Behandling av stadium I nyrekreft
Pasienter med stadium I nyrecellekreft (RCC) har en primær kreft som er mindre enn 7 centimeter i størrelse (ca. 3 tommer). Kreften er inneholdt i nyrene og har ikke spredt seg til lymfeknuter eller fjerne steder.
Pasienter med stadium I nyrecellekreft kan leges med kirurgisk fjerning av kreften. I noen tilfeller anbefales imidlertid pasienter å «se og vente» eller «aktiv overvåking». Under aktiv overvåkning følges kreft med lav risiko med periodiske avbildningsstudier, og kirurgisk inngrep brukes når kreften viser bevis for vekst.
Delvis nefrektomi (som bare er fjerning av kreft og en liten grense av normalt vev) er standardbehandling for den minste nyrekreft (mindre enn 4 centimeter i diameter). Avhengig av kreftstørrelsen og funksjonen til den andre nyren, kan noen kirurger anbefale radikal nefrektomi (fjerning av hele nyren). Imidlertid synes delvis nefrektomi å være like effektiv som radikal nefrektomi og bevarer nyrefunksjonen. Resultatene av kliniske studier har vist at 75-96% av pasientene med stadium I nyrekreft er herdbare med kirurgi alene.
Behandling av stadium II nyrekreft
Pasienter med stadium II nyrecellekreft har en primær kreft som er større enn 7 centimeter (ca. 3 tommer) i diameter. Kreft er begrenset til nyrene og har ikke spredt seg til lymfeknuter eller fjerne steder.
Pasienter med stadium II nyrecellekreft kan leges med kirurgisk fjerning av kreften. Radikal nefrektomi (fjerning av hele den berørte nyren) er standardbehandling for kreft av denne størrelsen. Imidlertid blir fjerning av bare kreft og en liten kant av normalt vev, en prosedyre kjent som en delvis nefrektomi, evaluert i behandlingen av større kreftformer som er kirurgisk tilgjengelige. Resultatene av kliniske studier har vist at 63-95% av pasientene med stadium II nyrekreft kan helbredes med kirurgi alene.
Radikal nefrektomi: Kirurgi for stadium II nyrecellekreft har historisk sett involvert å fjerne hele den berørte nyren og den vedlagte binyrene, en prosedyre som kalles en radikal nefrektomi. Mindre invasive operasjoner blir perfeksjonert og kan være et alternativ for mange pasienter.
I noen tilfeller trenger binyrene kanskje ikke å fjernes. Binyrene er komplekse organer som jobber med hjernen for å produsere og regulere viktige hormoner, inkludert adrenalin for å takle fysisk og følelsesmessig stress, kortikosteroider for å undertrykke betennelse, og kortisol for å kontrollere kroppens bruk av fett, proteiner og karbohydrater.
Forskere har rapportert at pasienter som gjennomgikk nefrektomi, men ikke fjernet binyrene, overlevde så lenge pasienter som gjennomgikk nefrektomi med fjerning av binyrene og ikke hadde noen høyere risiko for postoperative komplikasjoner.
Behandling av stadium III nyrekreft
Selv om stadium III nyrekreft varierer i størrelse, deler de et definerende trekk ved spredning av kreften til en enkelt lymfeknute. Kreften kan også ha spredt seg til nærliggende blodkar – inkludert nyreårene eller vena cava – men har ikke spredt seg til fjerne steder i kroppen.
Behandling for stadium III nyrekreft innebærer vanligvis kirurgi for å fjerne den berørte nyren, berørte lymfeknuter og annen kreft som kan ha spredd seg nær nyrene pluss den vedlagte binyrene og fettvevet. Denne operasjonen er kjent som en radikal nefrektomi. Resultater fra kliniske studier har vist at 38-70% av pasientene med stadium III nyrecellekreft er herdbare med kirurgi alene. Imidlertid har kreft spredt seg utenfor nyrene hos pasienter med stadium III, og pasientene har høyere risiko for kreftgjentakelse.
Delvis nefrektomi (nefronbesparende kirurgi)
Å bare fjerne kreft og noe rundt det sunne vevet – en prosedyre som kalles en delvis nefrektomi – regnes nå som standard for pleie for behandling av små nyrekreft. Fordelene med denne tilnærmingen er kortere sykehusinnleggelse og restitusjonstid, og viktigere, bevares nyrefunksjonen, noe som er spesielt verdifullt for pasienter som allerede har dårlig nyrefunksjon, eller som bare har en nyre. Å bevare den berørte nyren er også verdifull i tilfelle kreften skulle komme igjen i motsatt nyre.
Fordelene og sikkerheten ved denne tilnærmingen har blitt demonstrert gjentatte ganger i behandlingen av pasienter med stadium T1a nyrekreft, som er definert som en kreft som er mindre enn 4 centimeter i diameter.
Delvis nefrektomi ser også ut til å være et levedyktig behandlingsalternativ for pasienter med stadium T1b kreft (som er 4-7 centimeter i diameter) hvis en tilstrekkelig mengde normalt vev rundt kreften kan fjernes. Pasienter med disse kreftformene, som blir behandlet med delvis nefrektomi, har vist seg å leve så lenge og oppleve en lignende kreftfri varighet som pasienter behandlet med radikal nefrektomi.
Imidlertid pågår lengre oppfølging med sikte på å bekrefte disse funnene. For pasienter med stadium T1b kreft som er mer sentralt plassert eller de med flere svulster, kan radikal nefrektomi være et bedre alternativ.
Laparoskopisk kirurgi
Laparoskopisk kirurgi er en teknikk som er mindre omfattende og invasiv enn tradisjonell, åpen kirurgi. Under en laparoskopisk kirurgi for nyrekreft, gjør kirurgen små, en centimeter snitt i underlivet og siden. Kirurgen setter deretter inn et veldig lite rør som holder et videokamera, som skaper et levende bilde av innsiden av pasientens kropp. Dette bildet vises kontinuerlig på en TV-skjerm, slik at kirurger kan utføre hele operasjonen ved å se på skjermen.
Både radikal nefrektomi og delvis nefrektomi kan utføres ved bruk av laparoskopi. Ved radikal nefrektomi forstørres snittet for å tillate passering av nyrene. En liten del av vevet fjernes med en delvis nefrektomi, og snittet kan forbli lite.
Laparoskopisk radikal nefrektomi
Denne teknikken har dukket opp som et alternativ til åpen kirurgi i behandling av mindre (mindre enn 8 centimeter i diameter), lokalisert nyrekreft. Pasienter behandlet med laparoskopisk tilnærming ser ikke ut til å ha større risiko for tilbakefall av kreft 5-10 år etter behandling sammenlignet med pasienter som behandles åpen radikal nefrektomi. De to tilnærmingene har også vist seg å resultere i lignende overlevelse. Imidlertid vil pasienter som er kandidater for laparoskopisk radikal nefrektomi også gjøre det bra med delvis nefrektomi. Fordelene med laparoskopisk radikal nefrektomi (kortere sykehusopphold og raskere restitusjon) må balanseres med fordelen ved delvis nefrektomi, som er bedre langsiktig nyrefunksjon.
Laparoskopisk delvis nefrektomi
Denne teknikken ser ut til å gi resultater som kan sammenlignes med konvensjonell åpen delvis nefrektomi. Resultatene av en klinisk studie med 100 pasienter med en gjennomsnittlig kreftstørrelse på 3,1 cm som gjennomgikk laparoskopisk kirurgi viste at alle pasientene overlevde tre og et halvt år eller mer etter behandling uten bevis for gjentakelse av kreft. Laparoskopisk delvis nefrektomi er en spesialisert teknikk og skal bare utføres av en kirurg som har erfaring med denne prosedyren.
Adjuverende terapi
US Food and Drug Administration har godkjent en behandling for adjuverende behandling av voksne pasienter med høy risiko for tilbakevendende RCC etter nefrektomi.
Godkjenningen av medisinen Sutent (sunitinib malat) var basert på en multisenter, klinisk studie der 615 pasienter med høy risiko RCC ble behandlet med kirurgisk nefrektomi og deretter fikk ytterligere behandling enten Sutent en gang daglig, 4 uker på behandling etterfulgt av 2 uker av, eller ingen tilleggsterapi og direkte sammenlignet. Den gjennomsnittlige varigheten av overlevelse uten gjentakelse av kreft hos pasienter som tok Sutent var 6,8 år sammenlignet med 5,6 år for de som ikke fikk ytterligere behandling. Sutent er den første medisinen som er godkjent for bruk etter kirurgi i høyrisiko nyrecellekreft.
Strategier for å forbedre behandlingen av nyrecellekreft i trinn I, II, III
Utviklingen av mer effektive kreftbehandlinger krever at nye og innovative behandlinger vurderes hos kreftpasienter. Kliniske studier er studier som vurderer effekten av nye legemidler eller behandlingsstrategier. Områder med aktiv etterforskning som tar sikte på å forbedre behandlingen av nyrecellekreft inkluderer følgende:
Adjuverende terapi: Kreft kan komme igjen etter behandling med kirurgi fordi små mengder kreft allerede hadde spredt seg utenfor nyrene før kreftens kirurgiske fjerning. Det er for tiden anslått at 20-30% av kreft i tidlig stadium oppstår innen tre år etter operasjonen. Gjentakelse forekommer oftest i lungene.
Behandling med systemisk terapi etter operasjonen kalles adjuvant terapi. Historisk har adjuvant terapi med strålebehandling, cellegift eller immunterapi ikke vist seg å være effektiv når den administreres etter operasjonen. Nyere presisjonskreftmedisiner og immunterapier som brukes til behandling av metastatisk nyrekreftcancer blir imidlertid nå evaluert som adjuverende behandling for pasienter med tidlig sykdom; pasienter bør diskutere risikoen og fordelene ved å delta i en klinisk studie med evaluering av nye adjuverende behandlinger med legen sin.
Radiofrekvensablasjon: Radiofrekvensablasjon er en minimalt invasiv teknikk som bruker varme for å ødelegge kreftceller. Under radiofrekvensablasjon plasseres en elektrode direkte i kreften under veiledning av CT-skanning, ultralyd eller laparoskopi. Elektroden avgir høyfrekvente radiobølger, og skaper intens varme som ødelegger kreftcellene.
Radiofrekvensablasjon ser ut til å være en lovende teknikk for behandling av pasienter med små nyrekreft (mindre enn 4 centimeter i diameter) som ikke er kvalifisert for kirurgi. Kliniske studieresultater indikerer at kreft gjentakelse skjedde hos færre enn 10% av pasientene to år etter operasjonen. Større svulster (mer enn 3 centimeter) er mer utfordrende å behandle med denne tilnærmingen og er mer utsatt for tilbakefall etterpå.
Kryoablasjon: Kryoablering er en mindre invasiv teknikk som bruker ekstremt kalde temperaturer for å «fryse» små kreftformer. Hos pasienter med kreft som er mindre enn eller lik 5,0 cm i diameter, synes kryoablasjon å være en lovende tilnærming for å fjerne kreften. Langsiktig forskning er imidlertid nødvendig for å bekrefte fordelene med kryoablasjon.
.
Discussion about this post