Forebygging og reversering av kardiovaskulær sykdom

Kardiovaskulær sykdom inkluderer en rekke tilstander som påvirker strukturen eller funksjonen til hjertet, inkludert koronarsykdom og vaskulær (blodkar) sykdom. Hjerte- og karsykdommer er den klart ledende dødsårsaken i USA.

Koronararteriesykdom (innsnevring av arteriene som leverer blod til hjertet) forårsaker omtrent en million hjerteinfarkt hvert år. Enda mer bekymringsfullt, 220 000 mennesker med hjerteinfarkt vil dø før de i det hele tatt når sykehuset.

Forskning om risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer tyder på at selv små livsstilsendringer kan redusere risikoen for koronarsykdom, hjerteinfarkt, hjerneslag og andre alvorlige kardiovaskulære tilstander.

Er du i faresonen?

Risikofaktorer er visse forhold som øker en persons risiko for hjerte- og karsykdommer. Ikke-modifiserbare risikofaktorer er risikofaktorer som ikke kan endres, mens modifiserbare risikofaktorer KAN modifiseres, kontrolleres eller behandles.

Jo flere risikofaktorer du har, jo større er sjansen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. I tillegg betyr høyere nivåer av hver risikofaktor at det er en høyere risiko for å utvikle kardiovaskulær sykdom.

Ikke-modifiserbare risikofaktorer

• Økende alder. Det er mer sannsynlig at hjerte- og karsykdommer oppstår når du blir eldre. Omtrent 85 prosent av mennesker som dør av koronarsykdom er 65 år eller eldre.
• Mannlig kjønn. Menn har større risiko for hjerteinfarkt enn kvinner.
• Overgangsalder. Etter overgangsalderen øker en kvinnes risiko for hjerte- og karsykdommer.
• Familie historie. Risikoen for kardiovaskulær sykdom øker hvis foreldrene, brødrene, søstrene eller barna dine har sykdommen, spesielt hvis mannlige slektninger var under 55 år da de ble diagnostisert, eller kvinnelige slektninger var under 65 år da de ble diagnostisert.
• Løp. Risikoen for hjerte- og karsykdommer er høyere hos afroamerikanere, meksikanske amerikanere, amerikanske indianere, innfødte Hawaiianere og noen asiatiske amerikanere. Denne økte risikoen skyldes delvis høyere forekomst av høyt blodtrykk, fedme og diabetes i disse populasjonene.

Siden du ikke kan endre noen av disse risikofaktorene, er det viktig å fokusere på risikofaktorene du KAN endre.

Risikofaktormål

Du, sammen med støtte fra familie og venner, kan jobbe for å nå følgende mål for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Hvis du allerede har kardiovaskulær sykdom, kan du følge disse retningslinjene for å forhindre progresjon.

Slutt å røyke

Røyking er den mest forebyggbare risikofaktoren for hjerte- og karsykdommer og hjerneslag. Røykere (inkludert sigarett-, pipe- og sigarrøykere) har mer enn dobbelt så stor risiko for hjerteinfarkt enn ikke-røykere. Røyking er også den største risikofaktoren for plutselig hjertedød. Selv en til to sigaretter om dagen øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og andre kardiovaskulære forhold. Ikke-røykere som utsettes for konstant røyk har også økt risiko.

• Mål:
  • Eliminer bruken av alle tobakksprodukter. Hold deg unna andres røyk.

Senk totalt kolesterol, LDL (dårlig) kolesterol og triglyseridnivåer

For høye lipider (fettstoffer inkludert kolesterol og triglyserider), spesielt i form av LDL-kolesterol, forårsaker oppbygging av fettavleiringer i arteriene dine, reduserer eller blokkerer strømmen av blod og oksygen til hjertet ditt. Det er en kraftig økning i risikoen for hjerte- og karsykdommer når det totale kolesterolnivået er 240 mg/dl og over.

• Mål:
  • Totalt kolesterol mindre enn 200 mg/dl.
  • LDL-kolesterol bør være mindre enn 70 mg/dl for de med hjerte- eller blodåresykdom.
  • LDL bør være mindre enn 100 mg/dl for de som har høy risiko for hjerte- og karsykdommer, for eksempel noen pasienter med diabetes eller de som har flere risikofaktorer for hjertesykdom.
  • For alle andre bør LDL-kolesterol være mindre enn 130 mg/dl.
  • Triglyserider mindre enn 150 mg/dl.

For de fleste pasienter anbefales det å få sjekket kolesterolnivået så tidlig som 20 år. Kolesterolprofilen inkluderer en evaluering av fastende totalkolesterol, HDL, LDL og triglyseridnivåer. Helsepersonell kan fortelle deg hvor ofte du skal få testet kolesterolet ditt.

Øk HDL (gode) kolesterolet ditt

HDL-kolesterol tar LDL (dårlig) kolesterol bort fra arteriene og tilbake til leveren hvor det kan sendes ut av kroppen. Høye nivåer av HDL ser ut til å beskytte mot hjerte- og karsykdommer.

Lav HDL: mindre enn 40 mg/dl

• Mål:
  • Mer enn 55 mg/dl for kvinner, mer enn 45 mg/dl for menn; jo høyere HDL-nivå, jo bedre.

Senk høyt blodtrykk

Blodtrykk er en måling av trykket eller kraften inne i arteriene med hvert hjerteslag. Høyt blodtrykk øker arbeidsbelastningen til hjertet og nyrene, og øker risikoen for hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og nyresykdom. Høyt blodtrykk er den største risikofaktoren for hjerneslag.

• Mål:
  • Det ideelle blodtrykket er mindre enn 120/80. For pasienter med diabetes og etablert hjerte- og karsykdom bør blodtrykket være mindre enn 130/85.
  • Kontroller blodtrykket gjennom diett (diett med lavt saltinnhold), trening, vektkontroll og om nødvendig medisiner.
  • Begrens også alkohol, da det kan øke blodtrykket.

Kontroller diabetes

Diabetes oppstår når kroppen ikke er i stand til å produsere insulin eller bruke insulinet den har. Dette resulterer i forhøyede blodsukkernivåer. Personer med diabetes (spesielt kvinner) har høyere risiko for hjerte- og karsykdommer fordi diabetes øker andre risikofaktorer, som høyt kolesterol, LDL og triglyserider; lavere HDL; og høyt blodtrykk. Å holde diabetes under kontroll er viktig for å redusere risikoen.

• Mål:
  • Hemoglobin A1c-test mindre enn 6,5 hvis du har diabetes.
  • Hemoglobin A1c mindre enn 5,7 hvis du ikke har diabetes.
  • Følg opp med legen din med jevne mellomrom.

Oppretthold en sunn kroppsvekt

Jo mer du veier, jo hardere må hjertet ditt jobbe for å gi kroppen næringsstoffer. Forskning har vist at overvekt bidrar til utbruddet av diabetes og hjerte- og karsykdommer. Overvekt øker også blodkolesterol, triglyserider og blodtrykk, senker HDL-kolesterol og øker risikoen for diabetes.

Hvordan en persons vekt er fordelt er også viktig. Personer som bærer vekten i midten har større risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, sammenlignet med personer som bærer vekten i armer og ben. Midjemål er en måte å bestemme fettfordelingen på. For menn bør midjeomkretsen være mindre enn 40 tommer. For kvinner bør midjeomkretsen være mindre enn 35 tommer.

Vekt bestemmes best ved å beregne Body Mass Index (BMI). BMI er et tall som beregnes ut fra din høyde og vekt. Leger bruker ofte BMI som en objektiv indikator på om en person er overvektig, undervektig eller har en sunn vekt, og det anbefales av National Institutes of Health for dette formålet.

For å beregne BMI, del vekten i kilogram (kg) med høyden i meter i kvadrat. Metriske konverteringer er: pund delt på 2,2 = kg; tommer multiplisert med 0,0254 = meter.

For eksempel har en kvinne som veier 140 pund og er 5 fot, 6 tommer høy en BMI på 23.

140 lbs delt på 2,2 = 64 kg
5’6″ = 66″ x 0,0254 = 1,68
1,682 = 2,82
64 delt på 2,82 = 22,69

Helsepersonell kan hjelpe deg med å beregne BMI.

• Mål:
  • En normal BMI varierer fra 18,5 til 24,9 kg/m². Overvekt er definert som å ha en BMI høyere enn 25. En BMI høyere enn 30 anses som overvektig.
  • For menn bør midjemålet være mindre enn 40 tommer.
  • For kvinner bør midjemålet være mindre enn 35 tommer.
  • Oppnå og opprettholde en sunn vekt. Et diett- og treningsprogram vil hjelpe deg å nå målvekten din.

Trening

Hjertet er som alle andre muskler – det trenger en treningsøkt for å holde seg sterkt og sunt. Trening bidrar til å forbedre hvor godt hjertet pumper blod gjennom kroppen din. Aktivitet og trening bidrar også til å redusere så mange andre risikofaktorer: Du kan senke blodtrykket, senke høyt kolesterol, redusere stress, oppnå og opprettholde en sunn kroppsvekt, hjelpe deg selv å slutte å røyke og forbedre blodsukkernivået.

• Mål:
  • Moderat trening 30 minutter om dagen, de fleste dager. Kraftigere aktiviteter er forbundet med flere fordeler. Trening bør være aerobic, involvere de store muskelgruppene. Aerobic aktiviteter inkluderer rask gange, sykling, svømming, hoppe tau og jogging.
  • Hvis turgåing er din foretrukne trening, bruk skrittellermålet på 10 000 skritt om dagen.
  • Rådfør deg med legen din før du starter et treningsprogram.

Følg et hjertesunt kosthold

Det gamle ordtaket «Du er hva du spiser,» kan være sannere enn noen gang – spesielt når det kommer til hjerte- og karsykdommer. Fire risikofaktorer er relatert til kosthold: høyt blodtrykk, høyt kolesterol i blodet, diabetes og fedme.

• Mål:
  • Spis mat med lavt innhold av natrium, mettet fett, kolesterol, transfett (delvis hydrogenert fett) og raffinert sukker.
  • Omega-3 fettsyrer er gode fettstoffer og kommer fra tunfisk, laks, linfrø, mandler og valnøtter.
  • Mono-umettet fett er også foretrukket og finnes i olivenolje, raps og peanøttoljer.
  • Spis også plantebasert mat som frukt og grønnsaker, nøtter og fullkorn.

Medvirkende risikofaktorer

Individuell respons på stress:

Selv om stress ikke anses som en tradisjonell risikofaktor, har noen forskere notert en sammenheng mellom risiko for hjerte- og karsykdommer og stress i en persons liv, deres helseatferd og sosioøkonomiske status. Stress kan påvirke etablerte risikofaktorer.

Lær å håndtere stress ved å praktisere avspenningsteknikker, lære å administrere tiden din, sette realistiske mål og prøve noen nye avslappingsteknikker som guidede bilder, massasje, Tai Chi, meditasjon eller yoga.

Drikker for mye alkohol:

Å drikke for mye alkohol kan føre til økt blodtrykk, hjertesvikt og hjerneslag. Det er også knyttet til høye triglyserider, uregelmessig hjerterytme, fedme og kreft. Forskning har vist at de som drikker én drink per dag (4 oz. vin, 12 oz. øl eller 1-1/2 oz. 80-proof brennevin) kan ha mindre risiko. American Heart Association anbefaler imidlertid ikke at ikke-drikkere begynner å bruke alkohol eller at de som drikker øker mengden de drikker.

Hvis du har en familiehistorie med kardiovaskulær sykdom eller høyt kolesterol, er det enda viktigere å redusere de andre risikofaktorene dine. Få kolesterolnivået testet hvert år. Kjenn tallene dine, inkludert blodtrykk, BMI, midjeomkrets og hemoglobin A1c. Sørg for at du følger opp med helsepersonell hvert år for en sjekk.

Denne informasjonen er gitt av Cleveland Clinic og er ikke ment å erstatte medisinske råd fra legen din eller helsepersonell. Ta kontakt med helsepersonell for råd om en spesifikk medisinsk tilstand.