
Eksponeringsterapi er en type terapi som hjelper mennesker med å overvinne ting, aktiviteter eller situasjoner som forårsaker frykt eller angst. Den brukes av terapeuter og psykologer for å behandle tilstander som posttraumatisk stresslidelse (PSTD) og fobier.
Folk har en tendens til å unngå ting og situasjoner de er redde for. I følge American Psychological Association er ideen bak eksponeringsterapi å utsette mennesker for stimuli som forårsaker nød i et trygt miljø, og hjelper dem med å redusere unngåelse og overvinne frykten.
I denne artikkelen bryter vi ned alt du trenger å vite om eksponeringsterapi, inkludert hva den brukes til å behandle, hvordan den virker og hva forskningen sier om dens effektivitet.
Hva er egentlig eksponeringsterapi?
Eksponeringsterapi er en teknikk som brukes av terapeuter for å hjelpe mennesker med å overvinne frykt og angst ved å bryte mønsteret av frykt og unngåelse. Det fungerer ved å utsette deg for en stimulans som forårsaker frykt i trygge omgivelser.
For eksempel kan en person med sosial angst unngå å gå til overfylte områder eller fester. Under eksponeringsterapi vil en terapeut utsette personen for disse typer sosiale settinger for å hjelpe dem å bli komfortabel i dem.
Det antas at det er fire primære måter eksponeringsterapi kan hjelpe på:
- Emosjonell bearbeiding. Eksponeringsterapi hjelper deg med å skape realistiske oppfatninger om en fryktet stimulus.
- Utryddelse. Eksponeringsterapi kan hjelpe deg med å avlære negative assosiasjoner til en fryktet gjenstand eller situasjon.
- Tilvenning. Gjentatt eksponering for en fryktet stimulus over tid bidrar til å redusere reaksjonen din.
- Følelse av mestringsevne. Eksponeringsterapi hjelper deg med å vise deg at du er i stand til å overvinne frykten og håndtere angsten.
Finnes det ulike typer eksponeringsterapier?
I følge American Psychological Association inkluderer noen av de potensielle variasjonene av eksponeringsterapier:
- In vivo eksponering. Det innebærer å møte frykten din i det virkelige liv. For eksempel kan noen med araknofobi samhandle med en edderkopp.
- Fantasifull eksponering. En ting eller situasjon er levende forestilt. For eksempel kan en person som er redd for fugler bli bedt om å se for seg å være på en strand fylt med måker.
- Virtual reality eksponering. Virtual reality-teknologi kan brukes i situasjoner der det er vanskelig å oppleve årsaken til frykt i virkeligheten. For eksempel kan noen med flyskrekk bruke en flysimulator.
- Interoceptiv eksponering. Denne typen eksponering utløser en fysisk følelse for å vise at det er ufarlig, selv om det er fryktet. For eksempel kan noen som er redd for svimmelhet fordi de tror det betyr at de får hjerneslag, bli bedt om å reise seg raskt.
Hvilke tilstander kan eksponeringsterapi hjelpe til med å behandle?
Eksponeringsterapi brukes til å behandle angstlidelser, inkludert følgende:
- generalisert angstlidelse
-
obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD)
- fobier
- panikklidelse
- posttraumatisk stresslidelse
- Sosial angst
Hvordan fungerer eksponeringsterapi?
Teknikkene en terapeut bruker under eksponeringsterapi avhenger av tilstanden som er målrettet.
Her er hva du kan oppleve.
- Når årsaken til frykten eller angsten din er identifisert, vil din terapeut eller psykolog starte prosessen ved å utsette deg for den fryktede stimulansen.
- Ofte bruker de en gradert tilnærming, hvor de starter med å utsette deg for en mildt fryktet stimulus eller en mild versjon av stimulansen din.
- Over tid vil terapeuten din utsette deg for mer fryktede stimuli i trygge omgivelser.
- Antall økter og hvor lang tid behandlingen vil ta avhenger av fremgangen din.
For eksempel, hvis du er redd for mus, kan terapeuten starte med å vise deg bilder av mus under den første økten. I neste økt kan de ha med seg en levende mus i et bur. I en tredje økt kan de få deg til å holde en mus.
Finnes det forskning som støtter bruken av eksponeringsterapi?
Her er noen av de viktigste funnene:
-
Fobier. En liten forskningsgjennomgang fra 2020 viste at in vivo eksponering ser ut til å være den mest effektive behandlingen for en lang rekke fobier. Noen studier rapporterte det
80 til 90 prosent av deltakerne reagerte positivt på behandlingen. -
Angstlidelser hos barn. En annen forskningsgjennomgang fra 2020 viste at eksponeringsterapi ble brukt i
91 prosent vellykkede angstlidelsesbehandlinger hos barn. -
OCD. EN
2019 forskningsgjennomgang støttet bruk av eksponeringsterapi for behandling av OCD. Eksponering og responsforebygging er en av førstelinjebehandlingene for OCD. Denne behandlingen innebærer å utsette en person med OCD for sine tvangstanker og få dem til å motstå å handle på dem. -
PTSD. EN
2016 forskningsgjennomgang viste at eksponeringsterapi er en av de mest forskningsstøttede behandlingene for PTSD. 2017 Veterans Health Administration og Department of Defense og 2017 Den amerikanske psykologiforeningen retningslinjer begge deleranbefaler på det sterkeste bruk av langvarig eksponeringsterapi, kognitiv prosesseringsterapi og traumefokusert kognitiv atferdsterapi for behandling av PTSD. -
Angstlidelser hos eldre voksne. EN
2017 gjennomgang av studier fant en reduksjon av angst hos eldre voksne når eksponeringsterapi ble inkludert i behandlingen. - Panikk anfall. En liten 2018-studie fant at en tre-sesjons terapeutveiledet eksponeringsbehandling var effektiv til å behandle panikkanfall hos en gruppe på åtte personer. Seks av personene i gruppen så en reduksjon i symptomer og fire viste remisjon.
- Sosial angst. En annen liten 2019-studie fant betydelige reduksjoner i sosial angst hos en gruppe på seks deltakere som stammer. Forbedringene ble stort sett opprettholdt etter 6 måneder.
Hvordan velger jeg en spesialist for eksponeringsterapi?
Eksponeringsterapi er en type kognitiv atferdsterapi som normalt utføres under tilsyn av en terapeut, psykolog eller psykiater.
Her er noen tips for å velge riktig spesialist:
- Start søket fra pålitelige kilder som American Psychological Association-nettstedet.
- Sjekk den nasjonale foreningen eller nettverket som omhandler din spesifikke tilstand, for eksempel Nasjonalt senter for PTSD.
- Se etter anmeldelser fra andre som har jobbet med spesialisten.
- Spør folk du stoler på om de kan anbefale en spesialist i psykisk helsevern som de har jobbet med. Du kan også prøve å spørre en primærlege om henvisninger.
- Still spørsmål som:
- Hvor mye erfaring har du å jobbe med [your issue]?
- Hva er ditt ekspertiseområde?
- Hva kan vi gjøre hvis eksponeringsterapi ikke virker?
Hvis du betaler gjennom forsikringen din, ta en titt på leverandørens katalog eller se på om de dekker terapeuter utenfor nettverket i tilfeller der eksponeringsterapi ikke er dekket av forsikringsplanen din.
Kan jeg utføre eksponeringsterapi på meg selv?
Eksponeringsterapi utføres normalt under tilsyn av en terapeut eller annen medisinsk ekspert. En liten gjennomgang av studier fra 2018 fant bevis på at terapeutrettet eksponeringsterapi var mer effektiv enn selvstyrt behandling for behandling av OCD-symptomer.
Feilaktig forsøk på å utføre eksponeringsterapi uten hjelp fra en utdannet profesjonell kan føre til ytterligere traumer eller frykt. Du bør ikke prøve å behandle en alvorlig tilstand som PTSD selv.
Du kan inkorporere aspekter av eksponeringsterapi i ditt daglige liv for å hjelpe deg med å overvinne milde fobier.
Det er en naturlig menneskelig tendens til å unngå ting og situasjoner du er redd for. Å tvinge deg selv til å oppleve fobiene dine kan hjelpe deg å gå utenfor komfortsonen din.
For eksempel, hvis du har mild sosial angst, kan du føle deg engstelig å være rundt folkemengder eller fester. Du kan prøve å tvinge deg selv til å tilbringe tid på stadig mer overfylte steder.
Eksponeringsterapi er en teknikk som terapeuter bruker for å hjelpe deg med å overvinne frykt. Forskning har funnet at eksponeringsterapi kan være effektiv til å behandle en rekke typer angstlidelser, inkludert PTSD og fobier.
Det er best å gjennomgå eksponeringsterapi under tilsyn av en utdannet profesjonell. Et sted du kan finne spesialister i ditt område er fra nettstedet til American Psychological Association.
Discussion about this post