Oversikt
Hva er dysautonomi?
Dysautonomi er en generell betegnelse for en gruppe lidelser som deler et felles problem – det vil si et autonomt nervesystem (ANS) som ikke fungerer som det skal. ANS er den delen av nervesystemet som kontrollerer ufrivillige kroppsfunksjoner (funksjoner du ikke kontrollerer bevisst) som hjertefrekvens, blodtrykk, pust, fordøyelse, kropps- og hudtemperatur, hormonfunksjon, blærefunksjon, seksuell funksjon og mange andre funksjoner.
Når ANS ikke fungerer som den skal, kan det forårsake hjerte- og blodtrykksproblemer, pusteproblemer, tap av blærekontroll og mange andre problemer.
Hvem kan få dysautonomi?
Dysautonomi, også kalt autonom dysfunksjon eller autonom nevropati, er relativt vanlig. På verdensbasis påvirker det mer enn 70 millioner mennesker. Det kan være tilstede ved fødselen eller dukke opp gradvis eller plutselig i alle aldre. Dysautonomi kan være mild til alvorlig i alvorlighetsgrad og til og med dødelig (sjelden). Det påvirker kvinner og menn likt.
Dysautonomi kan oppstå som sin egen lidelse, uten tilstedeværelse av andre sykdommer. Dette kalles primær dysautonomi. Det kan også oppstå som en tilstand av en annen sykdom. Dette kalles sekundær dysautonomi.
Eksempler på sykdommer der sekundær dysautonomi kan oppstå inkluderer:
- Diabetes.
- Parkinsons sykdom.
- Muskelsklerose.
- Leddgikt.
- Lupus.
- Sjøgrens syndrom.
- Sarcoidose.
- Crohns sykdom, ulcerøs kolitt.
- Cøliaki.
- Charcot-Marie-Tooth sykdom.
- Chiari misdannelse.
- Amyloidose.
- Guillain-Barre syndrom.
- Ehlers-Danlos syndrom.
- Lambert-Eaton syndrom.
- Vitamin B- og E-mangel
- Humant immunsviktvirus (HIV).
- Lyme sykdom.
Symptomer og årsaker
Hva forårsaker dysautonomi?
Dysautonomi oppstår når nervene i ANS ikke kommuniserer som de skal. Når ANS ikke sender meldinger eller mottar meldinger som den skal, eller meldingen ikke er tydelig, opplever du en rekke symptomer og medisinske tilstander.
Dysautonomi kan påvirke ANS-funksjoner, inkludert:
- Blodtrykk.
- Puster.
- Fordøyelse.
- Puls.
- Nyrefunksjon.
- Pupillutvidelse og innsnevring i øynene.
- Seksuell funksjon.
- Temperaturkontroll på kropp og hud.
Hva er symptomene på dysautonomi?
Det er mange symptomer på dysautonomi. Symptomene varierer fra pasient til pasient. Symptomene kan være tilstede noen ganger, forsvinne og komme tilbake når som helst. Noen symptomer kan dukke opp på et tidspunkt med fysisk eller følelsesmessig stress eller kan dukke opp når du er helt rolig. Noen symptomer kan være milde hos noen pasienter; hos andre kan de konstant forstyrre dagliglivet.
Et vanlig tegn på dysautonomi er ortostatisk intoleranse, som betyr at du ikke kan stå opp lenge, uten å føle deg besvimet eller svimmel. Andre tegn og symptomer på dysautonomi du kan oppleve inkluderer:
| Symptomer på dysautonomi | ||
|---|---|---|
| Balanseproblemer | Støy/lysfølsomhet | Kortpustethet |
| Brystsmerter/ubehag | Svimmelhet, svimmelhet, svimmelhet | Svingninger i kropps- og hudtemperatur |
| Pågående tretthet | Synsforstyrrelser (tåkesyn) | Vanskeligheter med å svelge |
| Kvalme og oppkast, GI-problemer (forstoppelse) |
Rask eller langsom hjertefrekvens, hjertebank | Hjerne «tåke»/ glemsel/kan ikke fokusere |
| Store svingninger i hjertefrekvens og blodtrykk | Svakhet | Humørsvingninger |
| Besvimelse, tap av bevissthet | Svette mindre enn normalt eller ikke i det hele tatt | Søvnproblemer |
| Migrene eller hyppig hodepine | Dehydrering | Hyppig vannlating, inkontinens |
| Erektil dysfunksjon | Lavt blodsukker | Treningsintoleranse (hjertefrekvens tilpasser seg ikke endringer i aktivitetsnivå) |
Visse forhold og hendelser kan føre til symptomer på dysautonomi. Disse utløserne inkluderer:
- Alkohol inntak.
- Dehydrering.
- Understreke.
- Trange klær.
- Varme miljøer.
Finnes det forskjellige typer dysautonomi?
Dysautonomi er en medisinsk betegnelse for en gruppe forskjellige tilstander som deler et felles problem – feil funksjon av det autonome nervesystemet. Noen av tilstandene forårsaket av primær dysautonomi inkluderer:
- Nevrokardiogen synkope (NCS): NCS er den vanligste formen for dysautonomi. Det kan forårsake besvimelsesanfall som skjer en eller to ganger i løpet av livet eller flere ganger hver dag. NCS kalles også situasjonssynkope eller vasovagal synkope.
- Posturalt ortostatisk takykardisyndrom (POTS): En lidelse som forårsaker problemer med sirkulasjonen (blodstrømmen), POTS kan føre til at hjertet ditt slår for fort når du reiser deg. Det kan føre til besvimelse, brystsmerter og kortpustethet.
- Familiær dysautonomi (FD): Folk arver denne typen dysautonomi fra sine genetiske slektninger. Det kan forårsake redusert smertefølsomhet, mangel på øyetårer og problemer med å regulere kroppstemperaturen. FD er mer sannsynlig å påvirke jøder (Ashkenazi jødisk arv) av østeuropeisk arv.
- Multippel systematrofi (MSA): En livstruende form for dysautonomi, multippel systematrofi utvikler seg hos personer over 40 år. Det kan føre til hjertefrekvensproblemer, lavt blodtrykk, erektil dysfunksjon og tap av blærekontroll.
- Ren autonom svikt: Personer med denne formen for dysautonomi opplever blodtrykksfall når de står og har symptomer som svimmelhet, besvimelse, synsproblemer, brystsmerter og tretthet. Symptomer lindres noen ganger ved å ligge eller sitte.
Diagnose og tester
Hvordan diagnostiseres dysautonomi?
En av testene helsepersonell vil bruke for å diagnostisere noen former for dysautonomi er en vippebordtest.
Under denne testen:
- Du ligger på et bord som kan løftes og senkes i forskjellige vinkler. Den har støtte for føttene dine.
- Du er koblet til medisinsk utstyr som måler blodtrykket, oksygennivået og hjertets elektriske aktivitet.
- Når bordet vipper oppover, måler maskinene hvordan kroppen din regulerer ANS-funksjoner som blodtrykk og hjertefrekvens.
Andre tester som helsepersonell kan bruke for å hjelpe med diagnosen inkluderer svettetester, pustetester, laboratorietester (blodarbeid) og hjertearbeid (elektrokardiografi). Andre tester kan gjøres for å avgjøre om andre sykdommer eller tilstander forårsaker dysautonomi.
Ledelse og behandling
Hvordan håndteres eller behandles dysautonomi?
Det er ingen kur for denne tilstanden, men du kan håndtere symptomene. Din helsepersonell kan foreslå mange forskjellige terapier for å håndtere dine spesielle dysautonomisymptomer.
De mer vanlige behandlingene inkluderer:
- Drikker mer vann hver dag. Spør helsepersonell hvor mye du bør drikke. Ekstra væsker holder blodvolumet oppe, noe som hjelper på symptomene dine.
- Legg til ekstra salt (3 til 5 gram/dag) til kostholdet ditt. Salt hjelper kroppen med å holde et normalt væskevolum i blodårene, noe som bidrar til å opprettholde et normalt blodtrykk.
- Sove med hodet hevet i sengen (omtrent 6 til 10 tommer høyere enn kroppen).
- Tar medisiner som fludrokortison og midodrin for å øke blodtrykket.
Hva er komplikasjonene av dysautonomi eller behandlingen av det?
Komplikasjonene til dysautonomi varierer avhengig av symptomene du opplever. I alvorlige tilfeller kan folk ha livstruende komplikasjoner som lungebetennelse og respirasjonssvikt.
Dysautonomi kan også forårsake:
- Unormal hjertefrekvens (for rask, for sakte eller uregelmessig).
- Besvimelse.
- Pusteproblemer.
- Fordøyelsesproblemer.
- Synsproblemer, som tåkesyn.
Hva er risikofaktorene for dysautonomi?
Du kan ha høyere risiko for dysautonomi hvis du:
- Er en jødisk person av østeuropeisk arv (bare for den familiære dysautonomi-formen av tilstanden).
- Har diabetes, amyloidose, visse autoimmune sykdommer og andre medisinske tilstander nevnt tidligere i artikkelen i spørsmålet «hvem kan få dysautonomi?»
- Har et familiemedlem med lidelsen.
Forebygging
Hvordan kan jeg forhindre dysautonomi?
Du kan ikke forhindre dysautonomi. Du kan ta skritt for å håndtere symptomene dine og forhindre at de blir verre. Se den kommende delen, «Leve med» for tips og mer informasjon.
Utsikter / Prognose
Hva kan jeg forvente hvis jeg har blitt diagnostisert med dysautonomi?
Ingen kan vite sikkert hvordan livet ditt vil se ut når du lever med dysautonomi. Symptomene varierer fra person til person. Alvorlighetsgraden av tilstanden varierer fra person til person – fra mild og håndterbar til alvorlig og invalidiserende. Forløpet av tilstanden endres også – hos noen mennesker er symptomer alltid tilstede; i andre vises symptomene i uker eller måneder eller år, forsvinner og dukker så opp igjen. Dysautonomi er med andre ord uforutsigbar.
På grunn av alle disse variablene er det viktig å finne en helsepersonell som du er komfortabel med og som har kunnskap om dysautonomi. Det kan være lurt å starte en helsedagbok for å dele med helsepersonell. I denne daglige dagboken kan du registrere symptomene dine, hendelser som muligens utløste symptomene dine, og hvordan du føler deg følelsesmessig. Denne informasjonen kan bidra til å utvikle og finjustere omsorgsplanen din.
Bor med
Hva kan jeg gjøre for å leve bedre med dysautonomi?
For å hjelpe deg med å håndtere dysautonomisymptomene:
- Ikke røyk eller drikk alkoholholdige drikker.
- Spis et sunt kosthold.
- Drikk mye vann. Ha med deg vann til enhver tid.
- Tilsett ekstra salt til kostholdet ditt. Ha salt snacks med deg.
- Få rikelig med søvn.
- Oppretthold en sunn vekt.
- Hold blodsukkeret innenfor normale grenser hvis du har diabetes.
- Lytt til hva kroppen din forteller deg at den trenger. Ta for eksempel pauser fra jobb eller skole hvis kroppen din sier at den trenger hvile.
- Hvis du føler deg svimmel, sett deg ned, legg deg ned og/eller løft føttene.
- Stå sakte opp.
- Bruk kompresjonsstrømper og støtteplagg for å øke/opprettholde blodtrykket
- Unngå å sitte eller stå over lengre perioder.
- Unngå varme. Ta lunkent eller kjølig bad og dusj.
- Snakk med helsepersonell før du tar reseptfrie medisiner eller kosttilskudd.
- Spør helsepersonell om du kan drikke koffeinholdige drikker eller spise mat med kunstige søtningsmidler. Koffein bør unngås hvis du har økt hjertefrekvens. Kunstige søtningsmidler kan forårsake migrene hos noen mennesker.
Andre velværetips for å leve med dysautonomi finner du her.
Når bør jeg ringe legen?
Kontakt legen din dersom du opplever symptomer på dysautonomi, spesielt hyppig svimmelhet eller besvimelse.
Hvilke spørsmål bør jeg stille legen min?
Hvis du har dysautonomi, kan det være lurt å spørre legen din:
- Hvor alvorlig er den typen dysautonomi jeg har?
- Hvilken del av min ANS påvirker lidelsen?
- Hvilken type behandling og livsstilsjusteringer er best for meg?
- Hvilke tegn på komplikasjoner bør jeg se etter?
- Hva kan jeg forvente skal skje med helsen min i fremtiden?
- Hva slags støttegrupper er tilgjengelige?
Ressurser
For å lære mer om pågående studier om dysautonomi, se:
- Dysautonomia Information Network. https://www.dinet.org/
- National Institutes of Health. Dysautonomi. ClinicalTrials.gov.
Discussion about this post