Førstehjelp ved anfall

Hvordan kan jeg ivareta min sikkerhet hvis jeg får et anfall?

• Ha alltid med legelegitimasjon. Hvis en nødsituasjon oppstår, kan den medisinske informasjonen din hjelpe menneskene rundt deg med å opprettholde sikkerheten din og gi riktig behandling.
• Sørg for at familie, venner og medarbeidere vet hva du skal gjøre hvis du får et anfall. Se nedenfor for generelle instruksjoner.
• Hvis du har aktive anfall, unngå potensielle farer som høye steder eller flytting av maskiner hjemme, på skolen eller på jobben. Selv om det er mindre risiko hvis anfallene dine er under kontroll, bør oppmerksomheten din fokuseres på de spesifikke risikoene ved din egen jobb, for eksempel klipping eller arbeid rundt gårdsmaskiner, frityrkoker/varmt fett, etc.
• Det er viktig for deg å være aktiv, men utføre sport og andre aktiviteter med forsiktighet. Unngå potensielt farlige aktiviteter, som bading, svømming, gymnastikk eller fjellklatring uten noen i nærheten. Ha med deg en annen person som kjenner din anfallsrisiko og er opplært i livreddende teknikker. Aktiviteter som baseball, sykling, kanopadling, ridning eller hockey kan gjøres tryggere ved å bruke hjelmer og/eller redningsvester og ha en annen person med deg.
• Hvis du får foreskrevet antiepileptisk medisin, må du ikke plutselig slutte å ta det eller endre dosen uten å konsultere legen din. Hvilken type krampestillende medisin du får foreskrevet avhenger av hvilken type epilepsi du har, og dosen foreskrives spesielt til deg i henhold til vekt, alder, kjønn og andre faktorer.
• Vær oppmerksom på risikoen for mulige legemiddelinteraksjoner mellom dine antikonvulsive medisiner og andre medisiner du kan ta, inkludert reseptfrie legemidler. Ring alltid legen din eller apoteket hvis du ikke er sikker på hvilke interaksjoner som kan oppstå før du tar noen medisin.
• Unngå alkohol, da det kan forstyrre effekten av medisinen din.

Hva bør jeg gjøre for en person som har et anfall?

• Løsne klær rundt personens hals.
• Ikke prøv å holde personen nede eller holde ham eller henne tilbake. Dette kan føre til skade. Ikke stikk noen gjenstander inn i personens munn. Dette kan også forårsake skade.
• Forsikre tilskuere som kan få panikk og be dem gi personen rom.
• Fjern skarpe gjenstander (briller, møbler og andre gjenstander) rundt personen for å forhindre skade.
• Plasser personen på siden eller i en delvis utsatt stilling for å opprettholde åpne luftveier og forhindre at personen inhalerer sekret.
• Etter mange anfall kan det oppstå forvirring i en periode, og personen bør ikke stå alene.
• I mange tilfeller, spesielt hvis personen er kjent for å ha epilepsi, er det ikke nødvendig å ringe ambulanse. Hvis anfallet varer lenger enn fem minutter, hvis et nytt anfall begynner like etter det første, eller hvis personen ikke kan vekkes etter at bevegelsene har stoppet, ring ambulanse. Hvis du er bekymret for at noe annet kan være galt, eller hvis personen har hjertesykdom eller diabetes, kontakt lege umiddelbart.

Hva du skal gjøre hvis barnet ditt har et anfall

Generalisert tonisk-klonisk eller Grand Mal (tap av bevissthet)

• Flytt barnet vekk fra harde, skarpe eller varme gjenstander. Legg noe mykt under barnets hode. Snu barnet på den ene siden for å holde luftveiene fri.
• Ikke putt noe i barnets munn eller gi væske eller medisiner under eller rett etter anfallet.
• Ikke prøv å holde barnets tunge, det kan ikke svelges.
• Ikke begrens bevegelsen.
• Forsikre barnet ditt når bevisstheten kommer tilbake.
• Vanligvis er det ikke nødvendig å ringe ambulanse hvis det er kjent at barnet har epilepsi, og anfallet slutter etter et minutt eller to.
• Tilkall nødhjelp dersom dette er barnets første anfall av ukjent årsak; hvis flere anfall oppstår; hvis anfallet varer lenger enn fem minutter; eller hvis barnet virker sykt, skadet eller ikke reagerer.

Fravær eller Petit Mal (tap av bevissthet)

• Observer barnet nøye. Forsikre barnet om det er redd eller forvirret.
• Prøv å telle og ta opp episoder.

Delvis anfall (ingen tap av bevissthet)

• Observer barnet nøye. Forsikre barnet om det er redd eller forvirret.
• Hvis anfallet blir en kramper eller et generalisert anfall, følg instruksjonene som er angitt ovenfor.

Delvise anfall (tap av bevissthet)

• Snakk rolig til barnet og andre barn rundt ham eller henne.
• Hvis barnet går, før det forsiktig til et trygt sted.
• Hold deg nær til anfallet er over og barnet er fullstendig klar over hvor det er og kan reagere normalt når det snakkes til.
• Hvis personen ikke er samarbeidsvillig, ikke bruk makt for å holde ham eller henne tilbake, da det kan gjøre personen mer motstandsdyktig.

Myokloniske anfall (tap av bevissthet)

• Snakk rolig til barnet og andre barn rundt ham eller henne.
• Hvis barnet går, før det forsiktig til et trygt sted.
• Hold deg nær til anfallet er over og barnet er fullstendig klar over hvor det er og kan reagere normalt når det snakkes til.
• Hvis anfallet er en første forekomst, anbefales en medisinsk sjekk.

Myokloniske rykk (ingen tap av bevissthet)

• Forsikre barnet og sjekk om han eller hun ble skadet av fallet.
• Hvis anfallet er en første forekomst, anbefales en medisinsk sjekk.

Atonic

• Trøst barnet hvis han eller hun er skadet.
• En legesjekk anbefales.
• Diskuter skadeforebygging med legen din. Noen ganger er en hjelm nyttig.

Infantile spasmer

• Se etter klynger av angrep.
• Trøst barnet når anfallene oppstår.
• Umiddelbar legehjelp er nødvendig.