Forbigående iskemisk angrep (TIA): Risikofaktorer, symptomer og behandling

TIA-symptomer ligner på slagsymptomer, men varer ikke så lenge og resulterer ikke i permanent hjerneskade. TIA bør betraktes som en advarsel om sannsynligheten for et kommende slag.

Oversikt

Hva er et slag?

Et hjerneslag skjer når blodtilførselen til hjernen avbrytes. Dette kan skje når en blodåre i hjernen sprekker (hemorragisk hjerneslag), eller når det er en type blokkering som stenger blodtilførselen (iskemisk hjerneslag). Når hjerneceller blir fratatt oksygen, dør de.

Hva er et forbigående iskemisk angrep (TIA)?

Et forbigående iskemisk anfall (TIA), også noen ganger referert til som et «minislag», starter som et slag, men varer bare fra flere minutter til 24 timer. I motsetning til hjerneslag dreper ikke en TIA hjernecellene, så det er ingen varig skade på hjernen. Men når en TIA begynner, er det ingen måte å fortelle om en person har et slag eller en TIA.

Omtrent 240 000 voksne i USA opplever en TIA hvert år. Minst ytterligere 690 000 voksne opplever et iskemisk hjerneslag. Omtrent 15 prosent av alle pasienter som har opplevd hjerneslag har hatt en tidligere TIA. Pasienter med TIA har en spesielt økt risiko for å få hjerneslag i løpet av de påfølgende dagene til ukene. TIA bør betraktes som advarselstegn på potensielle fremtidige slag.

Hva er risikofaktorene for et forbigående iskemisk angrep (TIA) eller hjerneslag?

Noen faktorer kan ikke endres (som alder), mens andre kan (røyking). Risikoer for TIA og hjerneslag inkluderer:

Høyere alder. Risikoen for hjerneslag dobles for hvert tiår etter 55 år hos både menn og kvinner.
Familiehistorie med hjerneslag
Mannlig kjønn. Menn har høyere risiko for TIA; kvinner har høyere livstidsrisiko for hjerneslag.
Rase eller etnisitet. Afroamerikanere og personer med latinamerikansk etnisitet har høyere risiko for TIA og hjerneslag enn kaukasiske (hvite) mennesker.
Høyt blodtrykk (hypertensjon)
Mangel på fysisk aktivitet
Diabetes
Hjertesykdom
Atrieflimmer
Røyking (både tobakk og marihuana)
Høye kolesterolnivåer i blodet
Narkotikamisbruk
Overvekt

Symptomer og årsaker

Hva er symptomene på et forbigående iskemisk angrep (TIA) eller hjerneslag?

Symptomene på et forbigående iskemisk angrep (TIA) og et hjerneslag er ikke forskjellige. Symptomer kommer vanligvis plutselig og kan omfatte:

Vanskeligheter med å se fra ett eller begge øyne
Nummenhet eller svakhet i ansikt, armer eller ben, spesielt på den ene siden
Alvorlig hodepine
Vanskeligheter med å gå
Svimmelhet, tap av koordinasjon og balanse
Vansker med å snakke eller forstå ord

Hvis hjerneslag eller TIA-symptomer vises, er det svært viktig å gå til legevakten for å få øyeblikkelig medisinsk hjelp, selv om symptomene går over!

Diagnose og tester

Hvordan diagnostiseres forbigående iskemiske anfall?

Pasienter som opplever en TIA bør ses av medisinske leverandører med en gang. Evaluering inkluderer undersøkelse av lege og diagnostisk testing. Legen vil gjøre noen enkle raske kontroller for å teste synet, muskelstyrken og evnen til å tenke og snakke. Diagnostisk testing består av enten en computertomogram (CT) eller magnetisk resonansavbildning (MRI) skanning av hjernen og halspulsårene for å fastslå mulig årsak til TIA. Andre tester inkluderer et elektrokardiogram (EKG) av hjertet, hjertefrekvens, kroppstemperatur, søvnstudie (for å se etter søvnapné) og blodarbeid (for å se etter risikofaktorer for hjerneslag – se ovenfor – som kan behandles).

Ledelse og behandling

Akutt hjerneslag behandlinger

Hvordan behandles forbigående iskemiske anfall?

Fordi forbigående iskemiske anfall (TIA) anses å være «minislag», er den generelle tilnærmingen til behandling og forebygging av TIA den samme som brukes til å behandle og forebygge slag.

Medikamentelle behandlinger basert på spesifikke medisinske funn inkluderer:

Hvis ditt nylige slag eller TIA (innen 30 dager) ble forårsaket av alvorlig innsnevring av en hovedarterie i hjernen, kan legen din anbefale deg å ta aspirin og klopidogrel (Plavix®) i 90 dager.
Hvis du har uregelmessig hjerterytme (atrieflimmer), kan legen anbefale behandling med et antikoagulasjonsmiddel som warfarin (Coumadin®), apixaban (Eliquis®), rivaroxaban, (Xarelto®) eller dabigatran (Pradaxa®).

Hvis det finnes aterosklerose (fettavleiringer/»plakk») i halspulsårene – arterien som forsyner hjernen med blod, kan carotiskirurgi anbefales. En av to kirurgiske tilnærminger kan anbefales:

Carotis endarterektomi – kirurgisk fjerning av plakk i halspulsåren.
Carotis angioplastikk og stenting-prosedyre – en mindre invasiv alternativ behandling som passer for noen pasienter som har en blokkering av halspulsåren. Prosedyren innebærer å flate ut oppbyggingen av fettplakk eller blokkering mot arteriens vegger, som deretter tillater økt blodstrøm. Stenten (et lite metallrør) forblir på plass som et permanent stillas for å holde arterien åpen.

Forebygging

Hvordan kan risikoen for fremtidige forbigående iskemiske anfall (TIA) eller hjerneslag reduseres?

For å redusere risikoen for en fremtidig TIA eller slag, følg disse tipsene:

Hvis du røyker, slutt.
Overvåk blodtrykket og følg legens behandlingsplan hvis blodtrykket ditt er høyt. Målblodtrykket er mindre enn 140/90 mm Hg for alle voksne som har en historie med TIA eller hjerneslag. Valg av medikamentell behandling avhenger av mange pasientspesifikke hensyn.
Overvåk kolesterolet ditt og følg legens behandlingsplan hvis kolesterolnivået ditt er høyt. Målnivået for lavdensitets liproprotein (LDL) er mindre enn 100 mg/dl hos pasienter med aterosklerotisk hjerneslag eller TIA og lavere enn 70 mg/dl hos pasienter som også har diabetes. Statinmedisiner er de foretrukne legemidlene hvis medikamentell behandling anbefales.
Spis en diett i middelhavsstil (en diett med mye grønnsaker, frukt, fullkorn, fisk, belgfrukter, fjærfe, olivenolje, nøtter og meieriprodukter med lite fett). Begrens inntaket av rødt kjøtt og søtsaker. Reduser saltinntaket (natrium) til mindre enn 2,4 g/dag.
Oppretthold en sunn vekt.
Slutt å drikke alkohol, unntatt med måte (opptil to drinker per dag for menn og opptil 1 drink per dag for ikke-gravide kvinner).
Trening. Delta i tre til fire, 40-minutters økter med moderat til intens aerobic trening per uke. Moderat til intens trening betyr at aktiviteten får deg til å svette eller øke pulsen merkbart. Eksempler inkluderer en rask spasertur eller bruk av treningssykkel.
Bruk CPAP-enheten (Continuous Positive Airway Pressure) hvis du har blitt diagnostisert med søvnapné og legen din anbefalte bruk av denne enheten.